Klimasats-støtte til kommuner over hele landet

Over hele landet er kommunene i gang med klimatiltak. Kommuner kjøper inn elbiler, elvarebiler og elbusser, stiller klimakrav når varer og tjenester skal kjøpes inn, gjør klimavurderinger tidlig i planlegging av ulike prosjekter og får egne ansatte og innbyggere over på elsykler.

Kommunene har mobilisert

Klimasats ble opprettet i 2016. Fram til 2018 fikk Miljødirektoratet 300-350 søknader hvert år. I 2019 fikk vi 574 søknader totalt, inkludert søknader fra 47 kommuner som ikke har søkt tidligere.

Vi har innvilget støtte til rundt 360 prosjekter, fordelt på over 150 kommuner og fylkeskommuner. Noen få søknader venter på å bli avgjort.

– Klimasats-prosjektene gir utslippskutt på kort og lang sikt, renere luft, innovasjon og økt etterspørsel etter klimavennlige produkter og tjenester. Dette ser kommunene, som har mobilisert skikkelig i år, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Flere små kommuner får støtte

Over halvparten av landets kommuner er små, med under 5000 innbyggere. Årets Klimasats-søknader og tildelinger viser at stadig flere av disse vil gjennomføre klimatiltak.

– Vi må ha med både små og store kommuner i hele landet for nå klimamålene. Større byer har gått i front i en del år, men nå ser vi også stadig flere spennende og gode eksempler på klimaarbeid ute på bygda og i de små og mellomstore kommunene, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Utløser tiltak for en halv milliard

For 2019 satte regjeringen av 200 millioner kroner til Klimasats i statsbudsjettet. I tillegg deler vi ut rundt 40 millioner kroner som er frigjort fra tildelinger i 2016-2018, der prosjektene er blitt rimeligere enn budsjettert.

Kommunene må bidra med egenandel i alle prosjekter, slik at Klimasats-støtten for 2019 kan utløse tiltak for rundt det dobbelte.

­– Kommunene forteller oss at Klimasats gjør det lettere å få satt klimatiltak på dagsorden lokalt og få gjennomført dem, sier Ellen Hambro.

Kommunene ser også fordelene med å samarbeide med hverandre. To av tre kommuner har fått støtte til å delta i klimanettverk med andre kommuner og fylkeskommuner.

Alle må bidra

Siden Klimasats ble etablert av regjeringen i 2016, har kommunene fått rundt 600 millioner kroner til lokale klimatiltak.

– Med Klimasats støtter vi mange lokale initiativer. For å bremse klimaendringene er vi avhengige av at alle bidrar – staten, næringslivet, og ikke minst kommunene. Klimasats gir mange eksempler på gode miljøtiltak som andre kan lære av. Framover må det gjøres enda mer i norske kommuner for å få ned utslippene av klimagasser, blant annet med grønne innkjøp og mer miljøvennlig transport, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Klima tidlig inn i planer

Før søknadsfristen for årets tildeling, oppfordret vi kommunene til å søke støtte om å kartlegge klimatiltak i planleggingsfasen for bygg- og anleggsprosjekter. Den oppfordringen har mange fulgt.

Vi har fått over 60 søknader fra kommuner som skal lete med lys og lykte etter grep som kan redusere utslipp fra byggeplassen, materialvalg og energiløsninger, og ved gjenbruk av materialer.

– Med tidlig og god kartlegging kan kommunene identifisere de mest treffsikre og kostnadseffektive klimatiltakene, sier Ellen Hambro.

Alle bør stille klimakrav i innkjøp

Vi har også oppfordret kommunene til å stille klimakrav i anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 500 milliarder kroner årlig. Ambisiøse klimakrav i anskaffelser vil både kutte utslipp og bidra til utvikling av klimavennlige produkter og tjenester.

I år fikk vi søknader for til sammen 16 millioner kroner fra kommuner som ønsker å jobbe systematisk med grønne innkjøp. I tillegg søkte mange om støtte til merkostnader ved å kjøpe klimavennlige alternativer.

Klimaledelse og enkle tiltak

Mange Klimasats-tiltak er nyskapende og bidrar til å utvikle både teknologi og metoder. Men det er ikke nødvendig at alle kommuner legger listen så høyt.

– Start med å få oversikt over utslippene. Så kan kommunen sette konkrete mål, plassere ansvaret i ledelsen og lage en handlingsplan, som med fordel kobles til økonomiplan og rapportering, sier Ellen Hambro.

Kommuner skal ha klimaplan

I 2018 ble statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning revidert. De sier at alle kommuner skal ha en plan for klimaarbeidet og bør ha ambisiøse mål for utslippsreduksjoner.

De fleste kommuner laget sine første planer for snart 10 år siden, og mange er i gang med å revidere dem nå.

Søk støtte til klimavennlige hurtigbåter

I årets reviderte statsbudsjett er det foreslått avsatt 25 millioner kroner til fylkeskommuner for å komme i gang anskaffelse av klimavennlige hurtigbåter. Miljødirektoratet er i ferd med å lage tildelingskriterier for dette, og forventer utlysning av pengene i høst.