Nussir ASA kontrollerer rettighetene til påvist kobber både på Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune i Finnmark. Foto: Erlend Hykkerud.

Tillater gruvevirksomhet i Kvalsund

Miljødirektoratet gir Nussir ASA strenge krav til gruvedrift i forekomstene Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune i Finnmark.

Gruvevirksomhet i Kvalsund

Kobberforekomsten ved Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune ble først oppdaget på 1970-tallet.

Folldal Verk drev utvinning av kobber fra Ulveryggen fra 1972 til 1978.

Nussir ASA kontrollerer rettighetene til påvist kobber både på Nussir og Ulveryggen. De har søkt om tillatelse til gruvevirksomhet etter forurensningsloven.

Nussir får nå tillatelse til produksjon av 50 000 tonn kobberkonsentrat per år fra underjordsdrift og oppredning.

Dette medfører et behov for å fjerne omtrent 400 000 tonn ikke-metallholdig gråberg per år.

Malmen som brytes, vil bli bearbeidet i et oppredningsverk ved Repparfjorden.

Nussir kan deponere avgangen i et område i Repparfjorden. Det er tidligere deponert gruveavgang i den grunnere delen av fjorden.

Eksisterende sjøkart viser et terskeldyp på 80-85 meter i den ytre delen av fjorden og et dypere basseng innenfor på 120 meter.

Deponeringsarealet er anslått til å bli på ca. 8 kvadratkilometer - deponi nærsone ca. 5 km2 og randsone ca. 2,5 km2.

Arealet er regulert til sjødeponi i Kvalsund kommunes reguleringsplan.

Miljødirektoratet har foretatt en bred skjønnsmessig avveiing etter forurensningsloven av søknaden fra Nussir ASA om gruvevirksomhet i Kvalsund og deponering i Repparfjorden.

Oppdatert med nye dokumenter 23.06.16, se lenker til dokumentene nederst i artikkelen

- Etter en helhetlig avveining mellom miljøhensyn og samfunnsnytte har vi kommet til at det gis tillatelse til gruvevirksomhet i kobberforekomstene Nussir og Ulveryggen. Vi mener det er miljømessig forsvarlig å gi tillatelse til gruvedrift med de strenge kravene vi stiller, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Avgangsmasser på sjøbunnen

Enhver forurensning er isolert sett uønsket og er i utgangspunktet forbudt etter forurensningsloven. Miljødirektoratet har oppgaven med å vurdere hvilke forurensninger som etter en helhetlig vurdering likevel bør tillates.

Den viktigste negative miljøeffekten er at 8 kvadratkilometer (10-15 prosent) av Repparfjorden blir beslaglagt til sjødeponi. All bunnfauna i deponiområdet forsvinner som følge av at avgangsmasser plasseres på sjøbunnen.

Både deponiområdet (cirka 5 kvadratkilometer) og randsonen (cirka 2,5 kvadratkilometer) er regulert til deponiformål i reguleringsplanen, som er godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Landdeponi ikke bedre enn sjødeponi

Bedriften har vurdert tre områder for landdeponi. Miljødirektoratet mener et landdeponi ikke er miljømessig bedre enn å legge gruvemassene på bunnen av et avgrenset område i Repparfjorden.

Et landdeponi vil også medføre større ulemper for reindriften.

For sikre at bedriften jobber kontinuerlig med å redusere mengden gråberg og avgangsmasser til deponering, krever vi at Nussir årlig rapporterer om hva de gjør for å fremme bruk av avgangsmassene og gråberg til alternative formål.

Liten påvirkning av andre deler av fjorden

Undersøkelser viser at Repparfjorden, utenfor det området som er regulert til deponi, i svært liten grad vil bli påvirket av partikler fra gruvemassene.

- For å sikre at det ikke blir utilsiktet spredning av partikler, setter vi rammer for maksimal tillatt spredning av partikler ved grensen for det regulerte deponiområdet, også oppover i vannmassene, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Før massene skal ned i sjødeponiet, vil de bli gjort mer kompakte med et middel som gjør at partiklene klumper seg sammen, slik at de legger seg lettere på bunnen uten å spre seg. Massene vil bli ført kontrollert gjennom et rør ned til fjordbunnen.

