Lørenskog nylig: Styrtregnepisodene blir kraftigere og vil forekomme hyppigere fram mot slutten av dette århundret. Foto Harald Henden, VG.

Klimaendringene er alvorlige også for Norge

Vann vil være en stor utfordring for Norge i framtiden. Det viser rapporten "Klima i Norge 2100", som ble presentert på Klimatilpasningskonferansen tirsdag.

Norsk klimaservicesenter (KSS)

Et samarbeidsprosjekt mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat og Uni Research.

Oppgaven er å fremskaffe klimadata og forskning som beslutningsgrunnlag for klimatilpasning.

Dette er tilgjengelig via klimaservicesenter.no 

Rapporten "Klima i Norge 2100" er skrevet av forskere ved Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Bjerknessenteret /Uni Research, Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Nansensenteret, og Kartverket. Rapporten er laget på oppdrag fra Miljødirektoratet.

- Dette er en viktig rapport. Jeg er glad for at noen av de fremste fagmiljøene har samarbeidet om å skaffe oss best mulig kunnskap om hvordan klimaet i Norge endrer seg, og kan endre seg framover, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

Rapporten oppsummerer både klima i fortid, nåtid og i framtid. Den er et svært viktig grunnlag for det tilpasningsarbeidet kommuner og etater må gjøre for at Norge skal kunne tilpasse seg et klima i endring.

Varmere og våtere

Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå.

Hvor store klimaendringene blir, er avhengig av hvor store de globale klimagassutslippene blir framover.

- Klimaendringene vil føre til stort behov for tilpasning i Norge, dersom vi ikke reduserer utslippene av klimagasser betydelig. For Norge er det særlig endringer i nedbør, som gir overvanns- og flomproblemer og stigende havnivå som vil skape utfordringer for samfunnet, sier Inger Hanssen-Bauer, leder for Norsk klimaservicesenter. 

Klimatilpasning og Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet støtter Klima- og miljødepartementet (KLD) i regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning og har det nasjonale koordineringsansvaret for klimatilpasning i Norge.

Vi skal medvirke til at regjeringens arbeid med klimatilpasning blir integrert i forvaltningen og i samfunnet.

Dette innebærer blant annet å styrke kunnskapsgrunnlaget og legge til rette for at arbeidet med klimatilpasning baserer seg på et oppdatert og felles kunnskapsgrunnlag.

Vi skal stimulere til samarbeid på tvers av ulike forvaltningsnivåer, fagområder og aktører.

Fra globalt til lokalt 

Med utgangspunkt i de nyeste globale utslippsscenarioene fra FNs klimapanel, har forskerne sett på hva dette betyr for Norge.

- Jeg er svært fornøyd med at vi, som koordinerende etat for arbeidet med klimatilpasning, kan bidra til å framskaffe ny kunnskap som kommunene og andre trenger for å planlegge for et klima i endring, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

Vet mer om ekstremvær

Resultatene av beregningene for Norge bekrefter i stor grad det vi har sett tidligere, men med ny kunnskap hefter det nå mindre usikkerhet ved resultatene enn forrige gang.

- Vi vet nå mer om ekstremnedbør og flom. Vi ser at klimaendringene medfører både at episodene med styrtregn blir kraftigere, og vil forekomme hyppigere, og at regnflommene blir større og kommer oftere, påpeker Hanssen-Bauer.

Hovedfunnene i rapporten

Dersom utviklingen i klimagassutslipp fortsetter som i dag, beregnes følgende medianverdier for klimaendringer for Norge fram mot slutten av dette århundret:

  • Årstemperatur: Økning på ca. 4,5 grader.
  • Årsnedbør: Økning på ca. 18 prosent.
  • Styrtregnepisodene blir kraftigere og vil forekomme hyppigere.
  • Regnflommene blir større og kommer oftere.
  • Snøsmelteflommene blir færre og mindre.
  • I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder.
  • Det blir færre isbreer og de som er igjen blir mye mindre.
  • Havnivået øker med mellom 15 og 55 centimeter - avhengig av lokalitet.

Jo lavere klimagassutslipp, jo mindre blir klimaendringene. Rapporten understreker imidlertid også at klimaendringene allerede er her slik at tilpasning uansett blir nødvendig.

Relaterte lenker

Kontakt

seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum klimakunnskap og klimatilpasning
telefon: 922 11 745

sjefingeniør Herdis Laupsa klimakunnskap og klimatilpasning
telefon:930 69 271

Spørsmål om  rapporten:
Inger Hanssen-Bauer, klimaforsker og leder for Norsk klimaservicesenter,
via pressekontakt Kristin Goa telefon: 40221273 kristin.goa@met.no

Tema