Miljødirektoratet har i vår satt i verk ekstraordinære tiltak som felling og hiuttak av jerv, for å følge opp Stortingets rovviltforlik fra 2011. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.

Aktiv oppfølging av rovviltforliket i vår

Oppfølgingen av Stortingets rovviltforlik har krevd aktiv innsats fra myndighetene denne våren. Når rovdyrbestandene ligger vesentlig over eller under bestandsmålene som politikerne har satt, er det Miljødirektoratets jobb å finne gode virkemidler for å komme nærmere målsettingene.

Oppfølging av rovviltforliket

Stortingets rovviltforlik gir rammer for forvaltningen av rovdyr i Norge og har satt mål for hvor store bestandene kan være.

Når bestandene avviker vesentlig fra bestandsmålene, skal Miljødirektoratet finne virkemidler for å komme nærmere målsettingene.

I år har staten satt i verk flere ekstraordinære tiltak i forvaltningen av rovvilt.

Det er først og fremst ulv og jerv som har krevd ekstra innsats.

Rovviltforliket bygger på en todelt målsetting om å ivareta både rovdyr og beitedyr.

I 2011 ble alle partiene på Stortinget enige om det såkalte rovviltforliket som gir rammer for forvaltningen av rovvilt i Norge. Gjennom forliket er det satt nasjonale målsettinger for rovdyrbestandene. Målene definerer hvor store bestandene skal være. Miljødirektoratet forvalter bestandene etter disse nasjonale målsettingene. 

I desember 2013 utarbeidet Miljødirektoratet en oversikt for Klima- og miljødepartementet over hvilke tiltak som var iverksatt etter at forliket trådte i kraft. Gjennomgangen viste at det var satt i verk en hel rekke tiltak i samsvar med rovviltforliket, og at mange av disse hadde hatt god effekt. Miljødirektoratet presiserte likevel at dette er en kontinuerlig jobb og at ytterligere tiltak skulle iverksettes.

Lisens- og kvotejakt

Stortinget har lagt opp til at det er lisens- og kvotejakt som skal være det viktigste verktøyet dersom bestanden er over målsettingen. Etter endt kvote- eller lisensfellingsperiode vurderer Miljødirektoratet behovet for ekstraordinære tiltak for å felle rovdyr, noe som er gjort en rekke ganger gjennom senvinteren og våren.

– Spesielt for ulv og jerv har det vært nødvendig med ekstraordinære tiltak. Vi har også felt bjørner, mens det ikke har vært nødvendig med statlige tiltak for gaupe hvor ordinær kvotejakta regulerer bestanden tilfredsstillende, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Presis overvåking

Som et grunnlag for å forvalte rovviltartene i tråd med målsettingene, er det viktig med et velfungerende system med omfattende og presis overvåkning av bestandene. Da kan vi vite hvordan vi ligger an i forhold til de målene som Stortinget har satt. Det er Rovdata som leverer bestandstall for rovdyr i Norge.

Basert på gode overvåkningsdata, som i stor grad bygger på et omfattende lokalt nettverk og en solid metodikk, kan Miljødirektoratet vurdere effekten av lisens- og kvotejakt, og dermed sette inn ytterligere tiltak der det kreves.

Stor innsats

Under kvotejakta på gaupe i 2014 ble det felt om lag like mange dyr som de kvotene som ble satt, slik at Miljødirektoratet ikke har satt i verk spesielle tiltak i ettertid.

For ulv har tiltak vært satt inn for å hindre etablering av et nytt par utenfor ulvesonen. Det er også felt ulv som er vurdert å utgjøre et stort skadepotensial. Miljødirektoratet vurderer det som sannsynlig at unge ulver fra svenske revir vil opptre i prioriterte beiteområder på norsk side slik at risikoen for skader på beitedyr vurderes som stor. Så langt i 2014 er 7 ulver skutt.

I lisensfellingen av jerv ble det satt en kvote på 145 dyr, mens 37 dyr ble felt. Statens naturoppsyn (SNO) har samlet inn DNA-prøver og registrert jervhi hele våren. Samtidig har Miljødirektoratet gitt SNO i oppdrag å utføre hiuttak, hvor hunnjerv og unger i hiet avlives. Hiuttakene er i hovedsak gjennomført i prioriterte beiteområder. De er gjennomført fordi Stortingets målsetning om å ha 39 nye kull med jervevalper årlig er nådd. Etter lisensfellingsperioden er ytterligere 40 jerver avlivet av myndighetene, mens tre er døde av andre årsaker.

For bjørn har vi et mål om 13 nye ungekull årlig. De fleste bjørner i Norge befinner seg i grenseområdene mot nabolandene våre, og bestandsmålet er ikke nådd. Derfor er forvaltningen er restriktive med å felle bjørn, og åpner kun for begrenset lisensjakt. Høsten 2013 ble det felt to bjørner i lisensfellingsperioden. Tre andre bjørner er felt våren 2014. De tre hannbjørnene har begrenset betydning for bestandens overlevelse.  

– Flere rovdyr er avlivet gjennom ekstraordinære uttak i regi av staten denne våren. Denne innsatsen er nødvendig for å oppnå de nasjonale målene som Stortinget har satt. Samtidig må inndelingen i prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder tas på alvor, sier miljødirektøren.

Vedvarende interessekonflikt

Rovviltforliket som Stortinget inngikk i 2011 har som målsetting å ivareta både rovdyr og beitenæring.

– Den todelte målsetningen om å oppnå Stortingets bestandsmål for de fire store rovdyrene, og samtidig vareta hensynet til beitenæringen, innebærer en iboende og vedvarende interessekonflikt. En viktig del av jobben vår er å bidra til å dempe konfliktnivået, innenfor rammen av gjeldende regler. Dette er en krevende jobb som vi prioriterer høyt. Innsatsen vår er omfattende og vi mener at den har hatt effekt, selv om det tar tid før en del tiltak får full virkning, sier Ellen Hambro.

Relaterte lenker

Kontakt

rådgiver Marit Gystøl,
viltseksjonen,
telefon 995 19 027

rådgiver Lina Nøstvold,
viltseksjonen,
telefon 465 09 402

Tema