Hardangervidda - Sør-Norges største inngrepsfrie naturområde. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.

Fortsatt press på inngrepsfri natur

I underkant av 900 kvadratkilometer inngrepsfri natur gikk tapt i perioden 2008-2012, viser en kartlegging sammenstilt av Miljødirektoratet. Villmarkspregete naturområder forsvinner raskere enn før.

Inngrepsfri natur

Inngrepsfri natur er områder som ligger 1 kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep.

Tyngre tekniske inngrep inkluderer for eksempel veier, større kraftlinjer, jernbane og vassdragsutbygginger.

Villmarkspreget natur er områder som ligger 5 kilometer eller mer unna slike inngrep.

Hvert femte år siden midten av 1990-tallet, har Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) gjennomgått status for norske naturområder som er uten større tekniske inngrep. Nå har direktoratet gjort opp status for perioden 2008-2012, og oppsummert utviklingen fra de tidligere kartleggingene.

Kartleggingen viser at det foretas inngrep i norsk natur slik at den inngrepsfrie naturen minker. Reduksjonen var på 888 kvadratkilometer i siste femårsperiode.

Størst bortfall i Sør-Trøndelag

Se bortfallet direkte

Den kartbaserte innsynsløsningen har en tilleggsfunksjon som gjør det mulig å tegne inn et inngrep i INON-kartene, og få beregnet hva det vil medføre i form av tapt inngrepsfri natur.

Brukeren får etter å ha tegnet inn et planlagt inngrep, opp en rapport der før- og etter-situasjonen vises, og man får tall som viser hvor store områder med inngrepsfri natur som eventuelt vil gå tapt ved en utbygging.

Det er i første rekke konsulenter, utbyggere, kommuner og privatpersoner som vil ha nytte av denne funksjonen.

Samlet sett er det i Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Nordland at bortfallet av inngrepsfri natur har vært størst. Det er veibygging i jord- og skogbruket, og inngrep knyttet til energiproduksjon, som står for det største bortfallet. Bortfall som skyldes veibygging i jord- og skogbruket har økt i siste periode, mens energianlegg står for mindre bortfall enn i forrige periode.

– Kartleggingen av inngrepsfri natur gir oss et øyeblikksbilde akkurat nå. Ved å sammenligne flere slike øyeblikksbilder kan vi se en utvikling. Dette gir et godt bilde av hva som skjer med utmarka vår over tid, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Tapet av villmarkspreget natur øker

Naturområder som ligger fem kilometer eller mer unna tyngre tekniske inngrep, defineres som villmarkspreget natur. Den nye kartleggingen viser at tapet av villmarkspreget natur har økt med drøyt 40 prosent sammenlignet med forrige kartleggingsperiode, fra 130 kvadratkilometer i perioden 2003-2007, til 183 kvadratkilometer i årene 2008-2012.

Det er Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark som har hatt det største tapet av slike områder.

– Tallene som nå legges fram viser et betydelig press på de større, sammenhengende naturområdene. Dersom villmarkspreget i slike områder blir borte, er det dessverre som regel for godt, sier Hambro.

De siste årene er det godkjent planer og gitt konsesjoner for flere store naturinngrep som vil berøre inngrepsfri natur i betydelig grad hvis de blir bygget som planlagt. Disse er ikke med i denne kartleggingen.

Meld feil til Miljødirektoratet

De inngrepsfrie naturområdene i Norge er tilgjengelige i en kartbasert innsynsløsning. Miljødirektoratet vil gjerne ha melding om feil i kartene, og feil kan enkelt meldes gjennom en funksjon på nettsiden.

Feil kan for eksempel være inngrep som ikke er registrert, eller registrerte inngrep som i realiteten ikke finnes, for eksempel veier i utmark som har grodd igjen. Det kan også gjelde inngrep som er foretatt etter 1. januar 2013.

Miljødirektoratet vil registrere og undersøke meldinger om mulige feil, og etter hvert publisere de største feilene og endringene.

Retting av feil

Ved den nye oppdateringen er også eldre statistikk og kart korrigert for feil som er oppdaget de siste årene.

Nye data fra kommunene, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens kartverk og andre viser opp mot 4 000 endringer i kartgrunnlaget for inngrepsfri natur de siste 25 årene. Med så store datamengder, kan det oppstå feil som i noen tilfeller kan gi utslag på arealtallene.

I Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal er det for eksempel noen usikkerheter knyttet til tall for veier i skogbruket.

Korrigeringene er stort sett av mindre karakter og trekker i begge retninger over hele landet. Med bedre datagrunnlag får man stadig et bedre grunnlag for å beskrive utviklingen for utmarka i Norge.

Kontakt

seksjonsleder Reidar Dahl,
telefon 952 12 331

Tjenester og verktøy

Tema