Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade

FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen vil fortsette å stige. Uten utslippsreduksjoner vil risikoen for alvorlige og irreversible klimaendringer være høy mot slutten av århundret, selv med klimatilpasning. Vi må kutte utslippene mye og raskt for å begrense framtidige klimaendringer til et nivå vi evner å tilpasse oss til. Men det tar tid før vi får gevinster av utslippsreduksjoner. For å redusere konsekvensene i dag og de nærmeste tiårene, er tilpasning nødvendig.

Det skriver FNs klimapanel (IPCC) i den nye synteserapporten, som sammenstiller de viktigste funnene fra panelets tre delrapporter publisert i løpet av det siste drøye året. Synteserapporten gir en tverrfaglig og helhetlig klimavurdering, og er siste del av panelets femte hovedrapport. Samlet utgjør disse rapportene den mest omfattende vitenskapelige vurderingen av klimakunnskapen noensinne, og de er det viktigste faglige grunnlag for forhandlingene om en ny global klimaavtale i Paris i 2015.

– Klimapanelet sier at prisen for å nå togradersmålet er temmelig beskjeden om verden reagerer kjapt, men det er svært kostbart og farlig å vente. Rapporten peker også på at klimatilpasning og utslippsreduksjoner må gå hånd i hånd for å gi mennesker over hele verden gode, klimarobuste samfunn å leve i, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Klimaet har endret seg allerede

Rapporten viser at verden de siste tiårene har sett endrede nedbørsmønstre, og smeltende snø og is har påvirket både vannkvalitet og vanntilgang flere steder. Permafrost har tint. Havet har blitt varmere, har steget gjennomsnittlig 19 cm og blitt surere. Det er også observert endringer i ekstremvær siden 1950, som flere episoder med ekstremtemperaturer, ekstremnedbør og ekstreme havnivåer.

– Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Det blir stadig varmere

Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede økt med 0,85 grader siden førindustriell tid. Hvert av de tre siste tiårene har vært varmere enn det forrige, og det siste tiåret har vært det varmeste siden 1850.

Uten nye tiltak vil temperaturen i 2100 bli 3,7-4,8 grader varmere enn i førindustriell tid. Temperaturøkningen varierer i stor grad fra region til region og er generelt størst lengst nord. I Arktis vil oppvarmingen kunne bli om lag dobbelt så stor. Dersom vi ikke makter å kutte utslippene nok til å begrense oppvarmingen til 2 grader, vil temperaturen globalt fortsette å øke etter 2100.

Våre utslipp driver oppvarmingen

Utslippene av klimagasser har aldri vært høyere. Panelet sier at det ekstremt sannsynlig at menneskeskapte utslipp har vært den dominerende årsaken til den observerte økningen i global gjennomsnittstemperatur siden midten av 1900-tallet. Våre utslipp har også påvirket nedbørsmønstre, varmet opp havet, bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis og tap av innlandsis på Grønland. Noen ekstremværhendelser, som temperaturekstremer, økning i hetebølger, ekstreme havnivå og ekstremnedbør knyttes også til menneskelig påvirkning i en rekke regioner.

– Forskerne er så sikre som en forsker kan bli på at det er våre utslipp som driver temperaturøkningen, og det er bare mennesker som kan løse problemet. Utslippspila må snus, og den må snus raskt, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Fare for alvorlige og irreversible klimaendringer

Synteserapporten

Synteserapporten er siste del av klimapanelets femte hovedrapport og sammenstiller hovedfunnene fra de foregående delrapportene Synteserapporten skal gi beslutningstakere et håndterlig og forståelig dokument som gir en integrert og helhetlig klimavurdering basert på den viktigste kunnskapen fra delrapportene

Utkastet til synteserapporten har i likhet med de tre delrapportene vært på omfattende høring, og det ble levert inn over 8000 kommentarer fra fageksperter og myndigheter over hele verden i forkant av godkjenningsmøtet i København.

Framover forventes hetebølger å bli hyppigere og vare lengre. Nedbøren forventes å øke i noen områder, eksempelvis på høyere breddegrader, og bli redusert i andre områder. Det forventes oftere og mer intens ekstrem nedbør på midlere breddegrader (30o-600) og i våte tropiske regioner. Avhengig av hvor store utslippene fremover er, vil havet stige 0,26-0,82 meter fram mot 2100 i forhold til 1986-2005. Havet vil bli varmere, og det er sannsynlig at Nordishavet vil være nært isfritt på sommeren innen 2050 dersom ytterligere tiltak ikke igangsettes.

Økende utslipp og påfølgende oppvarming øker risikoen for irreversible klimaendringer selv om forskerne ikke kan si nøyaktig når slike endringer vil inntre. Eksempelvis inntreffer terskelen for tap av innlandsisen på Grønland et sted mellom 1 og 4 grader varmere enn førindustriell tid. Dette vil gi en havnivåstigning på 7 meter. Prosessen kan ta mer enn tusen år.

