Stillehavsøsters er en marin fremmed art, som første gang ble registrert i vill tilstand i Norge i 2003. Den vokser og sprer seg med rekordfart under gunstige forhold, og truer naturmangfoldet langs kysten. Foto: Torjan Bodvin, Havforskningsinstituttet.

Eksplosiv økning av stillehavsøsters

Varmere kystvann har ført til en kraftig økning i antall stillehavsøsters langs Skagerrakkysten, selv om et virus tok knekken på nærmere 80 prosent av bestanden i enkelte områder i fjor. Miljødirektoratet jobber med en handlingsplan mot denne arten.

Stillehavsøsters

Det er over 200 kartlagte forekomster av stillehavsøsters i Norge.

Hvert individ kan produsere 50-200 millioner egg. De blir kjønnsmodne allerede som ettåringer, og de kan bli opptil 30 år.

Kan feste seg til nesten enhver form for underlag eks fjell, stein og skjell. Finnes ofte på sand-/mudderbunn, festet til en liten stein eller et blåskjell.

Er ved norskekysten primært funnet fra normal vannstand og ned til 1 meter dyp, men forekommer ned til 4-5 meters dyp.

Trenger opp mot 18 grader i havet i 4 til 8 uker for å gyte.

Det nasjonale programmet for kartlegging av marine naturtyper har funnet flere større bestander av stillehavsøsters fra Østfold til Hordaland. Stadig varmere kystvann gjør at den potensielt kan spres helt til Lofoten.

Spredning av stillehavsøsters

Miljødirektoratet mener spredning av fremmede arter er et stort miljøproblem.

- Artsdatabanken har vurdert at stillhavsøsters har svært høy risiko for å fortrenge naturlige norske arter. Vi er bekymret for en rask spredning fordi det truer naturmangfoldet i kystsonen, spesielt når vi ser hvordan spredningen har utviklet seg i Sverige, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Stillehavsøstersen har sitt naturlige kjerneområde rundt Japan. Arten har blitt importert til Europa der den har blitt brukt i oppdrett. Den har sannsynligvis kommet til Norge både via havstrømmene fra Europa, og spredt seg ukontrollert som følge av oppdrett i Norge. 

Den ødelegger blant annet blåskjellbanker, som er mat for sjøfugl. Den kan også være en trussel for den allerede truede flatøstersen, som er en opprinnelig norsk art

Bestanden øker kraftig

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Havforskningsinstituttet de siste fem årene overvåket seks utvalgte lokaliteter langs norskekysten for å se på vekst, fortetning og dødelighet hos stillehavsøsters. Den siste rapporten for 2014 viser en enorm økning i bestanden sammenliknet med tidligere år.

Denne økningen skjer til tross for at fjorårets utbrudd av østersherpes-virus fra svenskegrensen til Sandefjord hadde dempende effekt. Selv med en dødelighet på nærmere 80 prosent på de lokalitetene som hadde sykdomsutbrudd i fjor, er bestanden nå vurdert til å være tre ganger høyere enn i 2013.

- De siste års erfaringer betyr at en mild vinter og varm sommer kan gi en ny eksplosiv bestandsutvikling av stillehavsøsters langs Skagerrakkysten, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Døde stillehavsøsters

Det er dessuten en utfordring at det store antall døde stillehavsøsters som ble rammet av østersherpes-virus i fjor, danner et godt vekstunderlag for yngel. Østers som vokser på hverandre i hauger, vil raskt kunne danne tykke rev der de levende skjellene binder sammen de døde.

Dette kan bety at bløtbunnsområder med blåskjellbanker blir overgrodd av stillehavsøsters. Dersom den etablerer seg på badestrender, kan den med sine meget skarpe kanter, ødelegge badestrender og rekreasjonsområder.

Faggrunnlag på stillehavsøsters

Klima- og miljødepartementet ba i 2013 Miljødirektoratet, i samarbeid med Fiskeridirektoratet, om å utarbeide et faggrunnlag som grunnlag for å lage en mulig handlingsplan mot stillehavsøsters.

Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) leverte oss et faggrunnlag i desember i fjor. Her beskriver de flere aktuelle tiltak for å bekjempe arten.

Miljødirektoratet vurderer konkrete tiltak i en handlingsplan mot stillehavsøsters, som vil være klar i løpet av året.

Relaterte lenker

Kontakt

seksjonsleder Marit Ruge Bjærke
kyst- og sedimentseksjonen
telefon: 465 41 363

seniorrådgiver Maria Pettersvik Arvnes
kyst- og sedimentseksjonen
telefon: 906 23 689

Tema