Forfatterne overleverte rapporten til klima- og miljøminister Tine Sundtoft (t.h.). Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet.

Alvorlige virkninger av klimaendringer, men risikoen kan reduseres

Virkningene av klimaendringene er her allerede. Mennesker, samfunn og økosystemer over hele verden er rammet av klimaendringene. Om utslippene ikke kuttes, vil verden kunne oppleve alvorlige og irreversible virkninger. Både tilpasning og utslippskutt er nødvendig. Dette sier FNs klimapanel (IPCC) i sin andre delrapport som ble lagt frem i dag.

Del 2 av klimapanelets femte hovedrapport handler om virkninger av klimaendringer på mennesker, samfunn og natur og hvordan vi kan redusere klimarelatert risiko gjennom tilpasning og utslippsreduksjoner. Siden forrige rapport har det vært gjort mye forskning på området. Dette har resultert i en dobling av relevant faglitteratur siden 2005, og den nye delrapporten bygger på over 12 000 vitenskapelige publikasjoner.

 

Figur: FNs klimapanel/Miljødirektoratet

Over 12 000 kilder og 50 000 kommentarer

Den andre delrapporten er skrevet av 309 forfattere som har fått bistand på spesifikke områder fra ytterligere 436 fageksperter. Rapporten på rundt 2150 sider siterer over 12 000 vitenskapelige publikasjoner. I løpet av to omfattende høringsrunder har det kommet inn over 50 000 kommentarer fra eksperter og fagmyndigheter verden over.

Ifølge rapporten er en akutt klimahendelse eller gradvis klimaendring først en risiko når den inntreffer der noe av verdi er sårbart. Eksempelvis vil en hetebølge først resultere i en klimarelatert risiko hvis den inntreffer der det bor folk (eksponering) og flere av disse menneskene har lav motstandskraft mot høye temperaturer, slik som eksempelvis syke og eldre kan ha (sårbarhet).

Kan redusere virkningene

Klimapanelets femte hovedrapport

  • Mer enn 800 eksperter fra 85 land har de siste tre årene jobbet med klimapanelets femte hovedrapport.
  • Rapporten består av tre delrapporter og en synteserapport. Disse publiseres i etapper i 2013 og 2014.
  • Delrapport 1 ble lagt fram i september 2013 og slår fast at vi mennesker fortsatt har muligheten til å begrense økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen til 2 grader.
  • Delrapport 2 om virkninger, tilpasning og sårbarhet legges ble publisert 31. mars.
  • Den 13. april publiseres sammendraget av delrapport 3 om tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser. Hele rapporten legges ut få dager senere.
  • Siste del er synteserapporten, som ser alle delrapportene i sammenheng, skal ferdigstilles 31. november 2014.

Jo større temperaturøkning, jo større er totalrisikoen. Noen klimarelaterte risikoer er vesentlige ved en gjennomsnittlig global temperaturøkning på 1 eller 2 grader over førindustrielt nivå. Observert temperaturøkning fra 1880 til 2012 er 0,85 grader.

Dagens utslippsutvikling forventes å gi en temperaturøkning på om lag 4 grader i dette århundret. Fire graders økning gir høy klimarelatert risiko, og vi vil blant annet kunne oppleve dramatiske og omfattende virkninger på unike og truede økosystemer, utryddelse av flere arter og alvorlige konsekvenser for global og regional matsikkerhet. Vi kan redusere risikoen ved å redusere utslippene.

– Denne rapporten viser at det haster både med gode tilpasningstiltak og raske og kraftige utslippskutt, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Økte skadevirkninger fra mer nedbør og flom

Skadevirkninger fra flom og erosjon vil øke i kystområder. Dette skyldes både at havet stiger og at bosetting og næringsvirksomhet øker langs kysten. For lavtliggende land og mindre øystater vil tilpasningskostnadene kunne utgjøre flere prosent av bruttonasjonalproduktet. Antall mennesker som rammes av store elveflommer vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse.

Skjerpet konkurranse om fisken

Fisk og andre sjødyr vil følge forflyttingen av klimasoner mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger. Ved temperaturøkninger på mer enn 2 grader vil også havforsuring utgjøre en vesentlig risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for polare økosystemer og korallrev. Dette vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. For noen samfunn vil dette ha dramatiske konsekvenser mens andre vil dra fordeler av dette.

Naturmangfold kan gå tapt på land og i ferskvann

Risikoen for at en stor andel planter og dyr på land og i ferskvann dør ut, vil øke, spesielt når klimaendringene virker sammen med andre stressfaktorer som for eksempel endring i leveområder og forurensning. Risikoen øker med økende temperatur. Blir det mer enn 2 grader varmere, vil mange arter ikke kunne forflytte seg til områder med egnet klima. De som ikke klarer å tilpasse seg raskt nok, vil minske i antall eller dø ut. Dette vil kunne ha betydning for økosystemenes evne til å støtte funksjoner som er viktige for mennesker og natur, for eksempel naturlig beskyttelse mot flom. Tilpasningsevnen kan økes ved å redusere andre stressfaktorer, men risikoen vil ikke kunne elimineres helt.

