Våtmarker bidrar blant annet med tilgang på ferskvann og mat. På Madagaskar dyrkes ris helt inne i hovedstaden Antananarivo. Foto: Jan Petter Hubert-Hansen, Miljødirektoratet.

Vernet av verdens våtmarker skal styrkes

Situasjonen for verdens våtmarker er dramatisk. På partsmøtet i den globale våtmarkskonvensjonen vedtok medlemslandene en ny strategisk plan for å styrke vernet av disse livsviktige områdene.

Ramsarkonvensjonen

Global våtmarkskonvensjon utarbeidet i Ramsar, Iran, i 1971.

Målet er å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak og internasjonalt samarbeid, for å bidra til bærekraftig utvikling i hele verden.

168 medlemsland med en rekke forpliktelser, særlig knyttet til å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder), slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes.

Hvert medlemsland er forpliktet til å etablere Ramsarområder. Egne kriterier er fastsatt for identifikasjon av slike områder, deriblant forekomst av for eksempel truete arter.

Partsmøter avholdes hvert tredje år. Årets tema var «Våtmarker for vår framtid».

Miljødirektoratet er forvaltningsmyndighet og leder Norges deltagelse på forhandlingsmøter.

VÅTMARKER

Grunne sjøområder ned til seks meters dyp, strandsoner, fuktenger, ulike typer ferskvann og elver med mer.

Dekker ni prosent av jordas overflate.

En grunnleggende forutsetning for menneskers eksistens, ved at de bidrar blant annet med tilgang på ferskvann, mat og bygningsmateriale, biologisk mangfold, flomkontroll, grunnvann og avbøtende forhold knyttet til klimaendringer.

40 prosent av verdens våtmarker er gått tapt i løpet av de siste 40 årene.

76 prosent av alle våtmarksartene er truet.

Det tolvte partsmøtet i den globale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble avsluttet i Punta del Este i Uruguay i forrige uke. Møtet samlet cirka 850 deltakere fra 141 ulike land og strakk seg over ni dager.

Les oppsummering av konferansen

Etter omfattende drøftinger ble en ny strategisk plan for konvensjonens arbeid i 2016-2024 vedtatt. Planen har fokus på partnerskap og samarbeid, ressursmobilisering og kapasitetsbygging. Den oppfordrer til å adressere årsakene til tap av våtmarker, samt effektivt vern og forvaltning av Ramsarområder.

Mer om Ramsarkonvensjonen 

Seniorrådgiver Jan-Petter Huberth Hansen i Miljødirektoratet ledet den norske delegasjonen til partsmøtet og forteller at partsmøtet kom til en felles erkjennelse av at verdens våtmarker er i en dramatisk situasjon. 40 prosent av våtmarkene er gått tapt i løpet av de siste 40 årene, og 76 prosent av alle våtmarksartene er truet.

Livssviktige verdier

– Våtmarkene er uunnværlige og bidrar med en lang rekke fordeler - eller økosystemtjenester - som vi mennesker nyter godt av, sier Huberth Hansen.

Disse spenner fra tilgang på ferskvann, mat og bygningsmateriale, og biologisk mangfold, til flomkontroll, grunnvann og avbøtende forhold knyttet til klimaendringer.

– Det kan være en stor oppgave å endre holdninger og misforståelser om verdien av våtmarker, sier Huberth Hansen.

På partsmøtet ble det derfor enighet om behovet for å jobbe for bevisstgjøring, for å få fram våtmarkenes livsviktige verdier, samt behovet for å styrke vernet og en mer fornuftig forvaltningen av disse områdene.

Ny visjon

Miljødirektoratet er norsk vitenskaps- og forvaltningsmyndighet for Ramsarkonvensjonen og leder Norges delegasjon på partsmøter. Denne gang deltok representanter for Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet.

På årets partsmøte ble det, etter forslag fra Norge, vedtatt en ny visjon: «Wetlands are conserved, wisely used, restored and their benefits are recognized and valued by all» - «Våtmarker er bevart, brukt fornuftig, restaurert, og deres nytte er anerkjent og verdsatt av alle».

– Vi er godt fornøyde med å ha fått gjennomslag for Norges forslag, sier Maja Stade Aarønæs i Miljødirektoratet, som fulgte denne delen av forhandlingene.

– Ikke minst var det viktig å få synliggjort verdiene som våtmarkene gir oss og behovet for restaurering.

Det ble vedtatt en rekke resolusjoner på møtet, som blant annet omhandlet våtmarkenes betydning for å forbygge og å redusere risiko ved naturkatastrofer, for eksempel viktigheten av mangroveskog i forbindelse med tsunamier og intakte og velfungerende våtmarker i forbindelse med flom.

Torvmyras betydning

På vegne av de nordiske og baltiske landene fremmet Danmark en resolusjon om torvmyras betydning for klimaet. Intakt torvmyr bevarer både det biologiske mangfoldet og begrenser menneskeinduserte klimaendringer.

Medlemslandene ble oppfordret til å etablere minst ett torvmyrområde som Ramsarområde, samt å kartlegge utbredelsen av slike områder med tanke på å få en oversikt over deres betydning for karbonutslipp og -regnskap.

– Det vakte oppsikt på møtet når Norge kunne lese opp en erklæring fra Nordisk Ministerråd om betydningen av torvmyr for biodiversitet og klimaendringer, forteller Jan Petter Huberth-Hansen.

Mot slutten av partsmøtet ble det fremmet en resolusjon, Punta del Este–erklæringen, som tok utgangpunkt i at over 64 prosent av verdens våtmarker er blitt ødelagte siden år 1900. Dette betyr en reduksjon i tilgjengeligheten av vann for to milliarder mennesker og er en reell trussel mot økosystemer og deres evne til å produsere økosystemtjenester.

– Resolusjonen understreker behovet for å styrke partnerskap mellom individer og organisasjoner på bred front for å fremme implementeringen av konvensjonens ytterligere, sier Huberth-Hansen.

Relaterte lenker

KONTAKT

seniorrådgiver Jan Petter Huberth Hansen
seksjon for globalt naturmangfold 
telefon 913 72 303

Tema