Best egnet: Gran er det treslaget som tar opp mest CO2 og er mest verdifullt for skogbruket. Foto: Tor Myking, Norsk institutt for skog- og landskap.

Skogplanting som klimatiltak

Skogplanting på nye arealer øker opptaket av klimagasser. Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap anbefaler arealer som egner seg for planting ut fra hensyn til klimaet, naturmangfold, andre miljøverdier og næring. Vi foreslår miljøkriterier som må innfris for at planting av skog skal være et godt klimatiltak. Rapporten er innspill til regjeringenes nye strategi for skogplanting.

Skogen tar opp og lagrer klimagassen CO2. I 2011 var nettoopptaket av CO2 i norske skoger hele 32 millioner tonn.

− Opptaket av CO2 i norske skoger tilsvarer i dag over 60 prosent av de nasjonale klimagassutslippene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

I klimameldingen som ble lagt fram i fjor, varslet regjeringen en strategi for planting av skog som klimatiltak. Ved Stortingets behandling av klimameldingen, ble det enighet om at skogen bør bidra til å ta opp en større andel av klimagassutslippene i Norge.

Velge riktig areal

Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog- og landskap gir nå innspill til strategien gjennom rapporten "Planting av skog på nye arealer som klimatiltak". Rapporten er laget på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Vi har laget en oppskrift på hvordan og hvor planting av skog bør gjøres. Areal hvor planting er positivt eller akseptabelt både av hensyn til klima, naturmangfoldet, andre miljøverdier og skognæringen, bør prioriteres, sier Ellen Hambro.

Miljøkriterier

Forslag til miljøkriterier

1. Vurdere om det er delområder i det arealet det søkes om å plante på der eksisterende lov- og regelverk tilsier at det normalt ikke er tillatt med planting, jamfør kapittel 7.2.1.
2. Vurdere om det forekommer naturtyper og kulturlandskap med høy verdi i på arealet.
3. Vurdere risiko for om planting av skog på ett område påvirker miljøverdier, nevnt over, utenfor planteområdet.  
4. Vurdere arealets landskapsmessig verdi, og betydning for et aktivt friluftsliv og opplevelser.
5. Vurdere mulig tilpasning eller avbøtende tiltak, der det er nødvendig for å unngå vesentlig konflikt med miljøverdier.
6. Vurdere betydning av mål og prinsipper i naturmangfoldloven kapittel II.

De tre etatene anbefaler seks miljøkriterier som bør ligge til grunn hvis staten skal gi tilskudd til å plante skog på nye arealer.

− Miljøkriteriene skal sikre at vi velger riktige arealer for å redusere klimagassutslipp uten at det fører til uakseptable effekter på naturmangfold og andre miljøverdier, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Egnet areal

Rapporten peker på hvilke nye arealer som egner seg for planting av skog. Klimaeffekten blir størst ved å plante på arealer som har lite biomasse i dag, det vil si arealer som er åpne, eller i ferd med å gro igjen. Arealer med høy bonitet, det vil si stor evne til å produsere trevirke, bør prioriteres høyest.

Arealene må i tillegg ha god tilgjengelighet for at de skal være interessante å plante for grunneier. Tidligere jordbruksmark oppfyller ofte disse kriteriene.

– Planting på slike gjengroingsarealer vil som oftest være akseptabelt for naturmangfold dersom det er arealer som er sterkt påvirket av mennesker. Kunstmark er et eksempel på slike områder, sier Ellen Hambro.

Gran gir størst opptak av CO2 og er i tillegg mest verdifull for skogbruket, men andre treslag kan også være aktuelle.

Arealomfang

Etatsgruppen mener at det vil være mulig å plante minst 50 000 dekar med skog årlig de neste 20 årene, med akseptable effekter for naturmangfold og andre miljøverdier.

Dette er på linje med det laveste ambisjonsnivået i eksemplene i Klimakur som vurderte tiltak og virkemidler for å oppfylle Norges klimamål. Jo større areal en ønsker å plante til, jo større behov for avveining mellom de ulike hensynene må forventes.

Nye virkemidler

Det er flere forhold som gjør at planting av skog som klimatiltak ikke kommer av seg selv. Det krever offentlig finansiering og organisering lokalt.

Offentlig tilskudd til skogplanting og garantier om avsetning av plantene til planteprodusentene, er eksempler på økonomiske virkemidler som trekkes fram i rapporten. I tillegg er det behov for styrket kompetanse/bemanning og planlegging lokalt.

Kostnader

Det vil ta tid å iverksette skogplanting. Etatsgruppen mener man trenger en periode på tre år for å planlegge tiltaket, blant annet for å identifisere egnede områder for planting lokalt og regionalt, og for at planteskolene skal få produsert skogplanter.

Det er antatt at kostnadene for planting av 50 000 dekar skog årlig i en 20-årsperiode samlet vil koste om lag 100 millioner kroner i året.

De tre etatene har ikke gjort vurderinger av tiltakets kostnadseffektivitet. Klimakur som lå til grunn for klimameldingen og dette oppdraget, beskrev skogplanting som et rimelig tiltak sammenlignet med andre klimatiltak, med en tiltakskostnad på 50 kroner per tonn CO2, inkludert plantekostnaden.

I den nye rapporten "Planting av skog på nye arealer som klimatiltak" viser vi også til kostnader relatert til rydding og klargjøring av arealene for treslagsskifte, samt virkemiddelbruken. Det vil gjøre tiltaket noe dyrere. Men vi har fortsatt grunnlag for å anse tiltaket som rimelig.

Relaterte lenker

Kontakt:

  • avdelingsdirektør Audun Rosland, klimaavdelingen
    telefon: 22 57 35 47
  • seniorrådgiver Hege Haugland, seksjon for miljøøkonomi og utslippsregnskap
    telefon: 22 57 35 82

Tema