Inn i framtiden: Hvordan vil vi at Norge skal være om 35 år? Foto: Kim Abel Naturarkivet.

Norge på vei mot lavutslippssamfunnet

Miljødirektoratet har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Vi har identifisert klimatiltak i hver sektor som kan iverksettes, for å redusere klimagassutslippene på kort og lang sikt. Vår utredning viser at det er mulig for Norge å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Miljødirektoratet presenterer i dag rapporten «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling», laget på oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet.

Alle land skal i løpet av første kvartal 2015 spille inn nye forpliktelser om utslippskutt fram mot 2030 som en del av forberedelsen til klimatoppmøtet i Paris neste år.

Verdens ledere er enige om å begrense den globale oppvarmingen til to grader, sammenliknet med førindustriell tid. Vår hovedtilnærming har vært å beskrive Norge som et lavutslippssamfunn, der vi legger til grunn at også resten av verden reduserer sine klimagassutslipp i tråd med togradersmålet.

– Vår jobb er ikke å anbefale utslippsnivå i Norge, men å vise mulighetsrommet, og synliggjøre konsekvenser av klimatiltak, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Veien mot 2050

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) innebærer togradersmålet at utslipp per verdensborger reduseres med 40–70 prosent innen 2050. Dette betyr et utslipp per person på mellom 1,5 og 3,1 tonn CO2-ekvivalenter i 2050.

Norges utslipp av klimagasser per innbygger er i dag om lag 10 tonn, verdensgjennomsnittet er om lag sju tonn.

– Vår analyse illustrerer at det vil være mulig for Norge å reduseres sine utslipp mot 2050 ned til mellom ett til to tonn CO2-ekvivalenter per innbygger i 2050, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

Dette forutsetter store gjennombrudd knyttet til teknologiutvikling innen prosessindustrien, karbonfangst- og lagring i industrien, at så godt som alle offshorefelt som fortsatt produserer i 2050 er elektrifisert, storskala innfasing av lavutslippskjøretøy og storstilt utbygging av kollektivnettet. Vi må også ha fokus på hvordan vi produserer og forbruker mat.

Hvis ikke land rundt oss også fører en ambisiøs klimapolitikk, vil det være svært krevende for Norge å komme ned på så lave utslippsnivåer.

– Vi er blant annet avhengig av at land som produserer biler, utvikler ny teknologi. Samtidig kan Norge bidra gjennom å påvirke etterspørselen slik vi har gjort med elbiler. Omvendt har vi bransjer som ferrolegering og aluminiumsindustri, med store kompetansemiljøer. Her vil utvikling av ny teknologi i Norge kunne hjelpe andre land, sier Ellen Hambro.

Mulige utslippsnivåer i 2030

Miljødirektoratet har analysert hvilke muligheter hver sektor har for å redusere sine klimagassutslipp fram mot 2030. Tiltakene er sortert etter kostnad per tonn klimagass redusert, og etter hvor krevende de er å gjennomføre. 

På bakgrunn av dette har vi sydd sammen tre pakker som illustrerer mulige utslippsambisjoner i 2030:

  • Nivå 1 inkluderer nesten utelukkende tiltak som er rimelige og forholdsvis enkle å gjennomføre.
  • Nivå 2 inneholder i tillegg dyrere og mer krevende tiltak.
  • Nivå 3 omfatter de dyreste og mest krevende tiltakene.

Avhengig av hvilket nivå man velger, viser vår analyse at klimagassutslippene kan reduseres med mellom 14–43 prosent i 2030, sammenlignet med 1990.

– For å klare det mest ambisiøse nivået, må blant annet alle nye biler som selges i 2030, være nullutslippsbiler. Dessuten må transportomfanget må reduseres med 10 prosent. Flere områder i Nordsjøen må elektrifiseres. I industrien er det nødvendig med fangst og lagring av CO2 på flere anlegg, sier Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

På grunn av vannkraften har Norge allerede utslippsfri kraftproduksjon på land. Det gjør at vi har vi færre rimelige klimatiltak å velge mellom enn mange andre land. For eksempel vil energieffektiviseringstiltak i Norge ikke gi tilsvarende reduksjon i utslipp som i land med fossil kraftproduksjon.

Men på lang sikt må alle land ha gjennomført både enkle og mer krevende tiltak. Da vil avkarbonisering av de ulike utslippssektorene verden over bidra til at dagens forskjeller i tiltakskostnader mellom land og regioner jevnes ut.

Mulig å nå lavutslippssamfunnet

Vår analyse viser at det er mulig å redusere utslippene av klimagasser i Norge med mellom 76–86 prosent – til mellom 7–12 millioner tonn i 2050.

Store reduksjoner i klimagassutslipp i industrien forutsetter teknologigjennombrudd.

– Dette vil kreve kraftfull, langsiktig og målrettet satsing på forskning- og utvikling, sier Ellen Hambro.

Med den teknologiutviklingen vi har sett innen transportsektoren de siste årene, tror vi det er mulig å ha svært lave utslipp – eller null utslipp – fra denne sektoren 35 år fram i tid. Det forutsetter at de siste bensin- og dieselbilene er solgt innen 2030. Videre forutsetter det at betydelig mer godstrafikk flyttes fra vei til bane og båt.

– I petroleumssektoren er teknologien kjent, og utslippsreduksjoner der er først og fremst et kostnadsspørsmål. Dype utslippskutt vil kreve elektrifisering av både nye og eksisterende felt, sier miljødirektør Ellen Hambro.

I jordbruket er det er krevende å oppnå store utslippsreduksjoner på grunn av behovet for matproduksjon i Norge, og forventet befolkningsøkning. Noe reduksjon er mulig å oppnå blant annet gjennom redusert forbruk av kjøtt.

Taktskifte nødvendig

Det er krevende å se 35 år fram i tid. Da vi la fram Klimakur for bare fire år siden, fantes det bare et fåtall elbiler i Norge. Nå er det snart 36 000 el-biler på norske veier. I 2010 var solenergi en sjeldenhet, mens vi nå ser eksempler på at sol og vind kan konkurrere med fossil kraftproduksjon.

– Teknologiskift kan skje raskt, og utløse store utslippsreduksjoner vi ikke klarer å forutse i dag, sier Ellen Hambro.

Samtidig står mye av infrastrukturen vi bygget for 35 år siden der fremdeles.

– Dersom vi utsetter taktskiftet som er nødvendig for å nå lavutslippssamfunnet, risikerer vi å låse oss inne i infrastruktur som gir vedvarende høye utslipp. Derfor må klimahensyn gjennomsyre alle langsiktige beslutninger, sier Ellen Hambro.

Relaterte lenker

Kontakt

avdelingsdirektørAudun Rosland
klimaavdelingen
telefon: 957 02 184
e-post: audun.rosland@miljodir.no

seniorrådgiver Are Lindegaard
miljøøkonomiseksjonen
telefon: 452 46 913
e-post: are.lindegaard@miljodir.no

seniorrådgiver Hanne Birgitte Laird
klimakvoteseksjonen
telefon:922 22 445
e-post: birgitte.laird@miljodir.no

Tema