I 2016 starter arbeidet med tiltak for å bedre vannmiljøet i hele landet. Bildet viser skjøtsel i Tangendammen dyrefredningsområde i Porsgrunn i Telemark. Foto: Sigve Reiso/Naturarkivet.

Dugnad for vannet

Nå forberedes tidenes nasjonale dugnad for bedre vannmiljø i Norge. 29 vannområder har «tjuvstartet» og gjennomfører allerede miljøtiltak for å gi oss renere vann og mer liv i vannet. Resultatene er gode halvveis ut i pilotfasen. Om tre år følger resten av landet etter. 

Fakta

29 vannområder er i gang med tiltak for å forbedre miljøtilstanden i utvalgte vannressurser.

De 29 deltar i en pilotfase før hele landet følger etter i 2016.

Mange tiltak har kommet i gang som planlagt i pilotfasen, ifølge en oversikt Miljødirektoratet har hentet inn.

Miljødirektoratet koordinerer gjennomføringen av vannforskriften som er basert på EUs vanndirektiv.

Miljøverndepartementet rapporterer gjennomføringen av vanndirektivet til EFTAs overvåkingsorgan ESA. 

Miljødirektoratet er fra 1. juli 2013 en sammenslåing av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Pilotfasen ble innledet med at Norge i 2009 utarbeidet frivillige vannforvaltningsplaner for 29 utvalgte vannområder. Nesten 1700 miljøtiltak ble foreslått gjennomført i årene 2010-2015, for å beskytte, forbedre og restaurere vannmiljøet.

Godt i gang

Midtveis i arbeidet har Miljødirektoratet innhentet informasjon fra landets 11 vannregioner om hvordan det går med tiltakene.

– Så langt er nesten to tredeler av de foreslåtte tiltakene enten allerede gjennomført, pågår eller er besluttet gjennomført. Det er gledelig å se at vi allerede er kommet så godt i gang, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet..

Miljøverndepartementet har nylig rapportert resultatene til ESA for å vise at Norge er godt i gang med arbeidet, og slik at Norge kan delta i erfaringsutvekslingen med EU-landene som ligger en fase foran oss i arbeidet.

Arbeidet følger av EUs vanndirektiv. 

Viktige erfaringer

De fleste miljøtiltakene er knyttet til vannforurensing og til fysiske inngrep i vassdrag og kystvann. Målet er å sikre både rent vann og gode forhold for livet i vannet, i både ferskvann og kystvann. Selve miljøtiltakene gjennomføres av de ulike sektorene som har ansvar for de ulike påvirkningene.

I tillegg til miljøforbedringer, har den første runden med miljøtiltak bidratt med kunnskap og erfaring som vil danne grunnlaget når for det videre arbeidet med forbedringer av vannmiljøet i hele landet fra 2016 til 2021.

Felles planer

Det er en stor utfordring å få mange ulike sektorer til å jobbe sammen for å lage og gjennomføre felles planer for bedre vannmiljø. Samspill på tvers av sektorene, kommunene og fylkene er nødvendig. Slik kan man få fram planer som ser sammenhengene mellom ulike brukere av vannet og hva som påvirker vannet, og finner de mest fornuftige felles tiltakene for renere vann og mer levende vannmiljø.    

En viktig del av læringen har vært at om lag en fjerdedel av miljøtiltakene som ble foreslått i 2009 har vist seg å være uaktuelle. Noen fordi vannmiljøet var bedre enn antatt, andre fordi tiltakene har vist seg å ikke være gjennomførbare. Av de gjenværende aktuelle tiltakene er hele 64 % enten gjennomført, pågår eller besluttet gjennomført.

– Pilotfasen viser at vi kan lykkes med et ambisiøst miljøprosjekt som er avhengige av at mange parter trekker i samme retning. Det gjør meg optimistisk med tanke på veien videre, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Ønsker bedre beslutningsgrunnlag

En annen viktig lærdom fra pilotfasen er at vi fremdeles trenger bedre kunnskap om miljøtilstanden i vannet vårt som grunnlag for mer treffsikre miljøtiltak. Vi må både følge mer med på hvordan det står til i vannet, og hvordan miljøtiltakene virker.

– Selv om det vil koste en del å overvåke vannmiljøet bedre, vil det være lønnsomt for samfunnet å få riktige miljøtiltak på rett sted og til rett tid, sier Ellen Hambro.

Særlig viktig er det å fange opp nye miljøproblemer tidlig slik at de kan stanses. Da slipper samfunnet store regninger for opprydding og reparasjon i ettertid.

– Den oppryddingen som nå blir gjort i forurensede sedimenter viser hvor kostbart det er å bli sittende med «gamle synder» som ikke ble oppdaget i tide, sier miljødirektøren.

Status for gjennomføring av tiltak

Diagrammet viser status for alle 1195 tiltak som er aktuelle og definerte i pilotfasen av arbeidet (tiltak som er vurdert som uaktuelle og udefinerte er fjernet). Diagrammet er basert på informasjon rapportert fra Vannregionene 2012. Illustrasjon: Miljødirektoratet.

Antall tiltak og status etter påvirkningstype

Antall tiltak og status for tiltakene fordelt på ulike påvirkningstyper. Diagrammet er basert på informasjon rapportert fra Vannregionene 2012 og omfatter alle 1195 tiltak som er aktuelle og definerte. Illustrasjon: Miljødirektoratet.

Relaterte lenker

Kontakt

Øyvind Walsø
seksjonsleder
telefon: 909 55 027

Anders Iversen
seniorrådgiver
telefon: 920 45 758

Tema