En av larvene av elvesandjeger som ble oppdaget ved Karasjohka. Foto: Erland Søgård, SNO

Fant stor forekomst av sjelden bille

Bestanden av den sterkt truete billen elvesandjeger viser seg å være over dobbelt så stor som tidligere antatt. Rundt 4000 individer er oppdaget ved bredden av elva Karasjohka i Finnmark.

Elvesandjeger

  • Elvesandjeger (Cicindela maritima) Tilhører underfamilien sandjegere (Cicindelinae) innen løpebillene (Carabidae)
  • Har status som EN (sterkt truet) i Norsk rødliste for arter 2010
  • I Norge er arten knyttet til sand- og siltflater langs elvebreddene, der den lever hele livet
  • Larvene graver fangsttuneller i sand mens de voksne jakter på åpne sandflater i solskinn
  • Det antas at den bare finnes ved fem vassdrag: Glomma, Gudbrandsdalslågen, Gaula, Alta og Karasjohka
  • Er 12-15 mm lang, med brunaktig farge. Hver av dekkvingene har tre separate kremgule flekker som danner et karakteristisk mønster
  • De voksne sandjegerne er aktive fra slutten av april og med avtakende aktivitet ut over sommeren

I 2009 ble det utarbeidet en handlingsplan for elvesandjeger. Da ble bestanden i Norge beregnet til ca. 2 500 individer, med en nedgang på 20 prosent over fem år. Populasjonen på ca. 4000 individer som Miljødirektoratets feltapparat, Statens naturoppsyn (SNO), fant ved Karasjohka i august 2015 er den største forekomsten som er registrert i Norge.

Mål om å øke bestanden

– Målet vårt er å sikre at elvesandjegeren overlever langs vassdragene der den fortsatt finnes, og på lang sikt å øke den norske bestanden. Funnet bekrefter hvor viktig dette området er for den sterkt truete arten, sier avdelingsdirektør Ynge Svarte i Miljødirektoratet.

Elvesandjegeren lever i sanden på elvebredden, og allerede fra larvestadiet jakter den på andre biller, maur, bier, teger og sommerfugler som den fanger på åpne sandflater. Menneskelig aktivitet er hovedårsaken til at bestanden av den halvannen centimeter lange billen har gått sterkt tilbake. Regulering av vassdrag, veibygging og uttak av masse er eksempler på inngrep som kan ødelegge for arten.  

Blant de første prioriterte arter

I 2011 vedtok regjeringen at elvesandjegeren skulle bli en prioritert art under naturmangfoldloven. Det betyr at det er forbudt å fjerne, skade eller ødelegge arten. Også tiltak som kan skade eller ødelegge artens økologiske funksjonsområder, det vil si leveområder arten er særlig avhengig av, er forbudt.

Tidligere var elvesandjegeren utbredt langs åtte norske vassdrag, men i dag finnes den trolig kun ved fem vassdrag. Karasjohka er ett av de fem vassdragene, og den nye, store forekomsten ble oppdaget av SNO under kartlegging av lokaliteter for elvesandjeger, på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark. Over en strekning på 450 meter fant SNO 3-25 larvehull per meter, og totalt dreier det seg om ca. 4000 larver av elvesandjeger. 

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Arne Bretten
Statens naturoppsyn
telefon: 979 78 839

seniorrådgiver Per Johan Salberg
artsseksjonen
telefon: 407 66 598

Tema