Gjedda er en problemart som har etablert seg på nye lokaliteter. Foto: Eva Thorstad, NINA.

Fremmede fiskeslag fosser fram

Over 380 nye forekomster av fremmede fiskearter er påvist i norske vassdrag utenfor sine naturlige leveområder de siste tre årene, viser ny kartlegging. Spredningen har store konsekvenser, blant annet for biologisk mangfold og områder som brukes til friluftsliv.

Flere av fiskeartene er fremmede i norsk fauna. I tillegg blir problemarter som allerede finnes i begrensede deler av landet flyttet aktivt av sportsfiskere til områder hvor de fortrenger arter som er naturlig utbredt. En problemart er en art som fører til negative endringer i naturtyper, reduksjon i stedegne arter, eller er vert for nye eller økende sykdommer.

Bekkerøye, suter og pukkellaks er eksempler på nye fremmede arter, mens gjedde, ørekyte og sørv er de norske problemartene som har etablert seg på flest nye lokaliteter fordi de er blitt flyttet. Det viser en kartlegging utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Alvorlig miljøkriminalitet

Laks- og innlandsfiskeloven sier klart og tydelig at flytting av fiskeslag er forbudt. Bevisst spredning av fisk er derfor svært alvorlig miljøkriminalitet.

Eksempler på uønskete arter

Norske problemarter:

Gjedde finnes naturlig i den sørøstre delen av landet og i de østre delene av Finnmark. Gjedda spres i all hovedsak med hensikt av sportsfiskere. Gjedde har store negative konsekvenser gjennom å spise og fortrenge andre fiskearter.

Ørekyte tilhører våre østlige ferskvannsfisker og var for ca. 100 år siden stort sett bare å finne i de lavereliggende strøkene på Østlandet og i deler av Nord-Norge. Arten har spredt seg mye de siste 30-40 årene bl.a. fordi den er blitt brukt som levende agn. Ørekyt er en liten stimfisk som spiser tilsvarende næringsdyr som ørreten, noe som fører til at ørreten går kraftig tilbake.

Fremmede arter:

Suter er en karpefisk med naturlig utbredelse i Sør og Mellom-Europa. I Skandinavia forekommer suter bare naturlig i den sørlige delen av Sverige og Finland. Suter ble først introdusert til Aust-Agder tidlig på 1800-tallet og er siden spredt aktivt og passivt på Sørlandet og på Østlandet. Suter kan påvirke produksjonen av stedegne fiskearter ved å danne tette bestander. Suter graver i sedimentene, noe som kan føre til redusert vannkvalitet.

Pukkellaks er en anadrom art som er naturlig utbredt i det nordlige Stillehavet. Flere hundre millioner egg er satt ut i elver på Kolahalvøya, så sent som i 2001, og det er nå etablert flere elver med bestander som reproduserer selv. Arten har spredd seg til elver i Finnmark. Pukkellaksen har et høyt spredningspotensial og kan være en konkurrent til den atlantiske laksen. Klimaendringer vil virke positivt for pukkellaksen.

– Miljødirektoratet vil vurdere politianmeldelse, hvis vi mistenker utsetting av fremmede fiskeslag. Spredning av fremmede arter er i dag den største trusselen mot naturmangfoldet i ferskvannsøkosystemer, og det er avgjørende at vi klarer å begrense slik spredning, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet prioriterer dette arbeidet høyt gjennom informasjonstiltak, økt kartlegging og overvåking, men behovet for ressurser er stort. 

Gir dårlig vannkvalitet

– Spredningen kan ha svært negativ effekt, både for fiskearter som forekommer naturlig og for det øvrige biologiske mangfoldet. Alvorlige konsekvenser kan være dårlig vannkvalitet, at arter som står på rødlista blir utryddet og innførsel av nye parasitter og sykdommer. I tillegg ødelegges mulighetene til å drive tradisjonelt fritidsfiske fordi stedegne arter som det er attraktivt å fiske på fortrenges, sier Svarte.

Flere av de fremmede fiskeslagene er også en trussel mot andre viktige økosystemtjenester, som rent drikkevann. Et eksempel er morten som spiser opp alt dyreplanktonet i vannet. Det gir planteplanktonet fritt spillerom og vannet kan over tid gro igjen, samt få en brunaktig farge og smak av myr.

Spres via fiske og akvarier

Bevisst utsetting fra sportsfiskere i vassdrag der arten ikke hører naturlig hjemme er den viktigste spredningsveien for fremmede fiskearter, fulgt av bruk av fisk til agn og akvarievirksomhet. Gjedde blir for eksempel ofte aktivt satt ut i mange tidligere ørretvann. Artene ørekyte og regnlaue er eksempler på fremmede arter som blir brukt som agn, og fiskere slår ofte denne fisken fra bøtta og ut i vannet etter at fisket er avsluttet.

Noen fremmede fiskearter er også blitt introdusert ved spredning fra hagedammer eller akvarier. Disse aktivitetene foregår over hele landet, og derfor er det ikke mulig å fokusere på noen få lokaliteter i et kartleggings- og overvåkingsprogram.

Lokale nettverk og et aktivt samarbeid med frivillige organisasjoner er viktig for å oppdage og få varslet om spredning av fremmede fiskeslag. Rapporten trekker frem flere arter, med utbredelse i nabolandene, som kan komme til å spre seg til Norge i nærmeste fremtid.

Meld fra om funn

Naturforvaltningen ber publikum melde ifra ved funn av fremmede fiskeslag til relevant fylkesmann, eller legge inn forekomster i Artsdatabankens artsobservasjoner så snart som mulig. Det gir forvaltningen mulighet til å reagere raskt.

Rapporten er et pilotprosjekt, utarbeidet av NINA og finansiert av Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av fremmede organismer. Programmet ledes av Miljødirektoratet.

Relaterte lenker

Kontakt

Bjarte Rambjør Heide
Seksjonsleder Artsseksjonen
Telefon: 40454374

Tema