PFAD utgjør bare cirka fem prosent av selve palmeoljeproduksjonen. Illustrasjonsfoto: iStockphoto.

Ny klassifisering av PFAD fra 1. januar 2017

Miljødirektoratet har, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, gjort en ny vurdering av palmeoljeresten PFAD, og endrer klassifiseringen fra avfall/rest til biprodukt. Omklassifiseringen innebærer at biodrivstoff basert på PFAD omfattes helt og fullt av EUs bærekraftkriterier.

Klassifisering som avfall/rest eller som biprodukt

Klassifisering av PFAD som rest fra produksjons-prosesser medfører:  

• Mulighet for å dobbeltelle biodrivstoff produsert av PFAD i oppfyllelse av omsettingskravet 

• Arealkriteriene trenger ikke å være oppfylt 

• Klimagassutslipp beregnes kun fra innsamlingspunktet, det vil si utslipp fra dyrking av palmetrær er ikke er tatt hensyn til 

• Krav til reduserte klimagassutslipp på 35 prosent per i dag (50 prosent fra 2017) må være oppfylt

• Sporbarheten må være tilgjengelig tilbake til industriell fremstilling der PFAD oppsto 


Klassifisering av PFAD som biprodukt fra produksjons-prosesser medfører:

• Ingen mulighet for å dobbeltelle biodrivstoff produsert av PFAD

• Arealkriteriene må være oppfylt

• Klimagassutslipp beregnes inklusive utslipp knyttet til dyrking

• Krav til reduserte klimagassutslipp på 35 prosent per i dag (50 prosent fra 2017) må være oppfylt

• Sporbarheten må være tilgjengelig tilbake til geografiske arealet der palmetrærne dyrkes

 

PFAD (Palm fatty acid distillat) oppstår ved produksjon av palmeolje, og kan brukes til å produsere ulike produkter, blant annet biodiesel. 

Det er ønskelig å utnytte avfall/rester til biodrivstoffproduksjon framfor å bruke mat som råstoff. Det er derfor innført ulike incentiver som skal øke mengden biodrivstoff som er basert på slike råstoff.

EU-kommisjonen har fastsatt noen overordnede kriterier for klassifisering av råstoff som kan brukes til biodrivstoffproduksjonen, og laget en liste over materialer som er klassifisert som avfall/rester.

Listen ikke er uttømmende. Den endelige klassifiseringen overlatt til landene, og ulike land har gjort ulike klassifiseringer av PFAD.

– Vi har besluttet å omklassifisere PFAD basert på ny informasjon om betydelig høyere risiko for økte klimagassutslipp i forbindelse med palmeoljeproduksjon enn tidligere antatt, ny informasjon om vurderingene i andre land, og økt markedsverdi på PFAD, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Framskyndet ny vurdering 

I januar 2016 klassifiserte Miljødirektoratet PFAD som «avfall/rest fra produksjonsprosess».

Begrunnelsen var at PFAD oppstår utilsiktet i produksjonen, altså at produksjonsprosessen ikke er utformet for å produsere PFAD, at PFAD bare utgjør fem prosent av produksjonen, og PFAD har en lavere markedsverdi enn hovedproduktet - palmeolje. 

Samtidig er markedsverdien av PFAD betydelig, og ligger nå like under verdien for palmeolje. Dette kan utgjøre et incitament for palmeoljeprodusenter til å øke produksjonen, og bidra til å øke presset på å etablere palmeoljeplantasjer i områder der dette er uønsket fordi det kan gå utover arealer med høyt karbonlager, og/eller høy biodiversitet.

- Miljødirektoratet varslet, samtidig med klassifiseringen av PFAD i januar 2016, at vi kom til å følge utviklingen av markedet for dette råstoffet nøye, og gjøre en ny vurdering av klassifiseringen innen ett til to år, sier Ellen Hambro.  

Klima – og miljødepartementet (KLD) har bedt Miljødirektoratet framskynde en ny vurdering av dette råstoffet. 

Konsekvensene av den ene eller andre klassifiseringen

I Norge er det krav om at 5,5 prosent av alt drivstoff som omsettes til veitransport skal være biodrivstoff. Biodrivstoffet som brukes for å oppfylle dette omsetningskravet er omfattet av bærekraftkriterier i EUs fornybardirektiv.

Bærekraftkriteriene består av to deler: Krav til reduksjon i klimagassutslipp og arealkrav. Arealkravet skal sikre at det for eksempel ikke er hugget regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen, noe vi vet er en utfordring i tropiske områder. 

Biodrivstoff som er produsert av råstoff klassifisert som avfall/rest fra produksjonsprosess må oppfylle kravet til reduksjon i klimagasser, men trenger ikke oppfylle arealkriteriene. Råstoff klassifisert som biprodukt må oppfylle begge kravene i bærekraftkriteriene.

- Omklassifisering av PFAD til biprodukt innebærer en skjerping av kravene til dokumentasjon for hvordan og hvor råstoffet er produsert, sier Ellen Hambro. 

I dag oppnår de som bruker biodrivstoff basert på avfall/rester, for å oppfylle omsetningskravet, en økonomisk gevinst fordi det i henhold til regelverket gir såkalt dobbelttelling. En liter av denne typen biodrivstoff teller som to liter. Man trenger dermed mindre biodrivstoff for å oppfylle omsettingskravet.

Ny informasjon

I forbindelse med oppdraget fra KLD om fornyet vurdering av PFAD har Miljødirektoratet innhentet ny informasjon:

• PFAD er klassifisert som biprodukt i noen EU-land og som avfall/rest i andre EU-land. Ny informasjon vi har innhentet viser at flere land enn vi opprinnelig la til grunn klassifiserer PFAD som biprodukt.

• Markedsverdien av PFAD har økt siden vår klassifisering. Prisforskjellen mellom hovedproduktet (palmeolje), og PFAD er nå bare 10 prosent.

• EU-kommisjonen offentligjorde i mars 2016 en ny rapport som tyder på økte indirekte klimagassutslipp som følge av økt bruk av palmeolje.

Klassifisering av råstoff til biodrivstoff er for alle land basert på en skjønnsmessig vurdering i henhold EU-regelverkets kriterier. Etter en fornyet vurdering, basert på ny informasjon, har vi kommet til at det er riktig å omklassifisere PFAD.

– Vi ønsker ikke å bidra til å stimulere til ytterligere bruk av palmeoljebaserte produkter før landene som produserer dette har en tilfredsstillende arealbruksforvaltning, som verner tropisk regnskog og områder med høyt karbonlager, sier Ellen Hambro.

Omklassifiseringen betyr ikke at biodrivstoff basert på PFAD blir forbudt å bruke i Norge, men medfører at man for PFAD må dokumentere oppfyllelse av arealkriteriene, og at biodrivstoff basert på PFAD ikke lenger vil telle dobbelt hvis det brukes til å oppfylle omsetningskravet.

Langsiktige kontrakter

Drivstoffbransjen inngår ofte langsiktige avtaler om kjøp av biodrivstoff og har innrettet seg etter gjeldende klassifisering i 2016.

Vi ønsker å ta hensyn til dette og anser det derfor som hensiktsmessig å gjøre omklassifiseringen av PFAD gjeldende fra 1.januar 2017.

Relaterte lenker

KONTAKT

avdelingsdirektør Audun Rosland Klimaavdelingen, telefon: 957 02 184

seksjonsleder Siri Sorteberg seksjon for transport og energi, telefon: 952 73 083

Tema