Mangel på mat og vann

Klimaendringer vil redusere tilgangen på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men virkningene kan være positive i enkeltområder. Samtidig øker verdens behov for mat raskt. I tropene vil matsikkerheten også trues som følge av at fiskebestandene har flyttet mot polene. Hvis temperaturen øker mer enn 4 grader, vil risikoen for matsikkerhet være høy både på globalt og regionalt nivå.

Helsen påvirkes

Fram til midten av århundret vil klimaendringene først og fremst forsterke helseproblemer som allerede eksisterer. I løpet av århundret vil klimaendringene føre til dårligere helse i mange regioner og spesielt i de fattigste landene. Eksempel på virkninger på helse er økning i skade og død fra hetebølger og skogbranner, underernæring i fattige regioner som følge av redusert matproduksjon og sykdommer som smitter via vann, mat eller insekter. I byer vil luftforurensning være en klimarelatert risiko. Med dagens utslippsutvikling forventes det at det i 2100 vil være umulig å gjøre normale utendørsaktiviteter i noen deler av verden i deler av året.

Økonomiske konsekvenser og økte forskjeller

Klimaendringene forventes å redusere økonomisk vekst, heve matprisene som følge av svekket matproduksjon og bremse reduksjonen i fattigdom. Klimaendringene vil forverre fattigdom i de fleste utviklingsland. Nye "fattigdomslommer" vil oppstå i land med økende inntektsforskjeller enten disse er utviklingsland eller industrialiserte land. Forskjeller mellom rik og fattig vil øke.

Flere på flukt og økt fare for konflikter

Klimaendringer vil i løpet av dette århundret sende flere mennesker på flukt. Rapporten sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig ved å forsterke virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang. 

Effektiv tilpasning krever gode og langsiktige planer

Klimarelatert risiko varierer fra region til region og må skreddersys for lokale utfordringer. Alt fra individer og næringsliv til lokale og statlige myndigheter har roller som utfyller hverandre i planlegging og gjennomføring av tilpasningstiltak. Utilstrekkelig eller kortsiktig planlegging kan føre til feiltilpasning. Tilpasning og utslippsreduksjoner må sees i sammenheng slik at det velges løsninger som fortrinnsvis bidrar både til tilpasning og utslippsreduksjoner, for eksempel renere energikilder som gir mindre luftforurensning eller vern av økosystemer for karbonlagring.

– Klimatilpasning er krevende, men vi må snu hver stein for å finne de gode løsningene. Gjør vi de riktige valgene, kan vi bygge robuste samfunn hvor det er godt å leve også for kommende generasjoner, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Tilpasning berører oss alle

De fleste land har innsett at klodens klima er i ferd med å endre seg. Rapporten beskriver at tilpasningstiltak allerede gjennomføres på alle kontinent.

– Virkningene av klimaendringer vil i stor grad også berøre oss i Norge, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Vi må blant annet forvente mer regn og stigende havnivå som øker risiko for flom og skred, skader fra økte overvannsmengder og fukt- og råteskade på hus og bygninger. Miljødirektoratet samarbeider nå med norske fagmiljøer for å lage prognoser for klimaendringene i Norge basert på de globale resultatene. Disse prognosene vil bli brukt videre i arbeidet med å vurdere lokale virkninger og tilpasningsbehov for Norge, samt bistå Klima- og miljødepartementet med å tilrettelegge for tilpasning i norske kommuner.

Både tilpasning og raske utslippskutt er nødvendig

Jo varmere det blir, jo større sjanse er det for at vi ikke lenger vil kunne tilpasse oss. Klimapanelet slår fast at dersom temperaturen øker med 4 grader eller mer, vil vi oppleve svært alvorlige endringer som kan være irreversible. Ifølge rapporten kan vi ikke tilpasse oss alle endringer i den verdenen vi er i ferd med å skape med dagens utslippsutvikling. Det er derfor viktig at utslippene reduseres kraftig i løpet av de neste tiårene.

Rapport om utslippsreduksjoner 13. april

Om bare to uker, søndag den 13. april, kommer klimapanelet med tredje del av femte hovedrapport. Del 3 handler om tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp.

– Skal vi klare å unngå de farligste klimaendringene, må vi begrense temperaturøkningen til 2 grader. Alle verdens land er allerede enig om dette, men nå må det handles. Vi har store forventninger til den kommende delrapporten om tiltak og virkemidler, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Relaterte lenker

Kontakt

Avdelingsdirektør Audun Rosland
klimaavdelingen
mobil 95702184

Kommunikasjonsrådgiver Espen Larsen
kommunikasjonsenheten
mobil 926 57 954

Tema