Gjødsles fra lufta: Skogen vokser raskere dersom den gjødsles. Den ekstra tilveksten øker trærnes opptak av CO2. Foto: Anne Mæhlum

Gjødsling av skog som klimatiltak

Gjødsling av skog med nitrogen øker trærnes vekst og opptak av CO2. Ved økt skoggjødsling som klimatiltak, er det nødvendig med tydelige miljøkriterier slik at hensynet til naturmangfold, vannmiljø og andre miljøverdier ivaretas. I en ny rapport beskriver Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap hvor og hvordan dette kan gjennomføres.

CO2-opptak i skog

I Norge dekker skogen 38 prosent av landarealet og tar årlig opp en karbonmengde (CO2) som tilsvarer over 60 prosent av Norges samlede utslipp fra andre sektorer.

Tilveksten i skogen har økt siden 1950 på grunn av bedre skogforvaltning og skogplanting på eksisterende og nye arealer.

Dette har ført til en markant økning i årlig CO2-opptak. I 2011 var nettoopptaket av CO2 i skogen 32 millioner tonn.

Framover ventes det at CO2-opptaket vil avta til rundt 23 millioner tonn i 2020.

Mye av skogen er "gammel" og tar ikke lenger opp like mye karbon. Og mer av skogen har nådd hogstmoden alder.

- Skogene våre tar opp og lagrer mye CO2. De er svært viktige i kampen for å redusere mengden klimagasser i atmosfæren. Hvis mer CO2 tas opp og lagres i skogen og i treprodukter med lang levetid, er det bra for klimaet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Ny rapport om nitrogengjødsling i skog

Klimaforliket på Stortinget fastslår at det er et mål å øke den norske skogens opptak og lagring av CO2, både ved å øke det produktive skogarealet (hindre avskoging og plante på nye arealer) og ved å gjennomføre tiltak på eksisterende skogarealer.

Målrettet gjødsling av skog var ett av tiltakene som ble lansert i forliket.

På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning (SLF) og Norsk institutt for skog og landskap laget rapporten "Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak".

I rapporten presenteres en oversikt over arealer som kan gjødsles. Etatene har vurdert arealene opp mot hensyn til økt karbonopptak, økte tømmervolumer og verdiskaping, og dessuten naturmangfold og andre miljøverdier på land og i vann.

Rapporten anbefaler miljøkriterier som må ligge til grunn for en tilskuddsordning for gjødsling som klimatiltak.

Rask klimaeffekt

Tilgangen på nitrogen er den enkeltfaktoren som i størst grad påvirker trærnes vekst i norske skoger. Gjødsling med nitrogen gjør at trær vokser raskere både i lengde og diameter.

- Et tre som vokser mer, tar opp mer CO2. I motsetning til andre mulige klimatiltak i skog, virker gjødsling raskt, sier Arne Bardalen, direktør ved Norsk institutt for skog og landskap.

Påvirkning på jordsmonn

Mens det er sikkert at gjødsling har en stor positiv effekt på biomasse i trær, er forskningsresultater om skoggjødslingens effekt på forholdet mellom nedbryting og tilførsel av karbon til jordsmonn ikke entydige.

Nitrogen øker tilførselen av organisk materiale til jorda men påvirker samtidig organismer (for eksempel mykhorrizasopp) og nedbrytningsprosesser i jordsmonnet.

Dette er et område det bør forskes mer på. Ut fra dagens kunnskap vurderer vi imidlertid at nettoeffekten av tiltaket er positiv.

Tilskudd og miljøkriterier

Dersom politikerne ønsker å gå videre med gjødsling av skog som klimatiltak, vil det være nødvendig med tilskudd. Erfaringer tilsier at tilskuddssatsen må være i størrelsesorden 30 prosent av kostnadene for å utløse ønsket gjødslingsaktivitet.

- Skogbruket i Norge har både kunnskap og muligheter for å bidra til økt karbonopptak. For å utløse samfunnets ønske om et større opptak av CO2 gjennom mer gjødsling av skog, er tilskudd et effektivt virkemiddel, sier Jørn Rolfsen, direktør i Statens landbruksforvaltning (SLF).

Nitrogengjødsling øker tilveksten i skogen, men nitrogen kan også gi uønskede effekter på naturmangfold. Rapporten anbefaler derfor tydelige miljøkriterier om hvor og hvordan det bør gjødsles. De sikrer at gjødsling som klimatiltak ikke påvirker verdifull natur.

I rapporten legges det også til grunn at gjødsling først og fremst er aktuelt i middels rik furu- eller granskog som skal hogges cirka ti år etter gjødsling.

Varsomhet i sårbare områder

Gjødsling kan bidra til økt avrenning av nitrogen, selv om bidragene er små sammenlignet med andre kilder. Noen områder, spesielt i Sør-Norge, vil være særskilt sårbare for en ekstra tilførsel av nitrogen fordi vassdrag i disse områdene allerede har utfordringer knyttet til nitrogenbelastning.

Etatene har foreslått områder som bør inngå i en sone med spesielle hensyn. Innenfor denne sonen anbefales et øvre tak på gjødslingsareal på 25 000 dekar over en periode på fem år. Tilskuddsmidler kan fordeles på en slik måte at det samlede gjødslingsarealet ikke går over taket.

- Miljøkriteriene vi foreslår som vilkår for en tilskuddsordning, gjør det mulig å øke gjødslingen uten uakseptable effekter på miljø, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Egnet areal

I dag gjødsles det rundt 8000 dekar skog årlig. Dette er et beskjedent omfang sammenlignet med for eksempel Sverige og Finland.

Rapporten anslår et mulig areal som er aktuelt for skoggjødsling, til å være 50 000 – 100 000 dekar i året. Et slikt omfang tilsvarer at 0,06 til 0,12 prosent av den produktive skogen i Norge kan gjødsles hvert år.

Arealene som gjødsles, bør være lett tilgjengelige og bestå av skog med passende tetthet og alder, og med friske trær som kan gi trevirke av god kvalitet. Områder som nasjonalparker, verneområder, våtmarksområder, sikrede friluftsområder og lignende er holdt utenfor vurderingene. Der er det enten ikke aktuelt eller ikke lov å gjødsle.

Karbonopptak og kostnader

Hvis man gjødsler 50 000 – 100 000 dekar skog i året i ti år, vil man etter ti år ha et årlig meropptak på 140 000 – 270 000 tonn CO2. Dette tilsvarer utslippet fra 90 000 til 170 000 personbiler per år.

Den samlede kostnaden for tiltaket er beregnet til å bli 15-30 millioner kroner i året, avhengig av omfanget. Basert på metodikk fra Klimakur 2020, er tiltakskostnaden beregnet til å være 109 kroner per tonn CO2 som bindes i skogen, dersom vi ikke inkluderer skogeiers merinntekt fra tømmersalget. Det offentliges bidrag i form av tilskudd vil være 36 kroner per tonn.

Relaterte lenker

Kontakt:

  • avdelingsdirektør Audun Rosland, klimaavdelingen
    telefon: 957 02 184
  • seniorrådgiver Hege Haugland, seksjon for utslippsregnskap og tiltaksanalyser
    telefon: 971 73 762

Tema