De fleste kommuner med jakt på hjort er godt i gang med årets hjortejakt. Foto: Egil Danielsen

Lykkes med elgjakta og hjortejakta

De siste års nedgang i tetthet i bestandene av elg og hjort fortsetter, viser overvåkningsdata fra NINA. Det er først og fremst jakt som påvirker variasjonen.

Jakt på hjort og elg

  • De sentrale jakttidene for hjort er 1. september til 23. desember.
  • De sentrale jakttidene for elg er 25. september til 31. oktober, med noen fylkes- og kommunevise unntak.
  • Miljødirektoratet fastsetter de sentrale jakttidene i egen forskrift hvert femte år.
  • Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen innskrenke og utvide de sentrale jakttidene.

Den siste rapporten fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt viser en nedadgående trend i bestandstettheten for elg og hjort de to siste årene. De mindre variasjonene vi ser i bestandene i dag følger en ønsket utvikling i de fleste tilfeller.

I det meste av landet er verken elg eller hjort særlig utsatt for predasjon av store rovdyr. Det er derfor i hovedsak jegerne som har overtatt rovviltets rolle og regulerer bestandene gjennom jakttrykket.

– Overvåkningsdataene fra NINA bidrar til at vi har svært god kunnskap om situasjonen for hjorteviltartene. Jakta er det viktigste verktøyet for å regulere bestandene, og systemet hvor jakta i stor grad reguleres lokalt ser ut til å fungere godt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har det sentrale ansvaret for å forvalte hjorteviltbestandene og setter rammer for jakt gjennom sentrale jakttider og andre sentrale bestemmelser. Det er kommunene som setter mål for bestandene av elg og hjort.

Hvor mange er nok?

Bestandene av elg og hjort har økt betraktelig de siste tiårene. I 1950 felte vi under 7000 hjortevilt i hele Norge, mens vi siden starten av 1990-tallet har felt rundt 100 000 dyr hvert år.

En hovedårsak til økningen er at vi har fått mer kunnskap om hvor mange dyr som kan høstes av de ulike kjønns- og aldersklassene årlig for å oppnå ønsket bestandsutvikling. Omleggingen av skogbruket med en overgang til hogstflater med vesentlig bedre beite har også hatt betydning.

I Norge er det et mål at forvaltningen av elg, hjort, rådyr og villrein skal ivareta bestandenes og leveområdenes kvalitet. Samtidig skal forvaltingen ta hensyn til andre samfunnsinteresser. Økningen i tetthet kan sees på som positivt tatt i betraktning de veldig lave bestandene tiår tilbake, men for høy tetthet kan også skape konkurranse dyrene i mellom. Mange hjortedyr skaper også utfordringer på andre områder, som økt skade for jord- og skogbruk og flere trafikkulykker.

– For å unngå utfordringer som følger av høy tetthet har det flere steder vært et mål å redusere bestandene noe de siste årene. Dette er reflektert i lokale bestandsmål og jaktkvoter, sier Hambro.

Lokal innsats en forutsetning for overvåkingen

Hvert år samler jegere inn verdifull informasjon om viltbestanden i sitt område under jakta. Denne innsamlingen bidrar til at Miljødirektoratets overvåkingsprogram for hjortevilt kan fungere som et økologisk varslingssystem. En god forvaltning krever at vi hele tiden evaluerer bestandenes utvikling opp mot våre målsettinger for å se om vi må tilpasse regelverk, jaktuttak og lignende.

– Ved hjelp av jegernes innsamlinger i overvåkingsområder over hele landet, kan vi vurdere utviklingen i ville hjorteviltbestander og deres naturmiljø. Dette er viktig både for lokal forvaltning og Miljødirektoratet.

Alle kan finne data om bestandene i sitt område på www.hjorteviltregisteret.no.

Bedre kunnskap om dyrenes beite

Nylig ble beiteovervåking en del av overvåkingsprogrammet. Her følger vi med på utviklingen i beitetilbud og beitetrykk i skogen. Vi kan se på utvikling over tid og sammenligne beitet i ulike fylker. God informasjon om både bestandstetthet og beitetilbud kan lære oss mer om dyrenes tilstand.

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Kari Bjørneraas, viltseksjonen
telefon: 952 18 088

Tema