Nordmenn bruker 82 prosent av posene til å kaste avfallet sitt i. 15 prosent gjenvinnes til nye plastprodukter. Bare tre prosent går med restavfallet til energiutnyttelse. Foto: iStock.

Nordmenn har bruk for plastposer

I Europa er plastposer et forsøplingsproblem, mens nordmenn bruker dem til å kaste avfallet. Miljødirektoratet anbefaler derfor at Norge ber om unntak fra EU-kravet om å innføre tiltak for å redusere poseforbruket. Bransjeavtale, forskrift eller en poseavgift kan være mulige virkemidler hvis vi må innføre regelverket. 

EUs emballasjedirektiv

Emballasjedirektivet har til formål å forebygge og redusere emballasjens påvirkning på miljøet. Det stilles krav til gjenvinning, at emballasjen ikke inneholder farlige stoffer og at den skal optimeres.

EU har nylig vedtatt å endre emballasjedirektivet for å redusere forsøpling forårsaket av plastbæreposer.

Medlemslandene kan:
** Enten redusere det årlige forbruket av plastbæreposer til 90 poser per person innen 2019 og 45 poser per person innen 2025,
** Eller sørge for at poser ikke lenger gis ut gratis innen utgangen av 2017.

Europeere er storbrukere av plastposer. Hvert år havner mange på avveie. En stor andel ender opp i naturen i mange land.

EU vil redusere forbruket

For å redusere forsøplingen bestemte EU nylig at forbruket av lette plastbæreposer må ned. 

Den jevne europeer bruker 198 poser årlig, noe mer enn vi gjør her i landet. EU krever at medlemslandene enten får forbruket ned til 45 poser per person per år innen 2025, eller sørger for at poser ikke lenger gis ut gratis innen utgangen av 2017.

EØS-avtalen forplikter Norge til å innføre det nye EU-regelverket, men plastbæreposer er ikke et forsøplingsproblem hos oss.

Anbefaler unntak

Nordmenn bruker 82 prosent av posene til å kaste avfallet sitt i. 15 prosent gjenvinnes til nye plastprodukter. Bare tre prosent går med restavfallet til energiutnyttelse.

Miljødirektoratet mener derfor at regelverket har liten relevans for oss.

– Plastposer er ikke et forsøplingsproblem i Norge. Miljødirektoratet anbefaler Klima- og miljødepartementet å be om et unntak fra kravet fordi vi ikke har de samme miljøproblemene som andre europeiske land, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Mulige virkemidler

Vi har også vurdert andre virkemidler i tilfelle regelverket må innføres og Norge må redusere forbruket. Miljødirektoratet ser i så fall tre mulige veier å gå.

Det ene er å inngå en bransjeavtale med varehandelen hvor de forplikter seg til å ta betalt for plastbæreposer eller gjennomføre andre tiltak for å redusere bruken. Det andre er en forskrift hvor bransjen pålegges å ta betalt for plastbæreposer. Det tredje alternativet er en avgift.

– Vi har god erfaring med avtaler mellom myndighetene og bransjen i Norge. Vi tror det kan være effektivt også for å redusere forbruket av plastposer, sier Ellen Hambro.

Relaterte lenker

KONTAKT

seksjonsleder Pål Spillum
avfall og gjenvinning
telefon: 908 38 384

seniorrådgiver Christoffer Back Vestli
avfall og gjenvinning
telefon: 928 22 405

Tema