Mjøsa er Norges største innsjø og levested for et tjuetalls fiskearter. Foto: Øyvind Holmstad

Nye miljøgifter bekreftet i mjøsfisk

Fersk undersøkelse bekrefter at miljøgifter fra dagligdagse forbrukerprodukter hoper seg opp i fisk i Mjøsa. Funnene styrker Miljødirektoratets bekymring for spredning av nye typer miljøgifter. 

Om «Miljøgifter i store innsjøer»:

Miljødirektoratets innsjøprogram omfattet tidligere kun Mjøsa. Fra 2013 ble overvåkningen utvidet med tre nye innsjøer: Tyrifjorden, Randsfjorden og Femunden, med henholdsvis moderat, liten og ubetydelig påvirkning. Programmet varer til 2016.

I 2010 og 2012 rapporterte Miljødirektoratet høye konsentrasjoner av miljøfarlige siloksaner i fisk. Resultatene viste at stoffene hoper seg opp i næringskjedene i Mjøsa og i Randsfjorden.

Siloksaner inngår nå i Miljødirektoratets overvåkningsprogram «Miljøgifter i store innsjøer».

Siloksaner:

Bruken av siloksaner er omfattende. Typene som her er undersøkt forekommer hovedsakelig i kosmetikk. Noe brukes også som drivstofftilsetning, i rengjøringsprodukter og i bilpleie. I tillegg finnes det betydelige mengder siloksaner i såkalte faste bearbeidede produkter som maling, byggeprodukter og industrikjemikalier. 

Vi har imidlertid begrenset kunnskap om utlekking fra disse produktene, men det er grunn til å tro at kosmetikk er en betydelig større kilde. Årlig omsetning av siloksaner i kosmetikk ble i 2008 anslått til mellom 150-200 tonn per år. I all hovedsak var dette D5, som vi finner størst forekomst av i innsjøovervåkningen.

Siloksan-typene D5 og D4 er på den nasjonale verstinglista for miljøgifter. Det vurderes også hvorvidt type D6 bør inkluderes på lista og om den bør reguleres under det europeiske kjemikalieregelverket REACH.

Årets funn bekrefter at miljøgiftene finnes i fisken som svømmer rundt i Mjøsa.

– Det er særlig bekymringsfullt at også disse miljøgiftene hoper seg opp i næringskjeden, sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby i Miljødirektoratet.

Rapporten "Miljøgifter i store norske innsjøer 2013: Forekomst og biomagnifisering i fisk og zooplankton"

Verstingstoffer

Bruken av siloksaner er omfattende. Den største utslippskilden er trolig kosmetikk, men stoffene brukes også i drivstofftilsetning, rengjøringsprodukter, bilpleie, maling, byggeprodukter og industrikjemikalier.

- Sammen med tidligere undersøkelser gir denne rapporten oss viktige data som vi bruker i det pågående arbeid i EU med å vurdere reguleringer av silkosaner, sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby i Miljødirektoratet.

Verstingstoffer

prioritetslista står det cirka 35 stoffer og stoffgrupper, som kan gjøre en trussel mot helse og miljø. Norge har som mål at utslippene av disse stoffene skal reduseres kontinuerlig og stanses innen 2020.

Flammehemmernes fall

Det er i år ti år siden overvåkningsprogrammet for Mjøsa ble startet opp. Overvåkningen var et av tiltakene som ble iverksatt etter at forskere fra NIVA oppdaget rekordhøye nivåer av bromerte flammehemmere i mjøsfisken. Kilden ble etter hvert identifisert og utslippene ble stoppet. Overvåkningen har siden den gang vist en sterk reduksjon av disse miljøgiftene i Mjøsa.

Polybromerte difenyletere (PBDE)

Det finnes fem hovedtyper av bromerte flammehemmere, som er en gruppe på omkring 70 ulike organiske stoffer som kan være brannhemmende. Polybromerte difenyletere (PBDE) er én av disse stoffgruppene, og de har vist helse- og miljøskadelige effekter. De er lite nedbrytbare i miljøet, kan konsentreres i næringskjeden og er påvist i levende organismer og i morsmelk.

Polyklorerte bifenyler (PCB)

Polyklorerte bifenyler (PCB) har mange alvorlige effekter på helse- og miljø. Ny bruk av PCB ble forbudt i 1980, men PCB finnes fortsatt i en del gamle produkter og materialer, og kan derfor havne i miljøet. Utlekking kan også skje fra forurenset grunn og sedimenter. Norge tilføres i tillegg PCB gjennom hav- og luftstrømmer.

Norge arbeider både nasjonalt og internasjonalt for å stanse utslipp av miljøgifter. Vi var tidlig ute med å innføre egne nasjonale forbud mot kvikksølv og bromerte flammehemmere. I år innførte vi, som første land i verden, et forbud mot PFOA i forbrukerprodukter og klær.

– Vi vet at den jevne nordmann har flere miljøgifter i kroppen. Mange av dem kommer langveisfra fra via produkter, avfall og hav- og luftstrømmer. Nasjonale reguleringer kan brukes som brekkstang for å få på plass strengere regelverk også i andre land. Denne rapporten styrker våre argumenter når vi presser på internasjonalt for tiltak mot bruk og utslipp, sier Marit Kjeldby.

Kvikksølv fortsatt et problem

Mens flere av miljøgiftene er i nedgang, holder kvikksølvnivåene seg høyt i innlandssjøene som er med i undersøkelsen.

Generelt viser resultatene at kvikksølvnivåene i ørret overstiger EUs og Norges kostholdsråd når fisken er større enn 50 cm.

Målinger i fisk fra Tyrifjorden antyder at de inneholder dobbelt så mye kvikksølv som i Mjøsa. En sannsynlig forklaring er utslippene fra treforedlingsindustrien rundt Tyrifjorden på 1960-tallet. Men også mjøsfisken har kvikksølvnivåer like over omsetningsgrensen.

- Vi ser det samme mønsteret i flere av våre overvåkningsprogrammer. Selv om utslippene av kvikksølv er kraftig redusert innenlands, og lufttilførselene fra utlandet ikke har endret seg nevneverdig de siste årene, holder kvikksølvnivået i fisk seg enten stabilt eller viser en svak oppgang. Dette viser at til tross for streng regulering nasjonalt og etter hvert også internasjonalt, tar det lang tid før kvikksølvproblemet i norsk miljø er under full kontroll, sier Marit Kjeldby.

FNs miljøprogram UNEP har i sin siste rapport anslått at 60 prosent av kvikksølvet i luft stammer fra gammel forurensning frigjort fra jord, vann og sedimenter. Problemet vil altså fortsette i mange tiår selv om vi i dag hadde stoppet utslippene.

Nyere forskning antyder også at klimaendringene kan bidra til økte kvikksølvnivåer i fisk gjennom flere samvirkende prosesser i miljøet.

Et viktig bidrag for å få kontroll er gjennomslaget Norge nylig fikk for en omfattende global avtale på kvikksølv.

Relaterte lenker

KONTAKT

sjefingeniør Eirik Hovland Steindal
seksjon for biocider og globalt kjemikaliearbeid 
telefon: 402 37 190

sjefingeniør Eivind Farmen
seksjon for miljøovervåking og kartlegging
telefon:  932 02 246

Tema