Lundefugl sulter på grunn av klimaendringene. Foto: G. Systad.

Klimaendringer får store konsekvenser for norsk natur

Klimaendringene som ventes framover kan føre til store endringer i norsk natur og naturmangfold de neste hundre årene. Arter i alle hovedøkosystemene vil bli påvirket. Det viser en ny rapport som sammenstiller kunnskap om konsekvensene av klimaendringer for arter og natur på land, i hav og ferskvann.

Klimaendringer og truede arter

I norsk rødliste for arter 2015 er klimaendringer angitt som negativ påvirkningsfaktor for 87 av de 2355 truede artene i Norge. Dette er en økning fra 61 arter i 2010.

  • Av disse 87 artene er 43 knyttet til fjellet.
  • En del truede arter er varmekjære og vil få bedre vilkår med klimaendringene.
  • Det er generelt liten kunnskap om effektene av klimaendringer på rødlisteartene.
  • Vurderingsperioden er for mange arter for kort (10 år) til at klimaendringer fører til rødlisting.
  • Effekten av klimaendringer kan derfor være underestimert.

Kilde: Artsdatabanken.

- For et par år siden fortalte FNs klimapanel oss at klimaendringene allerede er en stor trussel mot naturmangfoldet, og verden vil oppleve at mange arter vil dø ut utover i dette århundret. Polare økosystem er spesielt sårbare. Det gir grunn til bekymring. Vi har bestilt denne rapporten for å se hvordan det står til i Norge, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet.

Rapporten er laget av Norsk institutt for naturforskning (NINA) sammen med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag av Miljødirektoratet. 

Arter og naturtyper kan utryddes

Også de norske studiene viser at arter og naturtyper i et kaldt klima er spesielt sårbare for klimaendringene. Det vil si arter og naturtyper i Arktis og i fjellet.

Rapporten viser at palsmyrene på fastlands-Norge kan forsvinne helt de neste hundre årene, og vi kan få irreversible endringer av andre naturtyper i fjellet. For eksempel kan de av lavrike rabbene og lavheiene på Finnmarksvidda endres slik at de ikke lenger kan bidra med viktig lavbeite for tamrein der om vinteren.

Villrein, er allerede sårbar blant annet på grunn av fragmentering og nedbygging av leveområdene i fjellet. Klimaendringer og gjengroing gjør at villrein får en ytterligere reduksjon av leveområdene sine.

Andre fjellarter som er utsatt for gjengroing er fjellrev, jerv og fjellrype.

I Arktis er mange arter sårbare. Dette gjelder kanskje spesielt isavhengige arter som isbjørn, ringsel og klappmyss, men klimaendringer er trolig også den største trusselen mot artsmangfold på land.

Men det er ikke bare fjellet og Arktis som er utsatt. I de marine systemene mener man generelt at oppvarming og havforsuring er på vei til å endre livsbetingelsene fundamentalt, og i ferskvann er mange av våre fiskearter avhengig av kaldt vann og kan få store problemer i fremtiden.

- Rapporten fra NINA bekrefter at vi kan stå foran store endringer i naturen, endringer som også har konsekvenser for oss. Hvor dramatiske virkningene av klimaendringer blir, for natur og samfunn, er avhengig av utviklingen i verdens klimagassutslipp, sier Ellen Hambro. 

Lundefuglen på Røst sulter

I følge Naturindeks for Norge 2015 er klimaendringer sammen med høsting de to faktorene som synes å ha størst påvirkning på tilstanden i norske marine systemer.

Men klimaendringer påvirker marine arter ulikt, og samtidig kan endringer for en art ha store ringvirkninger på andre arter.

Lundefuglen er et eksempel der vi ser slike ringvirkninger. I åtte år har lundene på Røst forlatt egg eller unger, slik at ingen lundeunger overlever. Forklaringen synes å være mangel på mat.

Varmere vann gir nemlig makrellen bedre levekår, og den brer seg til nye områder. Makrellen spiser store mengder sild, og sildeyngel er hoveddietten til lundeungene. Lundene finner ikke annen mat, derfor sulter ungene.

