Stort sprang: Vi har utredet over 80 klimatiltak som kan bidra til å redusere utslippene av klimagasser fram mot 2030. Foto: iStockphoto

Mulige klimatiltak og reduksjon i utslipp mot 2030

Miljødirektoratet har utredet potensialet for reduksjoner i nasjonale klimagassutslipp fram mot 2030. Det er utredet tiltak i alle sektorer. For utslippskilder som ikke er med i kvotesystemet viser beregningene at det er mulig å kutte klimagassutslippene med over 40 prosent innen 2030.

Norges 2030-forpliktelse

Stortinget har bestemt at Norge vil påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent reduksjon i klimagassutslippene i 2030 sammenliknet med 1990-nivået.

Norge vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU.

Norsk kvotepliktig sektor er en del av det europeiske kvotesystemet der årlige innstramminger gjør at det samlede utslippet for alle virksomhetene i Europa som er inkludert i kvotesystemet, vil være 43 prosent lavere i 2030 enn det var i 2005.

I Norge er utslipp fra 140 anlegg innen industri og olje- og gassproduksjon omfattet av kvotesystemet.

Klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor i EU skal reduseres med 30 prosent innen 2030 sammenliknet med 2005. Hvert land vil få egne utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor.

Norge vil bidra til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor ved at det fastsettes et nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor på linje med sammenlignbare EU land.

Fordelingsnøkkelen vil være bruttonasjonalproduktet per innbygger, blant annet justert for kostnadseffektivitet. Det enkelte lands reduksjonsmål vil kunne variere mellom 0 og 40 prosent.

Rapporten er Miljødirektoratets svar på fase tre av oppdraget fra Klima- og miljødepartementet om å utrede kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling. De to foregående rapportene ble publisert i 2014.

– Rapporten er en oppdatering av tidligere tiltaksanalyser basert på ny kunnskap og nye framskrivninger. Kontinuerlig forbedring av kunnskap om hvilke tiltak som er mulig, hva de vil koste, og hvilke utslippsreduksjoner de kan gi, er viktig for at politikerne skal ha et best mulig beslutningsgrunnlag, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Tre tiltakspakker

Vi har kartlagt mulige klimatiltak i alle sektorer fram mot 2030 og har, som i forrige rapport, satt sammen tre ulike «pakker» med klimatiltak. Vi har delt analysen vår inn i tiltak i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.

– Pakkene med klimatiltak er ikke ment som anbefalinger, men illustrerer hvordan tiltak kan kombineres og hva som må til for å nå ulike ambisjonsnivåer for reduserte utslipp, sier Ellen Hambro.

Pakke 1 er de klimatiltakene som er minst kostbare og mindre krevende å gjennomføre, pakke 2 er dyrere og mer krevende, og pakke 3 omfatter de dyreste og mest krevende tiltakene.

Transportsektoren står for de største utslippsreduksjonene i alle de tre tiltakspakkene. 

Mulige utslippsreduksjoner i alle sektorer

Vi har utredet 84 ulike tiltak i alle sektorer. Dette betyr ikke at det ikke finnes andre tiltak, men dette er tiltakene vi har nok kunnskap om i dag til at de kan inkluderes i en felles tiltaksanalyse.

Beregninger viser at man med tiltakene i tiltakspakke 3 vil kunne redusere de samlede norske klimagassutslippene i Norge ned til 36 millioner tonn i 2030, eller 31 prosent i forhold til 1990. Tallene inkluderer ikke kraft fra land til norsk sokkel.

Oljedirektoratet (OD) viser til at det vil være nødvendig med ytterligere vurderinger for å kunne fastsette et potensial for utslippsreduksjon i 2030 ved bruk av kraft fra land. I samråd med OD er det derfor ikke kvantifisert et slikt potensial i denne tiltaksanalysen.

Ikke-kvotepliktig sektor

Ikke-kvotepliktig sektor omfatter transport, jordbruk, bygg, noen industriutslipp og noe energiforsyning. 

Klimagassutslippene fra ikke-kvotepliktig sektor var 27,7 millioner tonn i 2013, og sto for 52 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Av disse klimagassutslippene kom 17,1 millioner tonn fra transportsektoren.

Det største potensialet for å redusere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor, er overgang fra fossilt drivstoff til elektrisitet, hydrogen og hybriddrift i transport.

Potensialet for reduksjon av klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor med de tre tiltakspakkene:

Pakke 1 omfatter tiltak med kostnader under 500 kr/tonn og som er forholdsvis enkle å gjennomføre, pakke 2 inkluderer også tiltak som er dyrere og mer krevende, og pakke 3 inkluderer også tiltak med kostnader over 1500 kr/tonn og som er mer krevende å gjennomføre. Uten nye klimatiltak anslås utslippsnivået i 2030 å bli to prosent lavere enn i 2005. Kilde: Miljødirektoratet

 – Våre beregninger viser at potensialet for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor er stort selv uten de aller dyreste og mest krevende tiltakene, og at mest kan hentes i transportsektoren, sier Ellen Hambro.

Tiltakene i pakke 1 vil kunne redusere de ikke-kvotepliktig klimagassutslippene med 24 prosent sammenliknet med 2005, ned til 21,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030.

Pakke 2 kan redusere utslippene med 37 prosent sammenliknet med 2005, ned til 17,5 millioner tonn.

Tar vi med de dyreste og mer krevende tiltakene i pakke 3, kan ikke-kvotepliktige klimagassutslipp reduseres med 44 prosent sammenlignet med 2005, ned til 15,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030.

Andre gevinster å hente

Mange tiltak for å redusere utslipp av klimagasser har andre positive effekter i tillegg, for eksempel på helse og miljø.

Reduksjon i antall kjørte personbilkilometer og overgang fra bensin- og dieselbiler til el-, hydrogen og hybridbiler, gir samtidig reduserte utslipp av NOx og svevestøv.

Beregningene våre viser at samfunnet kan spare i størrelsesorden 280–735 millioner kroner i helsegevinst årlig avhengig av hvor omfattende tiltak som blir satt i verk. 

Redusert transportvekst i byene gir også mindre støy, mindre kø og trengsel, økt trivsel og reduserer behovet for utbygging av transportkapasitet.

– Det finnes flere gode eksempler på slike vinn-vinn-tiltak som gir klima-, helse- og miljøgevinster i en smekk, sier Ellen Hambro.

For eksempel har vi utredet at redusert kjøttforbruk, både vil gi klimagevinst og ha helsefordeler.

Oppslagsverk

Rapporten inneholder nærmere beskrivelse av alle de 84 tiltakene som er utredet.

Tiltaksbeskrivelsene er ment som et oppslagsverk og gir en kortfattet beskrivelse av det enkelte tiltaket, potensial for utslippsreduksjon i 2030, og dessuten vurdering av mulig innfasing, tiltakskostnad og gjennomførbarhet.

Rapporten har også illustrasjoner av hvordan utslippsbanene kan se ut fram mot 2020 og mot lavutslippssamfunnet i 2050. 

Relaterte lenker

KONTAKT

avdelingsdirektør Audun Rosland
Klimaavdelingen
telefon: 957 02 184

seniorrådgiver Hanne Birgitte Laird 
Klimakvoteseksjonen
telefon: 922 22 445

fagdirektør Are Lindegaard 
Seksjon for utslippsregnskap og tiltaksanalyser
telefon: 920 28 784

Tema