Får støtte: Finnfjord Smelteverk AS i Finnsnes, er en av bedriftene som får CO2- priskompensasjon. Foto: MAN Diesel & Turbo.

40 bedrifter får CO2-kompensasjon

40 industribedrifter får tilsammen ca. 220 millioner kroner i kompensasjon for økte kraftkostnader som følge av klimakvotesystemet. Støtten kommer fra ordningen med CO2-priskompensasjon som trådte i kraft 1. juli 2013.

− Hensikten med CO2-priskompensasjon er å forhindre at norsk industri flytter produksjonen til land utenfor Europa, med mindre restriktiv klimapolitikk, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet.

Betaler regningen

CO2-priskompensasjon

Ordningen er basert på EU-kommisjonens retningslinjer som åpner for statsstøtte til utvalgte industrisektorer som er ansett for å være særlig utsatt for karbonlekkasje (2012/C 158/04). EFTAs overvåkningsorgan ESA vedtok 20. desember 2012 tilsvarende retningslinjer1 for EØS EFTA-landene (Norge, Island, og Liechtenstein).

Fristen for å søke om støtte for 2013 var 13. november 2013. Miljødirektoratet har nå truffet vedtak om grunnlaget for kompensasjon for 40 bedrifter, og utbetaler kompensasjonen årlig innen 15. april året etter støtteåret.

For støtteårene etter 2013 må virksomheter som ikke tidligere har søkt om kompensasjon og virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning sende søknad til Miljødirektoratet innen 1. mars, året etter støtteåret det søkes kompensasjon for.

Produksjon som helt eller delvis dekkes av langsiktige kraftkontrakter inngått før 2005 og egenkraft gir ikke rett til kompensasjon. Langsiktige kontrakter videresolgt på markedsvilkår etter 1. januar 2005 og produksjon basert på elektrisitet som det etter kontrakt betales spottpris for i støtteåret, gir likevel rett til kompensasjon.

Europeiske kraftverk som produserer strøm fra fossile energikilder, for eksempel kullkraftverk, må kjøpe klimakvoter for sine klimagassutslipp. Denne CO2- kostnaden velter produsentene i stor grad over på kundene.

Selv om norsk strøm som oftest er produsert av fornybar vannkraft øker også strømprisen i Norge. Dette skyldes at Norge er koblet opp mot det europeiske kraftmarkedet. De fleste norske bedriftene som får CO2-priskompensasjon er også omfattet av klimakvotesystemet og må levere kvoter for sine egne utslipp.

CO2-priskompensasjonen ble innført for å bedre konkurransesituasjonen for virksomhetene. Ordningen forvaltes av Miljødirektoratet.

Støtten vil variere

Flere industrisektorer, blant annet produsenter av aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og papir er omfattet av ordningen, som gjelder fram til 2020.

Det årlige støttebeløpet vil variere som følge av kvoteprisen i EUs kvotesystem. I tillegg vil støtten reduseres gradvis frem mot 2020.

Energieffektivisering lønner seg

CO2-priskompensasjonsordningen reduserer ikke insentivene til ytterligere energieffektivisering. Tildeling av støtte baserer seg på historisk energiforbruk og produksjon. Dersom virksomhetene bruker mindre strøm enn tidligere får de ikke redusert støtten. Det vil derfor fortsatt lønne seg å energieffektivisere.

− 220 millioner kroner er mye penger å dele ut og mye støtte å motta for mange virksomheter. Da forventer vi at bedriftene jobber desto mer iherdig med å energieffektivisere, og redusere sine egne utslipp av klimagasser, sier Ellen Hambro.

Variasjoner mellom landene

Det har vært opp til hvert enkelt land i EUs klimakvotesystem å velge om de vil innføre en ordning med kompensasjon for merkostnaden på kraft som følge av kvotesystemet. Hittil har Tyskland, Storbritannia, Nederland og Norge valgt å innføre ordningen, men flere andre land i EU vurderer å gjøre det samme.

Kontakt

Tema