Et av Miljødirektoratets forslag er å øke panten fra 1 til 2 kroner for flasker og bokser opp til en halv liter, og fra 2,50 kroner til 3 kroner for emballasje over en halv liter. Foto: iStock

Forbedringer i reguleringen av drikkevareemballasje

Miljødirektoratets forslag vil gi likere konkurransevilkår og økt innsamling, ombruk og materialgjenvinning av emballasjeavfall. Vi foreslår også høyere pantesatser.

Forslag til endringer:

1. Fastsatt returandel for kommende periode settes lik oppnådd returandel forrige kalenderår. 

2. Fjerne energiutnyttelse som en del av grunnlaget for returandel.

3. Stramme inn på krav til retursystemenes rapportering av returandel. 

4. Innsamlet og generert mengde må dokumenteres bedre.

5. Stramme inn på kontrollrutinene ved å stille strengere krav til revisors kontroll.

6. Øke bruken av administrative sanksjonsmuligheter som tvangsmulkt ved manglende oppfyllelse av krav og pålegg fra direktoratet, eller ved brudd på krav i godkjenningen eller forskriften.

7. Endring av tidsfrister ved fastsettelse av returandel, slik at retursystemene må sende rapportering innen 15. mars og Miljødirektoratet må gjøre vedtak om returandel innen 15. mai hvert år.

8. Lineær reduksjon i miljøavgiften til 95 prosent returandel, og dermed fjerne det store spranget på 6 prosentpoeng reduksjon av miljøavgiften fra 94 til 95 prosent returandel.

9. Bedre merking av drikkevareemballasje for at forbrukerne lettere kan se hvilken drikkevareemballasje som skal leveres inn i ulike panteordninger, og hvilken pantesats som gjelder for emballasjen.

10. Endring av pantesatsenes nivå til 2 og 3 kroner for drikkevareemballasje som omsettes etter at revidert regelverk trer i kraft. Den reelle kroneverdien av panten på små flasker og bokser er omtrent halvert siden den ble fastsatt, og vi ser et behov for en indeksregulering av pantesatsene. Vi åpner også for at retursystemer i særskilte tilfeller kan søke om å bruke høyere pantesats. 

11. Pantesatsen mellom produsent/importør og utsalgssted er høyere enn pantesatsen mellom utsalgssted og forbruker. Vi foreslår at denne ordningen videreføres, men presiseres at pantesatsene skal følges av alle panteordningene. Dette skal gjøre det mer attraktivt for utsalgssteder å ta i mot emballasje.

Kapittel 6 i avfallsforskriften skal sikre at drikkevareemballasje blir samlet inn og brukt på nytt eller gjenvunnet. Det er viktig for å hindre forsøpling og for å utnytte ressursene i emballasjen.

Bra for miljøet og likere konkurranse

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet foreslår Miljødirektoratet nå en rekke endringer i reguleringen.

– Vi forventer at forslagene vil gi økt likebehandling mellom de ulike retursystemene, positive miljøeffekter og likere konkurransevilkår, fordi vi fjerner mye av dagens usikkerhet ved fastsettelse av returandeler, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Les hele forslaget her

Returandelen forteller hvor mye drikkevareemballasje som blir samlet inn. For de fleste typer drikkevareemballasje i Norge er returandelen høy. Det har bidratt til økt materialgjenvinning, energiutnyttelse og mindre forsøpling.

Returandelen er utgangspunkt for hvor mye miljøavgift som legges på drikkevareemballasjen. Dersom et retursystem oppnår 95 prosent returandel, betaler de ingen miljøavgift.

Mer til materialgjenvinning

I dag kan returandelen inkludere drikkevareemballasje som går i restavfallet og energiutnyttes ved forbrenning. Det betyr at et retursystem kan oppnå høy returandel uten eget innsamlingssystem.

Miljødirektoratets nye forslag innebærer at drikkevareemballasje som går til forbrenning, ikke lenger skal inngå i returandelen.

– Dette vil føre til at mer emballasje vil bli materialgjenvunnet. Vi åpner imidlertid for at eksisterende retursystemer, som oppfyller gitte vilkår, kan få en engangsdispensasjon hvor energiutnyttelse fortsatt tas med i tre år, sier miljødirektør Hambro.

