Mange fremmede skadelige arter har kommet hit som blindpassasjerer med planteimport, som for eksempel brunskogsneglen. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no

Stadig flere fremmede arter til Norge

En ny rapport laget på oppdrag fra Miljødirektoratet dokumenterer for første gang at antall nye fremmede arter i Norge er raskt voksende. En stor andel av disse er svartelistede og utgjør høy risiko for naturmangfoldet.

En studie utført på oppdrag av Miljødirektoratet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) har for første gang dokumentert at innvandringstakten for nye fremmede arter til Norge er sterkt økende.

– Vi vet at fremmede arter er et økende problem, og nå har vi for første gang fått dokumentert denne utviklingen her i Norge. Mange av disse artene er skadelige for naturmangfoldet /og er forbundet med store samfunnsøkonomiske kostnader, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet

NINA har analysert spredningsveiene til 1170 fremmede arter som har etablert seg i fastlands-Norge og 1071 fremmede arter som ennå ikke har etablert seg, samt 79 arter på Svalbard.

Artene er i hovedsak fordelt på fem spredningsveier: Utsetting, forvilling/rømming, blindpassasjer, sekundær spredning fra naboland og ukjent vektor forårsaket av mennesker.

– Fremmede arter er ofte særdeles vanskelige og kostbare å fjerne fra et område, og det er dermed viktig å få kvantitativ kunnskap om hvordan man best kan forebygge introduksjon og spredning, sier Hambro.

Saken fortsetter under grafikken.

Menneskelig påvirkning gir flere etableringer

Flest fremmede arter har etablert seg i Norge som følge av rømming eller forvilling. Eksempler på dette er Amerikansk mink eller regnbueørret som rømmer fra oppdrett eller sibirhagtorn fra hager. Innvandringsraten av nye arter har vært støtt stigende gjennom hele perioden, slik at det de senere årene har kommet i gjennomsnitt 5,5 nye arter til per år.

Mange arter har også kommet hit som blindpassasjerer. Eksempler på dette er harlekinmarihøne og brunskogsnegle som har kommet via planteimport. Blindpassasjerer er også den desidert viktigste spredningsveien for arter som ikke har etablert seg.

- Resultatene viser en klar sammenheng mellom graden av hjelp fra mennesker og andelen av arter som klarer å etablere seg og reprodusere i Norge. For eksempel ser vi at arter som er satt ut med overlegg i større grad klarer å etablere seg i norsk natur, sier Hambro.

Saken fortsetter under bildet

Utsetting er den spredningsveien der størst andel av artene klarer å etablere seg og reprodusere, og det er en av spredningsveiene med høyest andel av arter som er på svartelisten på grunn av økologisk risiko. Disse er dominert av arter som fortsatt benyttes til restaureringstiltak, som produksjonsart og til skjerm- og le-beplantning.

NINA-rapporten peker videre på at det er en klar sammenheng mellom velstandsutviklingen, beskrevet ved bruttonasjonalprodukt, befolkningsstørrelse og vareimport, og antallet av nye arter som kommer til Norge hvert år.

- 1. januar 2016 trådte forskrift om fremmede organismer i kraft. Forskriften vil være et viktig virkemiddel for å hindre at fremmede arter sprer seg og gjør skade på norsk natur, og vil omfatte organismegrupper som hittil har vært svakt regulert, slik som landlevende planter, virvelløse dyr og marine organismer, sier Hambro.

Forskriften inneholder oversikt over arter som er forbudt å innføre, arter som det må søkes om å innføre eller sette ut, og i tillegg en aktsomhetsplikt for de som håndterer fremmede arter.

Klimaendringene gjør Svalbard sårbart

NINA-rapporten tar også spesielt for seg spredningsveier for fremmede arter på Svalbard. Her viser at Svalbard er det registrert 10 fremmede arter og 69 ikke-reproduserende fremmede arter. Den første fremmede plante arten ble registrert først i 1895, og siden er trenden voksende. De fremmede artene er først og fremst knyttet til områdene rundt bosettingene, men økt økonomisk aktivitet gjennom f.eks. turisme kan føre til flere introduksjoner.

Selv om hovedparten av de fremmede artene på Svalbard ikke har reproduserende populasjoner i dag, trekker rapporten frem at det ikke desto mindre kan være god grunn til å holde øye med utviklingen, spesielt på grunn av klimaendringene.

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Tomas Holmern, artsseksjonen
telefon: 464 70 436

Tema