Kontinuerlig miljøovervåking

- Vi krever kontinuerlig overvåking av deponeringen. Nussir må sette inn tiltak eller stanse deponeringen om konsentrasjonen av partikler utenfor deponiområdet overskrider de strenge grenseverdiene vi har satt, sier Ellen Hambro.

Miljødirektoratet stiller strenge vilkår til miljøovervåking av utslippene og hvilke effekter de medfører på land og i sjø. Programmet for miljøovervåkingen skal forelegges Mattilsynet og Fiskeridirektoratet for kvalitetssikring.

Ikke negative effekter for fisk

- Ål og vanlig uer er de eneste rødlisteartene som er registrert i fjorden. Etter vår vurdering vil deponeringen ikke medføre negative effekter for disse artene, sier Ellen Hambro.

Repparfjorden er en nasjonal laksefjord. Undersøkelser viser at laksesmolten oppholder seg kort tid i fjorden og vandrer i de øverste meterne av vannsøylen, hvor det ikke vil være noen påvirkning fra deponiet.

Miljødirektoratet krever at avgangsmassene ikke skal deponeres over laveste terskel i deponiområdet. Det skal ikke være spredning av partikler i de øverste 30 meterne av vannmassene. Vi vurderer derfor at laksen i svært liten grad blir påvirket av tiltaket.

Tilleggsundersøkelser viste varierende mengde egg fra kysttorsk i Repparfjorden. Det er funnet egg både i deponiområdet og lenger ut i fjorden, og betydelige flere egg i nabofjorden Revsbotn.

Det er usikkert hvor stor påvirkning tiltaket vil ha på gyting i deponiområdet, men det er liten sannsynlighet for skade på arten og bestanden.

Lav utlekking av metaller

Avgangen som skal deponeres fra Nussir og Ulveryggen, inneholder flere metaller bundet i mineraler. Utlekkingstester og beregninger viser lav utlekking fra avgangsmassene til sjøvann.

Nussir må kartlegge eventuelle skadeeffekter av det ene kjemikaliet (xantatet SIPX) som de søker om å bruke i prosessen, før vi kan vurdere om de får tillatelse til å bruke dette.

Inntekter til samfunnet

Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, skal Miljødirektoratet legge vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper førøvrig som tiltaket vil medføre.

Utvinning av kobberkonsentrat i Kvalsund kommune er et tiltak med potensielt store inntekter. Direktoratet for mineralforvaltning har tildelt Nussir ASA utvinningsrettigheter og vurdert forekomstene i Kvalsund som sannsynlig drivverdige.

Gruvevirksomheten forventes å gi verdiskapning med økte skatteinntekter til stat, fylkeskommune og kommunene. Nussir anslår at gruvevirksomheten vil gi rundt 150 årsverk.

Det er estimert at virksomheten i tillegg kan gi rundt 200 arbeidsplasser i andre næringer i Nord-Norge.

Har konsultert Sametinget

Gruvevirksomheten kan påvirke samiske interesser i området, inkludert for reindriften. De negative konsekvensene er etter Miljødirektoratets vurdering i all hovedsak knyttet til arealdisponeringen.

- Miljødirektoratet legger til grunn at Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente reguleringsplanen etter plan- og bygningsloven for Nussir og Ulveryggen i 2014. De gjorde da en helhetlig vurdering av fordelene ved mineralprosjektet, veid opp mot reindriftens behov for arealene i området, sier Ellen Hambro.

Miljødirektoratet har hatt tre konsultasjonsmøter med Sametinget og ett med de to berørte reinbeitedistriktene. Konsultasjonen med Sametinget ble avsluttet med den konklusjonen at det ikke var mulig å oppnå enighet om gruvedrift i Kvalsund kommune.

Utkast til tillatelse

Miljødirektoratet sender nå Nussir utkast til tillatelse for gruvevirksomhet i Kvalsund kommune. Bedriften får 14 dager til å kommentere på eventuelle faktafeil før vi vedtar en endelig tillatelse.

Vårt vedtak kan etter det påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker.

Relaterte lenker

Kontakt

Miljødirektoratets pressetelefon: 401 03 800

Tema