Den asiatiske «tigermyggen» (Aedes albopictus) kan i verste fall bringe med seg virus fra sør. Myggen er oppdaget i Nederland, men ventes å spre seg lenger mot nord. Foto: Centers for Disease Control and Prevention/Wikimedia Commons.

Klima for spredning av virus

Klimaendringer vil trolig føre nye arter til Nord-Europa med nye virus som «blindpassasjerer». Omfanget er uklart, ifølge en ny rapport. Forskerne mener mer forskning og overvåking er nødvendig for å finne tiltak som kan begrense spredningen.

Spredning av virus

Spredning av virus-arter kan skje via en eller flere «vektorer» som er infisert av og overfører virus uten selv å bli alvorlig syk av viruset.

Slike vektorer kan for eksempel være insekter, fugler og smågnagere.

Når viruset overføres til "verter", som mennesker og pattedyr, kan det føre til sykdom hos individer som er smittet.

Forandringer i miljøet kan påvirke spredningen av virus, samspillet mellom vertsorganisme og virus, og endre sykdomsforløpet.

Blant sykdomsfremkallende virus som nå beveger seg nordover finnes blant andre West Nile Virus (WNV) og flere slektninger av dette, Dengue virus (DENV), flere hantavirus-arter, nye flåttbårne encefalitt virus (TBEV), samt rabies- og ebolalignende virusarter.

WNV og DENV overføres av stikkmyggarter. Sju arter som er utbredt i Norge kan spre WNV.

DENV spres blant annet av den asiatiske tiger-mosquitoen A. albopictus, som sprer seg nordover i Europa.

Klimaendringer og økende temperaturer vil gjøre det mulig for en rekke arter å etablere seg lenger nord enn tidligere. Stikkmygg, flått, smågnagere og flaggermus sprer seg alle mot nord, og kan bringe med seg virus til nye områder.

Trekkende fuglearter kan være en annen spredningsvei. Økt reisevirksomhet gjør også at virus sprer seg raskere til nye områder.

– Et mildere klima kan gjøre det lettere for både insekter, flått-arter og ukjente virus å overleve i Nord-Europa. Selv om vi ikke kjenner utviklingen eller konsekvensene av den i detalj, er dette en potensiell utfordring som vi bør holde øye med, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Asiatisk «tigermygg»

Rapporten ser på hvordan viltlevende dyr kan bidra til å spre nye virus når klimaet endrer seg, og danner grunnlaget for å gå videre med vurderinger av konsekvenser for mennesker og dyr. Den beskriver hvordan flere arter allerede har spredt seg mot nord i Europa.

Den asiatiske «tigermyggen» (Aedes albopictus) er en av fem fremmede stikkmygg-arter som er observert ulike steder i verdensdelen. Myggen er oppdaget så langt nord som i Nederland, men ventes å spre seg enda lenger mot nord.

Den norske skogflåtten (Ixodes ricinus) har også vandret lenger nordover i landet.

Samtidig har den russiske taigaflåtten (I. persulcatus) trukket mot vest og er etablert i Finland, langs de nordligste delene av Østersjøkysten. 

Alle disse er eksempler på arter som kan bringe ulike virus inn i nye områder. Taigaflåtten kan for eksempel ha med seg flere nye varianter av virus som allerede finnes i Finland, Norge og Sverige.

Nye virusvarianter

I vår del av verden finnes en rekke virusarter hos smågnagere, trekkfugler, mygg, flått og sviknott. Helt nye varianter av kjente virus kan oppstå om invaderende virusarter utveksler arvestoff med virus som allerede finnes her. Manglende kunnskap om virus som allerede finnes i Norge, gjør det vanskelig å danne seg et bilde av nye egenskaper som kan oppstå.

Rapporten peker også på at klimaendringer, andre påvirkninger på økosystemene og nye infeksjoner i kombinasjon kan aktivere latente infeksjoner og forårsake ny spredning.

Etterlyser forskning

Til tross for kunnskapshull, konkluderer den nye rapporten med at både mennesker, husdyr og viltlevende dyr i vår del av verden ikke har utviklet beskyttelse mot virus som hittil bare har sirkulert i sydligere strøk. Derfor er det stort behov for å forske mer for å forstå utfordringene som følger med at nye virus spres til Norge.

Det trengs forskning for å undersøke hvilke virus som finnes i økosystemer i Norge, hvordan virus kan påvirke bestander av ville dyr og hele økosystemer og om nye virus med nye egenskaper kan oppstå når fremmede og stedegne virus utveksler arvestoff.

Rapporten peker på flere mulige tiltak som å opprette et program for kartlegging og overvåking, starte et nasjonalt forskningsprogram og samle inn organismer i felt til en nasjonal biobank som oppbevarer prøver fra viltlevende dyr til forskningsformål.

– Internasjonalt samarbeid om forskning og overvåking er nødvendig for å gjøre oss i stand til å begrense eller stoppe spredningen. Dette må skje på tvers av fagdisipliner og mellom institusjoner. Rapporten er et ledd i å skaffe oss mer kunnskap på området og vil være en bakgrunn for å vurdere hvilke tiltak som bør settes i verk, sier miljødirektøren.

Føre-var

Den nye rapporten beskriver kompleksiteten i livssyklusen til ulike virus, og hvordan disse kan bli påvirket av klimaendringene. Den skisserer også hva slags kunnskap som er nødvendig for å utforme mer presise føre-var-scenarier og modeller for omfanget og konsekvensene som virusinvasjoner kan få.

Rapporten er utarbeidet av professor Terje Traavik ved GenØk-Senter for biosikkerhet i Tromsø. Den er laget på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Janne Bohnhorst,
artsseksjonen,
Miljødirektoratet,
telefon 932 62 722

professor Terje Traavik,
GenØk-Senter for biosikkerhet i Tromsø,
telefon 455 07 471

Tema