Nivåene av kadmium i taskekrabbe (Cancer pagurus) rundt oppdrettsanleggene tilsvarer det man finner i krabber i områder uten lokale påvirkningskilder. Foto: Hans Hillewaert / Creative Commons

Oppdrett ikke kilde til kadmium i krabber

Fiskeoppdrett er trolig ikke årsak til høye kadmiumnivåer i taskekrabbe. Nye undersøkelser viser at kadmiumnivåer rundt oppdrettsanlegg ikke er spesielt høye i dag.

Det er tidligere målt høye nivåer av kadmium i taskekrabbe i Salten-området i Nordland. Årsaken er ikke kjent, men det har vært spekulert i om fôrspill fra oppdrettsanlegg kunne være kilden.

Normalt

Om undersøkelsen

Akvaplan NIVA og Møreforsking AS har på oppdrag fra Miljødirektoratet undersøkt kadmium, men også andre tungmetaller, i det marine miljøet rundt tre representative oppdrettslokaliteter for laks.

Anleggene ble valgt ut for å kunne beskrive tilførsler av tungmetaller fra norsk lakseoppdrett. 

På grunn av generelt høye bakgrunnsnivåer av kadmium i Salten og Lofoten, ble det ikke analysert ved anlegg i denne regionen. Dette fordi høye bakgrunnsnivåer vil kunne overskygge tilførsler av kadmium fra oppdrettsanlegg.

Undersøkelsen omfattet vann, sediment, børstemark, blåskjell og krabbe.

Prøvene ble tatt i økende avstand fra anleggene for å kartlegge en eventuell spredning.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Akvaplan-niva og Møreforsking undersøkt tungmetaller i det marine miljøet rundt tre representative oppdrettsanlegg for laks.

– Det er ingen klare indikasjoner på at oppdrettsnæringen er en kilde til kadmium i marint miljø. Resultatene viser at nivåene av kadmium i krabbe rundt oppdrettsanleggene tilsvarer det man finner i krabber i områder uten lokale påvirkningskilder. Nivåene er generelt lavere enn det som er funnet i Lofoten og Vesterålen, sier avdelingsdirektør Yngve Sigurd Svarte i Miljødirektoratet.

Ingen nye kostholdsråd

Nivåene overskred ikke Mattilsynets konsumgrense for klokjøtt. Mattilsynet ser derfor ingen grunn til å gå ut med en egen advarsel eller kostholdsråd basert på denne undersøkelsen.

– Nivåene som er påvist i taskekrabbenes brunmat, krever heller ingen egen advarsel, sier seniorrådgiver Harald Nordås i Mattilsynet.

Nordås påpeker at Mattilsynet allerede i dag advarer barn og gravide om ikke å spise brun krabbemat.

Jakter på kilden

Årsaken til at kadmiumnivåene i krabbe er høyere ved Lofoten og Vesterålen enn ellers langs kysten, er foreløpig ikke kjent.

Akvaplan NIVA og Framsenteret setter i disse dager i gang med å undersøke om havstrømmer fra dypområdene utenfor kysten kan være en kilde. 

Andre metaller

Akvaplan-niva og Møreforsking undersøkte også klokjøttet og brunmaten i krabbene rundt oppdrettsanleggene for kvikksølv, bly, krom og nikkel.

Konklusjonen er at konsentrasjonene var lave. Samtidig ble det funnet noe høyere konsentrasjoner av kobber og sink fra alle de tre anleggene, men det finnes lite data å sammenligne resultatene mot.

For kobber er de høyeste nivåene målt i innmat av krabbe, mens sinkkonsentrasjonene er høyest i klokjøttet. For sink og kobber viste vannprøvene klasse III (moderat tilstand) og IV (dårlig tilstand) på enkelte stasjoner, men det var ingen tydelig trend basert på avstanden til anleggene.  De forhøyede kobberverdiene kan stamme fra impregnering av nøter for å hindre at de gror igjen. 

Mattilsynet mener ikke det er noen grunn til å gå ut med egne advarsler eller kostholdsråd ut fra disse funnene.

Miljødirektoratet vil fortsette å følge med på utviklingen av kadmium og andre tungmetaller gjennom overvåkingsprogrammet «Miljøgifter langs norskekysten».  

Relaterte lenker

Kontakt

  • sjefingeniør Eivind Farmen, seksjon for miljøovervåking og kartlegging
    telefon: 932 02 246
  • senioringeniør Bård Nordbø, seksjon for miljøovervåking og kartlegging
    telefon: 991 66 289

Tema