Snøfonn dekket av gummigranulat fra kunstgressbane. Foto: Thomas Hartnik, Miljødirektoratet.

Kunstgressbaner mulig stor kilde til mikroplast

Ny rapport viser at gummigranulat fra kunstgressbaner kan være den nest største kilden til mikroplast på land. Funnene blir viktige når Miljødirektoratet skal foreslå hva vi skal gjøre med miljøproblemet. 

I fjor ba Klima- og miljødepartementet (KLD) Miljødirektoratet om å vurdere virkemidler og tiltak mot mikroplast.

Les mer om mikroplast på Miljøstatus
Les også: Mikroplast – et stort problem

– Det første vi trengte var mer kunnskap, og vi vet vi mye mer i dag enn for bare halvannet år siden, forteller Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Bildekk

Vinteren 2015 publiserte Miljødirektoratet tre nye fagrapporter om temaet. Den ene rapporten inneholdt et første estimat om de største kildene til mikroplastforurensing fra land.

Konklusjonen var at de desidert største mengdene kommer fra bildekk, deretter kommer maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter, tap av mikroplast fra plastproduksjon og maling og vedlikehold av bygg og veier.

Større plastbiter som brytes ned og deles opp i havet er også en stor kilde til mikroplast, selv om den ikke er med i rapporten.

– Fordi vi ikke vet hvor mye marint plastavfall som finnes i norske havområder og hvor fort det fragmenteres, er det vanskelig å beregne størrelsen på denne kilden, forklarer Hambro.

Les også: Dette er mikroplastverstingene

Nå har Mepex Consult, på oppdrag fra Miljødirektoratet, utarbeidet en ny rapport som vurderer tiltak og potensial for å redusere utslipp fra de ulike kildene.

Gummigranulat

Samtidig har konsulentselskapet kartlagt flere «nye» kilder. Rapporten viser at tap av gummigranulat fra kunstgressbaner kan stå for cirka 1500 tonn mikroplast per år, men det er uvisst hvor mye av dette som ender opp i ferskvann eller havet.

– Det gjør i så fall kunstgressbaner til en av de største kjente kildene til mikroplast, etter slitasje av bildekk, som står for cirka 4500 tonn, sier miljødirektør Hambro.

Antallet kunstgressbaner i Norge har økt fra 100 til over 1000 baner de siste femten årene. Gummigranulat som brukes på banene, er hovedsakelig laget av gamle bildekk.

Hver bane inneholder rundt 100 tonn gummigranulat og må etterfylles med cirka 10 tonn per år, på grunn av snørydding, avrenning og fordi det fester seg til sko og klær.

Mepex-rapporten konkluderer med at følgende tiltak mot mikroplast er mest kostnadseffektive og gjennomførbare:

** Bedre design og sikring av kunstgressbaner for å unngå tap av gummigranulat og kunstgress
** Bedre vasking av veier for å samle opp støv fra bildekk og veimaling
** Støv- og utslippskontroll ved male- og vedlikeholdsarbeid, både av båter og andre konstruksjoner
** Bedre design og produksjonsmetoder for syntetiske tekstiler, samt innføre effektive lofiltre på vaskemaskiner
** Følge opp frivillige bransjeinitiativ for å fase ut mikroplast i kosmetikk og unngå unnslipp av granulat fra plastbransjen
** Inkludere en forpliktelse om å overvåke og unngå mikroplastutslipp i alle industritillatelser

– Vi kommer til å vurdere tiltakene Mepex Consult anbefaler og bruker denne rapporten som underlagsmateriale for å utarbeide en nasjonal anbefaling av tiltak og virkemidler mot mikroplast. Dette arbeidet skal være ferdig i løpet av 2016, forteller Hambro.

Relaterte lenker

KONTAKT

rådgiver Hannah Hildonen
seksjon for avfall og grunnforurensning
telefon: 901 87 432

seksjonsleder Thomas Hartnik
seksjon for avfall og grunnforurensning
telefon: 926 94 021

Tema