Natur og mennesker er sårbare

Rapporten viser at klimaendringer vil skape nye risikoer for natur og samfunn, og forsterke eksisterende risikoer i alle land. Men risikoen rammer ulikt avhengig av hvor robust natur og samfunn er i utgangspunktet. Marginaliserte grupper rammes hardere, og spesielt for fattige mennesker vil klimaendringene kunne forverre andre stressfaktorer og ha negativ påvirkning på levebrødet.

– Norge er ressurssterkt og blant de landene i verden som har best forutsetninger for å omstille oss til et lavutslippssamfunn og håndtere klimaendringene som kommer. Uansett vil det komme både forventede og overraskende situasjoner som vil være krevende å håndtere. Og som en del av verden vil Norge bli berørt av klimaendringens effekter i andre land, sier Ellen Hambro.

Tap av naturmangfold

Klimapanelets femte hovedrapport

Består av tre delrapporter (del 1 om det naturvitenskapelige grunnlaget, del 2 om virkninger, tilpasning og sårbarhet og del 3 om tiltak og virkemidler for å redusere utslipp) på til sammen rundt 5000 sider, samt synteserapporten på rundt 155 sider.

Femte hovedrapport er skrevet av over 800 hovedforfattere og flere enn 1000 faglige bidragsytere.

Panelet driver ikke egen forskning, men har gjennomgått og presenterer kunnskap basert på over 30 000 vitenskapelige publikasjoner.

Alle delene av femte hovedrapport har vært på høring og generert nesten 150 000 kommentarer fra fageksperter og myndigheter over hele verden.

Klimapanelet skriver at risikoen for tap av naturmangfold er moderat til høy allerede ved en temperaturøkning på 1 til 2 grader over førindustriell tid, og en økning på mer enn fire grader innebærer vesentlig risiko. For en rekke arter øker risikoen for utryddelse når klimaet endres, spesielt når klimaendringene virker sammen med andre stressfaktorer som for eksempel endring i leveområder og forurensning.

Framtidig risiko forventes å være høy, ettersom historien de siste millioner av år har vist at selv langsommere naturlige klimaendringer har gitt vesentlige endringer i økosystemer og utryddet flere arter. Marine organismer trues av havforsuring og redusert oksygennivå. Polare økosystem og korallrev er svært sårbare og har liten tilpasningsevne.

Økonomiske tap og levevilkår

Risikoen for flere og/eller verre ekstremværhendelser er moderat til høy allerede når det blir 1 til 2 grader varmere enn i førindustriell tid. Kystområder er utsatt for et stigende havnivå. I urbane områder vil blant annet tørke, hete, stormer, ekstrem nedbør, flom og oversvømmelse og skred utgjøre en trussel. Det forventes at klimaendringene vil redusere økonomisk vekst, gjøre fattigdomsreduksjon vanskeligere og opprettholde og skape nye fattigdomsfeller. Flere mennesker kan bli drevet på flukt, og risiko for voldelige konflikter kan bli indirekte påvirket.

Mangel på mat og vann og redusert helse

Klimaendringene vil redusere tilgang på vann i tørre subtropiske regioner. Matsikkerheten vil bli svekket både på grunn av påvirkning på fiskebestander og reduserte avlinger. Samtidig øker verdens behov for mat. I tropiske og tempererte regioner, vil avlinger av hvete, ris og mais bli redusert ved lokale temperaturøkninger på mer enn 2 grader. Hvis temperaturen øker mer enn 4 grader, vil risikoen for matsikkerheten være høy både på globalt og regionalt nivå. Klimaendringene vil fram til midten av århundret forsterke eksisterende helseproblemer og deretter føre til dårlig helse i mange områder og spesielt i utviklingsland med lav inntekt. I byområder vil luftforurensning være en risiko. Fortsetter vi som nå, vil det i 2100 bli vanskelig å gjøre normale utendørsaktiviteter, som dyrking av mat og arbeid, i noen deler av verden i deler av året.

Risikoen kan reduseres på kort og lang sikt

Klimapanelet slår fast at risikoen for klimaendringene kan reduseres. Tilpasning og utslippsreduksjoner er komplementære strategier for å lykkes med dette og sikre bærekraftig utvikling.

Betydelige utslippsreduksjoner de nærmeste tiårene vil redusere risikoen i siste del av dette århundret og videre framover. På lengre sikt vil slike kutt gjøre det mulig å tilpasse seg klimaendringene, redusere kostnadene og utfordringene ved utslippskutt og bidra til klimarobuste og bærekraftige samfunn. For å redusere risikoen vi opplever nå og vil oppleve de neste tiårene, må vi imidlertid gjennomføre tilpasningstiltak. Et viktig første steg for et klimarobust samfunn er å tilpasse seg dagens situasjon.

