En ung isbjørn ruller rundt på isen i Raudfjorden på Svalbard. Svalbard er det stedet i Arktis hvor klimaendringene skjer raskest. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.

60 tiltak skal redde isbjørnen

De fem isbjørnlandene ble denne uka enige om en tiårig handlingsplan for å redde isbjørnen. Norge har vært en pådriver for å dra i land en plan som skal bevare den sårbare arten.

Isbjørnavtalen

Avtalen om vern av isbjørn ble opprettet i 1973.

Medlemsland: De fem arktiske statene Canada, Danmark (Grønland), Norge, USA og Russland.

Formålet er å beskytte isbjørnens leveområder og dens livsmiljø gjennom koordinerte tiltak mellom partslandene til avtalen.

– Vi er svært fornøyde med tiltakene for å redde isbjørnen. Det er første gang landene går sammen om en slik felles plan. Vi har med dette vedtaket fått et verktøy som styrker arbeidet for å bevare isbjørnen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet,.

Delegasjoner fra de fem isbjørnlandene Norge, Grønland, Canada, USA og Russland møttes i Ilulissat på Grønland nylig for å drøfte isbjørnavtalen, som landene inngikk i 1973.

Miljødirektoratet er ansvarlig for Norges håndtering av avtalen og ledet vår delegasjon.

Isbjørn i Norge

Isbjørnen deles gjerne opp i 19 underbestander.

Svalbard og de norsk delene av Barentshavet huser deler av den såkalte Barentshavbestanden, som vi har felles med Russland. 

Dette er en av de største underbestandene av isbjørn, men også den underbestanden som er klart mest truet av klimaendringer for øyeblikket. 

Svalbard er det stedet i Arktis hvor klimaendringene skjer raskest. Antallet dager uten is har steget med rundt 140 de siste tre tiårene. Dette påvirker livsvilkårene til en isavhengig art som isbjørnen.

Erkjenner klimatrussel

Den nye sirkumpolare handlingsplanen ble vedtatt etter flere års forberedelser. Målet er å bevare isbjørnen i hele dens utbredelsesområde. Den tiårige planen består av over 60 ulike samarbeidstiltak.

Planen bygger på de ulike nasjonale tiltakene for isbjørn, som landene skal gjennomføre. Målet er å skape en langt større kraft bak disse ved å prioritere og koordinere dem.

Den vedtatte planen erkjenner at den viktigste trusselen mot isbjørnen er de raske klimaendringene i Arktis, og at globale tiltak for å stoppe klimaendringer er nødvendig.

Norge leder arbeidet

Norge, som har isbjørnbestanden som er mest truet av klimaendringer, skal både lede arbeidet med kommunikasjon om klimaendringer og isbjørn og arbeidet opp mot turistnæringen i nord for å minimere påvirkningen denne har på isbjørn.

Norge har forpliktet seg til å lede arbeidet med kommunikasjon om klimaendringer. Landene skal lage en strategi for kommunikasjon om klimaendringenes betydning for isbjørnen og dens muligheter for overlevelse.

60 tiltak for isbjørn

Planens visjon er å sikre den langsiktige overlevelsen til isbjørn i naturen på en måte som bevarer det genetiske, økologiske, adferds- og livsmessige mangfoldet som arten har i dag.

Dette skal oppnås gjennom å jobbe med bekjempelse av hovedtrusselen mot isbjørnen, som er klimaendringer og konsekvensene disse har for leveområder og tilgangen på byttedyr.

Planen inneholder også tiltak mot seks andre hovedtrusler: Dødsfall forårsaket av mennesker, gruvedrift og petroleumsvirksomhet, forurensning og avfall, skipsfart, turisme og ykdom.

– Målet er å sette et globalt søkelys på Arktis og isbjørn, og dermed også på behovet for at verden samarbeider og gjør avgjørende grep for å redusere utslipp av klimagasser, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Isbjørn og turisme

Norge skal også lede arbeidet opp mot turistnæringen og organisasjoner som driver med turisme i arktiske områder.

Målet er å skape en standard for praksisen deres som vil minimere påvirkningen på isbjørnen og dens livsvilkår, samtidig som risikoen for menneskelig skade reduseres.

Norge skal videre medvirke i en arbeidsgruppe som skal finne tiltak for å bekjempe og unngå konflikter mellom mennesker og isbjørn der disse ferdes i samme område. Dette kan bli mer og mer aktuelt etter hvert som klimaendringene endrer forutsetningene i Arktis, også på Svalbard.

Relaterte lenker

Kontakt

seksjonsleder Aina Holst
globalt naturmangfold
telefon: 995 41 921

rådgiver Andreas B. Schei
globalt naturmangfold
tekefon: 988 59 994

Tema