Dokumentasjon av skade på sau. Foto: Statens naturoppsyn

Påviste rovviltskader stadig ned

Så langt i år er det registrert ca. 660 rovviltskader på sau i Norge, og det er færre enn de rekordlave tallene fra de siste to årene. Å sanke sauene tidligere kan sannsynligvis redusere tapene ytterligere i en del områder.

Tap til rovvilt

Det er en rekke ulike årsaker til at sauer dør på utmarksbeite, men tap forårsaket av bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn gir dyreeiere rett til erstatning.

Miljødirektoratets feltpersonell i Statens naturoppsyn (SNO) undersøker innmeldte døde eller skadede dyr, for å avdekke om fredet rovvilt står bak.

Siden 2010 har SNO påvist over 11 000 skader på sau og lam forårsaket av de fem nevnte fredete rovviltartene. Over tid gir det et godt bilde på når de ulike artene tar mest beitedyr.

Resultatet av SNO sine vurderinger på de enkelte døde sau/lam fins i www.Rovbase.no

– Per 1. august er det påvist 20 prosent færre skadetilfeller enn på samme tid i 2015. Vi ser en klar nedgang for alle rovviltarter, bortsett fra bjørn som har gjort betydelig mer skade enn i fjor, sier seksjonsleder Lars Bendik Austmo i Statens Naturoppsyn (SNO).

Bare bjørn går opp

Miljødirektoratets feltpersonell i SNO vurderer og registrerer skadene statistikken er basert på. Sammenlignet med fjoråret viser tallene per 1. august nesten en halvering av registrerte skader gjort av ulv (181), jerv (49) og kongeørn (78). Det er registrert ca. 240 bjørneskader, og det er en økning på 80 prosent. Gaupeskadene har gått ned fra 118 i 2015 til 88 i 2016.

– Det er ikke like lett å finne kadaver etter alle de ulike rovviltartene. Av erfaring vet vi at en større andel av husdyr drept av ulv blir funnet enn for eksempel de som er tatt av jerv. Gaupe og jerv er de artene som det erstattes flest sau etter i Norge, opplyser Austmo.


Regionale forskjeller

Selv om de foreløpige tapstallene på landsbasis har gått ned, er det viktig å huske at beitesesongen ikke er over. Fortsatt vil det bli registrert tap av sau på beite, og det kan være relativt stor forskjell mellom regionene.

– Noen vil oppleve større tap i år enn i fjor. I Rendalen i Hedmark har vi for eksempel store skader på grunn av ulv i år. Også i Meråker i Trøndelag har saueeierne lidd store tap på grunn av rovvilt, sier Austmo.

Tidlig sanking mot jerv

På grunn av atferden med å hamstre mat vet vi blant annet at jerven fortsatt vil ta beitedyr. Den parterer og gjemmer byttet sitt for å ha matlager til vinteren. Statistikken forteller at mer enn åtte av ti skader forårsaket av jerv blir påvist fra 1. august og ut året, og nesten halvparten skjer etter 1. september.

– Jerven er den av de fredete rovviltartene som gjør mest skade på sau og lam. Å sanke sauen tidligere fra utmarksbeite i områder hvor jerven har prioritet kan bidra til å redusere tapene betydelig, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet.

I dag gis det økonomisk støtte til ulike tiltak som skal forhindre tap av sau til rovvilt, og bønder i forvaltningsområdene for jerv får kompensasjon for å sanke sauen tidligere.  Dette kan være støtte til å ta i bruk beredskapsareal, og til å få dekket fôrkostnader ved tidlig nedsanking. På denne måten er det mulig å forhindre tap forårsaket av jerv.

Soner for rovvilt og husdyr

En tydelig soneforvaltning er et viktig virkemiddel for å begrense konflikten mellom rovvilt og husdyr. Det vil si geografiske avgrensede områder for rovdyr, og områder som er prioritert til beitedyr. I Stortingets rovviltforlik fra 2011 er målsetningen om denne soneforvaltningen gjort enda tydeligere.

– Vi jobber hele tiden med tiltak for å forsøke å begrense skadene fredet rovvilt gjør. Rovviltforliket sier at terskelen skal være lav for å felle rovdyr som gjør skade i områder prioritert for beitenæring, mens beitenæringene skal tilpasses rovdyrene i områder som er prioritert for rovdyr. Det utelukker ikke felling av rovdyr i sistnevnte områder, men her skal terskelen være høy, sier Vangen.

Følg med i Rovbase

En fortløpende oversikt over påviste rovviltskader ligger i Rovbase. Tallene er foreløpige, og den endelige oversikten er klar i slutten av desember. Da har fylkesmennene behandlet søknader om erstatning for rovvilttap. Erfaring viser at en begrenset andel av det reelle tapet blir oppdaget og rapportert i løpet av beitesesongen. I Rovbase finner du også oversikt over rovviltskader og erstatning for tap fra tidligere år. 

Kontakt

seksjonsleder Lars Bendik Austmo
seksjon for rovvilt i Statens naturoppsyn
telefon: 920 58 678

seksjonsleder Knut Morten Vangen
viltseksjonen
telefon: 905 92 214

Tjenester og verktøy

Tema