Fangdam i Eidsskog. Foto: Atle Hauge.

Kunstige våtmarker fanger forurensning

Våtmarker er viktige for miljøet og naturmangfoldet vårt. På ti år har midler fra landbruksforvaltningen gitt mer enn 500 nye dammer som fanger opp forurensning fra landbruket. Det gir et renere miljø og bedrer betingelsene for dyr og planter som lever i våtmarksområdene.

Gjennom ordningen Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) har landbrukssektoren gitt tilskudd på over 42 millioner kroner til 548 fangdammer de siste ti årene. Fangdammene er kunstige våtmarker som bidrar til å redusere tilførselen av næringsstoffer til vassdragene, noe som forhindrer gjengroing og er viktig for dyre- og plantelivet.

Mer miljøvennlig landbruk

– Å bygge fangdammer bidrar til et mer miljøvennlig landbruk og har mange positive effekter. De renser vannet, gir en rik flora og fauna, beriker kulturlandskapet og gir arenaer for friluftsliv og rekreasjon, sier seksjonsleder Aina Holst i Miljødirektoratet.

Nettopp våtmark og landbruk er årets tema for Verdens våtmarksdag som arrangeres søndag 2. februar. I tusenvis av år har våtmarker blitt benyttet til landbruk, og rismarker, flommarker og akvakultur er eksempler hvor vann er et sentralt element i produksjonen av mat. Men landbruksaktiviteter har også medført ødeleggelse av våtmarksområder gjennom drenering og tørrlegging. 70 prosent av verdens forbruk av ferskvann, som er tilgjengelig på overflaten eller som grunnvann, benyttes i landbruket.

Gir oss rent vann

Våtmarker

  • Våtmarker er områder der vann og land møtes
  • Inkluderer blant annet ulike typer ferskvann, elver, myrer, grunne havområder og strandsoner.
  • Områdene er viktige leveområder for dyr og planter.
  • Gir oss mennesker verdifulle økosystemtjenester.

– Våtmarkene gir oss tilgang på rent vann, fordi de bryter ned eller binder opp forurensing og overflødig næring. De kan også bidra til å redusere flom, ved å fungere litt som en svamp og jevne ut vannføringen i vassdrag. Dette blir særlig viktig når vi må tilpasse oss et endret klima med villere og våtere vær og flere tilfeller av store nedbørsmengder, sier Holst.

I Norge har landbruket beveget seg fra små enheter på 50-tallet med ekstensiv drift med beite og lite gjødsling, til større enheter og en intensivering av driften med bruk av kunstgjødsel. I nyere tid har landbruket satt i verk viktige tiltak for å redusere den negative påvirkningen på miljøet og gjenskape naturverdier i jordbrukslandskapet.

Fanger og fenger

Ramsarkonvensjonen

  • Konvensjon som ble opprettet i 1971 for å beskytte våtmarkenes verdier.
  • Har 168 medlemsland.
  • Over 2 000 områder er inkludert i listen over internasjonalt viktige våtmarksområder, 63 av dem i Norge. 
  • Miljødirektoratet er norsk hovedkontaktpunkt for konvensjonen og jobber for at Norges våtmarker skal ivaretas, både gjennom vern og bærekraftig bruk.

Fordeling av SMIL-midler er et av tiltakene som Statens landbruksforvaltning (SLF) benytter. Ordningen ble innført i 2004, og formålet er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og å redusere forurensningen fra jordbruket. Siden 1994 har det blitt gitt støtte til å bygge rundt 1000 fangdammer gjennom ulike ordninger. Grunneiere kan selv søke om midler, blant annet for å bygge og utbedre fangdammer.

– Pengene fra SLF gjør at grunneierne har råd til å investere i en fangdam som gir positive ringvirkninger for både bonden og naturen, sier Holst.

Fylkene som har mottatt mest støtte til fangdammer er Rogaland (170 stk.), Østfold (152 stk.) og Akershus (66 stk.).

Relaterte lenker

Kontakt

Maja Stade Aarønæs
rådgiver
internasjonal seksjon
telefon: 986 85 179

Tema