Alvorlige budskap fra FNs klimapanel

Det er 95-100 prosent sikkert at vi mennesker har forårsaket over halvparten av temperaturøkningen siden 1950. Hvis utslippene fortsetter å øke betydelig i dette århundret, kan temperaturen stige med mer enn 4 grader Celsius fram mot 2100. Det sier FNs klimapanel (IPCC) i første del av sin femte hovedrapport. Samtidig viser rapporten at det er mulig å forhindre de mest alvorlige konsekvensene dersom verdens land blir enige om raske og kraftige kutt i klimagassutslippene. 

Kunnskapsgrunnlaget om klima har blitt vesentlig forbedret siden klimapanelets fjerde hovedrapport (2007). I dag forstår forskerne blant annet endringer av temperatur både over jord og i hav, havforsuring, smelting av is, nedbørsmønstre og naturlige variasjoner, mye bedre enn før og kan med større sikkerhet forutsi hvordan disse vil endre seg i framtiden. Denne delrapporten er basert på over 9200 vitenskapelige publikasjoner.

– FNs klimapanel forteller oss hvordan ulike framtider kan bli, men det er vi mennesker som avgjør hvilken framtid vi faktisk får. Klimapanelet gir nå et tydeligere bilde av hvorfor klimaet har endret seg fram til i dag og hvordan fremtiden avhenger av menneskeskapte utslipp. Det klimavitenskaplige grunnlaget er ekstremt solid, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Det blir stadig varmere

Togradersmålet

  • Verdens ledere er enig om at den globale temperaturøkningen må holdes under to grader celsius i forhold til førindustriell tid for å unngå farlige klimaendringer.
  • Togradersmålet legges til grunn i internasjonale klimaforhandlinger.

Målinger viser at temperaturen i atmosfæren har økt med 0,85 grader Celsius fra 1880 til 2012. Det er variasjoner fra år til år og fra tiår til tiår, men den langsiktige utviklingen siden slutten av 1800-tallet er helt tydelig. De siste 30 årene har hvert tiår vært varmere enn det forrige, og disse tre tiårene har vært de varmeste tiårene siden 1850. De siste 30 årene er også den varmeste 30-årsperioden de siste 1400 år.

De siste 15 årene (1998-2012) har ikke temperaturen i atmosfæren økt like raskt som i perioden 1951-2012. Dette skyldes en avkjølende effekt knyttet til naturlig variasjon, blant annet omfordeling av varme i havet, vulkanutbrudd (som virker avkjølende) og at vi er inne i en naturlig 11-årig syklus med noe mindre energi fra sola [middels faglig sikkerhet].

Menneskeskapte utslipp hovedårsak til oppvarming

Klimapanelet sier at klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til klimaendringene fra 1950 og fram til i dag [95-100 %: svært sannsynlig]. Rapporten konkluderer også med at klimagassutslippene våre har ført til oppvarming av havet, smeltet snø og is og hevet det globale havnivået fra1950 og frem til i dag [høy grad av faglig sikkerhet].

Den globale vannsyklusen, som inkluderer nedbørsmønstrene, har siden 1960 blitt endret som følge av menneskelig påvirkning [66-100 %: sannsynlig]. Havnivåstigningen, siden 1970 skyldes i betydelig grad menneskelig påvirkning på klimasystemet  [90-100 %: svært sannsynlig].

Vi kan nå togradersmålet hvis vi vil!

FNs klimapanels femte hovedrapport

I tillegg til denne delrapporten om det klimavitenskapelige grunnlaget, består FNs klimapanels femte hovedrapport av en delrapport om effekter, tilpasninger og sårbarhet som lanseres 29/3-2014, en delrapport om tiltak og virkemidler for å redusere klimaendringer (11/4-2013) og en synteserapport som oppsummerer alle delrapportene (31/10-2014).

Rapporten viser at klimaendringene fram mot 2100 vil avhenge av utslippsnivået framover. FNs klimapanel skisserer fire ulike framtider (utviklingsbaner) som er basert på om utslippene av klimagasser kuttes kraftig og raskt, eller om utslippene fortsetter å stige. Den mest optimistiske framtidsbeskrivelsen forutsetter sterke virkemidler og store, raske kutt. Denne lavutslippsbanen gjør at verden kan nå målet om å begrense temperaturøkningen til to grader. For utviklingsbanen med det høyeste utslippet  vil temperaturen i dette århundret kunne øke med mer enn 4 grader Celsius.

Kraftigere oppvarming og våtere mot nord

Temperaturendringene vil ikke være like store i alle regioner. Oppvarmingen over land vil bli større enn oppvarmingen over hav, og oppvarmingen vil skje raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer. Det betyr at dersom den globale gjennomsnittstemperaturen øker med 2 grader Celsius, kan temperaturøkningen i vår del av verden bli enda kraftigere.

Klimaendringer innebærer også endringer i nedbørsmønstre. Om de høye klimagassutslippene fortsetter vil det bli mer nedbør i de polare områdene. I mange tørre områder blir det mindre nedbør, mens for mange områder der det regner mye i dag, vil det regne enda mer i fremtiden. Det vil blant annet bli mer ekstremnedbør i store deler av Norge og Nord-Europa.

Isen vil smelte og havet stige

De siste to tiårene har landisen på Grønland og Antarktis fortsatt å miste masse, isbreer har blitt redusert og havis i Arktis og snø på den nordlige halvkule har blitt redusert i utstrekning. Trenden vil fortsette. Om utviklingsbanen med de høyeste utslippene realiseres kan havet i Arktis bli tilnærmet isfritt i september mot midten av dette århundret.

Havet har steget og vil fortsette å stige i flere århundrer selv om vi skulle lykkes med å begrense global oppvarming i tråd med togradersmålet. Om det tas utgangspunkt i utviklingsbanen med høyest utslipp (RCP 8.5), vil havet kunne ha steget med mellom 0,52 til 0,98 m i 2100 .

Havet blir surere

Effekter av et surere hav

Et surere hav inneholder mindre karbonat som er en viktig byggestein for alle dyr med kalkskall. I norske havområder er for eksempel vingesnegl, som er en viktig næringskilde for sild, utsatt. Havforsuring kan derfor føre til at fisk og sjøfugl får endret tilgangen på mat, og dette kan utvikle seg til en alvorlig utfordring for livet i havet. Også korallrevene langs kysten s vår trues av havforsuring som følge av økt CO2–nivå i atmosfæren. Kaldtvannskorallrevene ser ut til å fungere som biologiske oaser på havbunnen, og huser et rikt og spennende biologisk mangfold.

Havet har blitt 26 prosent surere siden 1750 pga. havets opptak av CO2. Klimapanelets rapport viser at havforsuringen vil fortsette å øke utover i dette århundret i takt med økende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren.

Vi mennesker avgjør framtida

­– Situasjonen er alvorlig, men det er mulig å forhindre de mest alvorlige klimaendringene gjennom raske og omfattende kutt. Jeg håper denne rapporten gir en vitamininnsprøytning i de kommende klimaforhandlingene i Polen og bidrar til at vi får en ambisiøs klimaavtale, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Relaterte lenker

Kontakt:

Tema