– Denne overgangsordningen vil gi de aktuelle retursystemene bedre tid til å utvikle løsninger som bidrar til økt materialgjenvinning og en positiv miljøeffekt. Dermed vil retursystemene få tid til å tilpasse seg det nye regelverket uten at de økonomiske utslagene blir for store over natten, fortsetter hun.

Miljødirektoratet foreslår også at returandelen skal fastsettes ut fra hva retursystemet faktisk har klart å samle inn i forrige kalenderår og ikke prognoser for kommende år. Det er i tråd med hvordan andre avgifter fastsettes.

Returandelen påvirker miljøavgiften

Forslaget til endringene i hva som skal inngå i returandelen og hvordan den fastsettes, vil gi de fleste retursystemene lavere returandel enn i dag. Det vil medføre at miljøavgiften blir noe høyere.

Vi anslår en gjennomsnittlig økning på 23 øre per enhet drikkevare som er berørt av tiltakene med størst effekt. Siden det omsettes årlig om lag 2 milliarder enheter drikkevareemballasje, vil den samlede effekten kunne utgjøre 426 millioner kroner i økte inntekter for staten. 

Dette vil igjen reduseres dersom retursystemene iverksetter tiltak for å øke innsamling til ombruk og materialgjenvinning.

Dersom avgiftsatsene for miljøavgiften reduseres for å sikre en omlegging som ikke samtidig øker avgiftsnivået, vil satsene bli så lave at de ikke vil gi tilstrekkelige insentiver til innsamling av emballasjen.

Derfor fraråder Miljødirektoratet dette. Vi skisser i stedet en mulig løsning der miljøavgiften kan ses i sammenheng med grunnavgiften som ilegges engangsemballasje. Det kan gi en samlet avgiftsbelastning for bransjen på dagens nivå, hvor avgiftene i større grad gir insentiver til miljøriktig adferd.

Vil unngå hopp

Miljødirektoratet mener at retursystemene som oppnår 95 prosent returandel, fortsatt skal slippe miljøavgift. Det vil være uhensiktsmessig kostbart å få samlet inn absolutt all drikkevareemballasje, og vi mener at denne grensen er på riktig nivå.

Om retursystem for drikkevareemballasje:

Retursystemer for drikkevareemballasje reguleres gjennom avfallsforskriften kapittel 6.

Retursystemene sørger for innsamling, ombruk og gjenvinning av drikkevareemballasjen. Den enkelte produsent eller importør av drikkevarer kan etablere og administrere et eget system, eller slutte seg til et eksisterende retursystem.

Miljødirektoratet avgjør om retursystemet skal godkjennes.

Miljødirektoratet gjør årlige vedtak om returandel for godkjente retursystemer, og disse brukes av Toll- og avgiftsdirektoratet når de fastsetter den årlige avgiftssatsen.

Avfallsforskriften fastsetter også pantesatser for drikkevareemballasje som inngår i retursystemer med pant.

Vi foreslår endringer i hvordan avgiftssatsen fastsettes, slik at det ikke lenger blir et stort hopp i avgiften ved at det gis fullt avgiftsfritak når returandelen går fra 94 prosent til 95 prosent.

Med dette reduseres retursystemenes insentiver til å bruke store ressurser og inkludere mange elementer som kan bidra til å øke returandelen fra 94 til 95 prosent.

I dag er det opp til 130 millioner kroner i forskjell i miljøavgiften for ett retursystem om de får 94 eller 95 prosent returandel.

Høyere pant

Panten vil også øke med Miljødirektoratets forslag, fra 1 til 2 kroner for flasker og bokser opp til en halv liter, og fra 2,50 kroner til 3 kroner for emballasje over en halv liter.

Pantesatsene vil gjelde for drikkevareemballasje som omsettes etter at det nye regelverket trer i kraft.

– Økt pant gir sterkere motivasjon til å levere inn tomemballasjen. Vi håper økte pantesatser vil føre til mer innsamling av drikkevareemballasje, og dermed redusert forsøpling, sier Hambro.

Relaterte lenker

KONTAKT

sjefingeniør Hege Rooth Olbergsveen
seksjon for avfall og gjenvinning
telefon:  41521909

Tema