Bukken først i reinsflokken er skadeskutt. Foto: Vegard Lødøen

Vil uetisk jakt til livs

Brudd på jaktbestemmelsene kan påføre byttedyrene unødig lidelse. Hvert år avdekkes brudd på de gjeldende reglene, og det vil miljømyndighetene til livs.

Ca. 200 000 nordmenn løser jegeravgiftskort årlig og utøver jakt på blant annet hjortevilt, småvilt og store rovdyr. De fleste jegere er flinke til å rette seg etter lover og regler, men dessverre ikke alle. For å sikre at jakta utøves på en måte som er forsvarlig for dyrenes velferd, er det viktig å foreta kontroller. Det bidrar igjen til å opprettholde aksepten i samfunnet for ulike former for jakt. 

Prinsippet om human jakt står sentralt når Miljødirektoratets feltapparat, Statens naturoppsyn (SNO), kontrollerer jakt på arter som villrein og gaupe. Med human jakt mener vi blant annet å bruke lovlig våpen og ammunisjon, skyte i forsvarlige situasjoner og overholde plikten til å søke etter vilt det er skutt på. 

Avdekker regelbrudd

– Jegerne må kjenne sin begrensning og ikke skyte på for lange hold og i for vanskelige situasjoner. I tillegg til uforsvarlig skyting, har vi blant annet avdekket tilfeller der jegere unnlater å foreta ettersøk, bruker feller som ikke er tillatt, ikke fører tilsyn med fangstbåser eller bruker jagende hunder på en ulovlig måte. Grove og overlagte regelbrudd er alvorlig faunakriminalitet, som kan påføre viltet langvarig smerte og stress, sier direktør Pål Prestrud i SNO. 

For kort tid siden ble en jeger dømt til sju måneders fengsel fordi han trente opp hundene sine til å drepe rødrev. Ifølge politiet var formålet å gjøre hundene så skarpe at de også kan ta livet av ulv og andre større rovdyr. Mannen ble i tillegg fradømt retten til å jakte og bruke hund til jakt i fem år. 

Forebygger ulovligheter

I 2014 leverte SNO 24 anmeldelser for brudd på viltloven. I tillegg deltar flere av oppsynspersonellet i fellesaksjoner med politiet og andre, der for eksempel politiet selv oppretter sak. Det totale omfanget av denne typen overtredelser er ikke kjent, fordi det ofte skjer i det skjulte og at risikoen for å bli oppdaget er liten. 

– Basisen i kontrollarbeidet vårt er å være tilstede og forebygge ulovligheter, sier Prestrud. 

Oversikt over skadeskyting

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet jobber Miljødirektoratet med å utarbeide en oversikt over skadeskyting av rovvilt. Den inkluderer blant annet informasjon fra skuddplasser, det vil si stedet hvor dyret befant seg da det ble skutt på. Formålet er å se om skadeskyting skjer oftere ved jakt på rovvilt enn ved jakt på andre arter, og hvordan utviklingen er for de ulike rovviltartene. 

Gjennom dette prosjektet gjør SNO grundige skuddplasskontroller i forbindelse med alle forsøk på å felle bjørn og ulv, og minimum 75 prosent av forsøkene på felling av gaupe og jerv. Selv om kontrollene viser at jakta stort sett foregår på en human måte, avdekkes det hvert år noen brudd på bestemmelsene. 

Skyter på langt hold

– Flere av disse tilfellene har dreid seg om skudd avfyrt mot gaupe på mellom 200 og 300 meters hold. På denne avstanden er sannsynligheten for skadeskyting stor, og det er klart inhumant, sier Prestrud. 

I forbindelse med jakt på villrein syndes det noen ganger mot plikten til å kontrollere om påskutte dyr er truffet eller ikke. Selv om det ikke er krav om å bruke ettersøkshund på villreinjakt, stilles det samme krav til at jegeren undersøker skuddplassen som ved annen storviltjakt. Jegeren plikter å følge etter dyret, for så langt som råd er å forvisse seg om tilstanden. Det skal ikke startes jakt på nye dyr før ettersøk er avsluttet. 

Lovlig tradisjonsbærer

– Jakt er både en viktig tradisjonsbærer og lovlig virksomhet, som også har en økologisk funksjon. For at den skal aksepteres i samfunnet, er det viktig at jegerne setter seg godt inn i gjeldende regler og utviser nødvendig aktsomhet når dyr skal felles. Da sikrer vi også at jakta utøves på en måte som er forsvarlig for dyrevelferden, sier Pål Prestrud. 

Relaterte lenker

Kontakt

seksjonsleder Knut Morten Vangen
seksjon for naturtilstand fauna, Statens naturoppsyn
telefon: 90592214

Tema