Positive og negative tilleggseffekter

Ifølge rapporten kan både tilpasning og utslippsreduksjoner ha positive og negative tilleggseffekter. Risiko fra utslippsreduserendetiltak innebærer imidlertid ikke omfattende og irreversible risikoer på samme måte som klimaendringer.

– Å løse klimautfordringene vil kreve verdens største dugnad, og det blir mange vanskelige avveininger. Men klimatilpasning og utslippskutt må gå hånd i hånd og sees i sammenheng med hverandre, sier Ellen Hambro. 

Hvordan når vi togradersmålet?

Togradersmålet

Verdens ledere er enige om at økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen skal begrenses til 2 grader i forhold til førindustriell tid for å unngå farlige klimaendringer. Togradersmålet legges til grunn i internasjonale forhandlinger.

Ifølge rapporten har vi allerede sluppet ut to tredjedeler av den mengden CO2 som vi kan slippe ut, hvis det skal være sannsynlig å nå togradersmålet. Basert på tall i rapporten tilsvarer dette at vi har anslagvis 25 -30 år igjen med dagens utslippsnivå. Verdens kjente reserver av fossil energi er fire til sju ganger større enn dette karbonbudsjettet.

Ifølge klimapanelet finnes det i dag tiltak som gjør det sannsynlig å nå togradersmålet, men det vil by på store teknologiske, økonomiske, sosiale og institusjonelle utfordringer. Globale klimagassutslipp må reduseres med 40-70 prosent fra 2010 til 2050 og være nær null eller under null i 2100.

Utslippene fra verdens energiforsyning må typisk reduseres med 90 prosent i forhold til 2010-nivå i løpet av perioden 2040-2070 og andel energikilder med lave eller null klimagassutslipp (fornybar energi, atomkraft, fossil energi med karbon fangst og lagring eller bioenergi med karbonfangst og lagring) økes fra 30 prosent til 80 prosent innen 2050. Utslipp nær null eller under null i 2100 innebærer at vi må fjerne CO2 fra atmosfæren, såkalte negative utslipp. De mest kostnadseffektive måtene vi i dag vet om for å fjerne CO2 fra atmosfæren, er å produsere energi fra biomasse med karbonfangst og lagring (bio-CCS), samt planting av ny skog i stor skala. Jo mindre vi klarer å kutte før 2050, jo mer må vi kompensere med negative utslipp fram mot 2100. Panelet påpeker at det er risiko knyttet til å gjøre seg avhengig av negative utslipp. 

Rapporten peker på at dersom utslippsreduksjoner utsettes eller viktige teknologier ikke er tilgjengelig, kan tiltakene bli vesentlig dyrere, og det kan i verste fall bli umulig å nå togradersmålet.

Unngå å låse oss til høye utslipp

Klimapanelet understreker viktigheten av at nye investeringer ikke låser oss til utslippsintensiv teknologi eller infrastruktur, såkalt «lock-in». Kraftige utslippskutt vil kreve store endringer i våre investeringsmønstre.

– Heretter må alle planer være klimaplaner. Hver transportåre og hvert bygg som bygges, kan bli en belastning eller en løsning. Hver investering vi gjør, gir oss en klimakostnad eller en klimagevinst i mange tiår framover, sier Ellen Hambro.

Enkeltindivider kan bidra

Atferd, livsstil og kultur påvirker energibruk og tilhørende utslipp. Det er stort potensial for utslippskutt i enkelte sektorer, spesielt når tiltakene kommer i kombinasjon med teknologiske og strukturelle endringer. Utslipp kan reduseres vesentlig gjennom endringer i forbruk, energisparingstiltak, kostholdsendringer og ved å kaste mindre mat.

Fortsatt forbruksvekst

Klimapanelet skriver at det forventes en global årlig forbruksvekst på 1,6-3 prosent dersom det ikke innføres nye klimatiltak. Nye tiltak som begrenser temperaturøkningen til 2 grader, vil redusere denne veksten med 0,06 prosentpoeng per år. Forutsetningen er at alle land umiddelbart setter i verk tiltak, at vi får en global pris på CO2-utslipp, og at alle de viktigste lavutslippsteknologiene er tilgjengelige.

– Effektive, globale klimatiltak som kommer raskt på plass gjør ikke verden fattig – vekstkurven blir bare bittelitt mindre bratt. Vi har ikke råd til å vente, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Relaterte lenker

KONTAKT

Miljødirektør Ellen Hambro, telefon 950 477 44

Avdelingsdirektør Audun Rosland, klimaavdelingen, telefon 957 02 184

Tema