Lunden er på rødlisten i kategorien sårbar. Generelt er virkninger av klimaendringer på truete arter sannsynligvis underestimert. 

Brunere ferskvann, og mer giftig?

Økt nedbør bidrar blant annet til at mer jord og dødt plantemateriale blir tilført ferskvannssystemene våre. Det gjør vannet brunt. Dette øker absorbsjon av lys, og fører til høyere temperaturer i vannet.

Varmere vann løser mindre oksygen som igjen kan føre til problemer for fisk som er avhengig av høy oksygentilgang.

Brunt vann hindrer også deler av sollyset, som plankton trenger til fotosyntesen, å trenge nedover i vannet.

I tillegg kan mer nedbør føre til økt avrenning av næringsstoffer. Det kan være fordelaktig for fiskeproduksjon, inntil overgjødsling, tilgroing og oksygenmangel isteden blir et problem. 

Med jord og plantematerialer kan også mer miljøgifter bli spredt til ferskvann. Blant annet er det målt økte kvikksølv-nivåer i ferskvann i Norden.

Men høyere sommertemperaturer øker samtidig nedbrytningen av organiske miljøgifter, derfor er den samlete effekten usikker. 

Konsekvenser for oss

Velfungerende økosystemer på land og i havet er nødvendig for at vi skal kunne produsere mat og høste fra naturen. Endringer i økosystemene vil kunne få stor betydning for mennesker og samfunn.

Et varmere og våtere klima kan forringe kvaliteten på drikkevann og badevann. 

I fiskevann vil varmekjære arter som mort og ørekyt fortrenge laks, ørret og røye.  

Fiske etter røye kan bli vanskeligere i Sør-Norge i fremtiden. Her fra Stabbursdalen. Foto: © Ole Jakob Vorraa / NN / Samfoto 

I havet vil forflytning av arter, og tilsig av nye få betydning for fiskeriene.

Økt utbredelse av skog kan være positivt for skogbrukere og bidra til økt lagring av CO2.

Samtidig vil trolig flere skadedyr skape nye problemer for jord- og skogbruket. Kanskje er det andre treslag enn i dag som må plantes for å tilpasses klimaet om 50-100 år.

Gjengroing av åpne landskap vil ha betydning for våre friluftsopplevelser. Endringer i utbredelse av vilt, og når på året de føder unger, vil ha betydning for når og hvor man kan jakte.

-Regjeringen har vært opptatt av hva slags betydning naturen har for oss i den nye stortingsmeldingen om naturmangfold «Natur for livet». Det er viktig for oss å forvalte naturen slik at den fortsetter å levere de tjenestene vi er så avhengige av, sier Ellen Hambro.

Komplekse systemer

Rapporten fastslår at konsekvensene av klimaendringene blir større med økte klimagassutslipp, men det er usikkerhet knyttet til de totale virkningene.

Det skyldes kompleksiteten i økosystemene, at ulike arter reagerer ulikt på endringer, indirekte effekter, samspillet mellom arter, arters evne til å tilpasse seg i løpet av livet eller gjennom generasjoner, og at klimaendringer virker sammen med andre påvirkningsfaktorer.

-Selv om det er ikke er lett å fastslå konkret hvilke virkninger klimaendringene vil få på alle arter så er det en helt tydelig tendens som viser sterkt økende påvirkning av klimaendringer og risiko for naturmangfoldet, sier Ellen Hambro.

Naturmangfoldet er utsatt for press fra mange kanter, slik som nedbygging av arealer, forurensning, i tillegg til klimaendringer.

Det er summen av alle påvirkningsfaktorer som er avgjørende for naturmangfoldet, og i arbeidet med naturforvaltning, klimatilpasning og utslippsreduksjoner er det viktig å vurdere den samlede belastningen økosystemer utsettes for. 

Relaterte lenker

KONTAKT

seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum
seksjon for klimakunnskap og klimatilpasning
telefon: 922 11 745

seniorrådgiver Linda Dalen
seksjon for klimakunnskap og klimatilpasning,
telefon: 930 14 020 

Tema