Vellykket sektorsamarbeid for naturen

Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold har i perioden 2003 til 2015 blant annet kartlagt om lag 6500 forekomster av nesten sju hundre rødlistearter. Kartleggingen har vært et spleiselag der en rekke sektorer har bidratt.

Resultater

  • Kartfestet verdifull natur: 5400 km2 på land og 4327 km2 i havet
  • Antall nye stedegne arter for Norge: ca. 76
  • Antall nye stedegne arter for vitenskapen: 17
  • Antall nye fremmede arter for Norge påvist i planteimport: 93
  • Antall nye fremmede arter for Skandinavia påvist i planteimport: 18
  • Antall nye marine fremmede arter for Norge: 3
  • Antall nye ferskvannslokaliteter med fremmede ferskvannsfisk: 506

For å følge opp stortingsmeldingen om biologisk mangfold fra 2001 ble Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold etablert av regjeringen i 2003. Programperioden er nå over, og aktivitetene i programmet har kartlagt og startet overvåkning av truede arter, verdifulle naturtyper og fremmede organismer både i havet og på land.

Eksperter på norsk natur har dykket, filmet, reist med båt og til fots og klatret i trær for at vi skal kunne forstå bedre hvor vi finner viktig naturmangfold, og hva som truer dette.

Mer effektive planprosesser

Alle som ønsker å utføre tiltak som kan påvirke naturen må vurdere hvilke konsekvenser tiltaket kan få. Myndighetene må veie fordelene opp mot ulempene, deriblant miljøkonsekvensene. Når næringsliv og kommuner har god oversikt over hvor den hensynskrevende naturen finnes blir det lettere å gjennomføre samfunnsnyttige og lønnsomme prosjekt på den mest skånsomme måten.

– God forhåndskunnskap om viktige naturverdier gir effektive planprosesser med færre fordyrende forsinkelser og mindre skade på verdifull natur. Kartleggingsprogrammet har vært en real fellesinnsats på tvers av sektorene som har gitt et viktig bidrag for kunnskapsgrunnlaget vårt om naturen, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Forsvarsbygg er en av deltakerne i programmet. De forvalter store eiendommer i hele Norge med en høy andel fri natur. De framhever at programmet har gitt verdifull kunnskap om hvilke naturtyper og arter det er viktig å fokusere på og årsaker til tap og forstyrrelser slik at forvaltningen lettere kan finne frem til egnede tiltak der trusselen er størst.

– Forsvarssektoren er opptatt av samfunnsansvaret sektoren har for å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag og felles løsninger. Gjennom det tverrsektorielle samarbeidet har vi klart å få til mer enn hva vi hadde fått til hver for oss, sier direktør Thorbjørn Thoresen i Forsvarsbygg.

Kunnskapen gjøres allment tilgjengelig gjennom nasjonale databaser. Gjennom kartløsningene til Miljødirektoratet (www.naturbase.no), Artsdatabanken (artskart.artsdatabanken.no) og Fiskeridirektoratet (kart.fiskeridir.no) kan du finne hvilke spesielle arter, nøkkelområder eller naturtyper som finnes i ditt nærområde. I tillegg gjøres kunnskapen tilgjengelig på Miljøstatus.

Samkjørt kartlegging i årene framover

Tre grupper

  • Kartleggingsprogrammet var delt inn i tre direktoratsgrupper, hvor Miljødirektoratet ledet arbeidet:
  • Truede arter og naturtyper: Forsvarsbygg, Jernbaneverket, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Vegdirektoratet.
  • Marint: Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Tidligere medlem: Forsvarsbygg. Avsluttes tidligst i 2018.
  • Fremmede organismer: Forsvarsbygg, Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Sjøfartsdirektoratet og Vegdirektoratet. Tidligere medlem: Landbruksdirektoratet.

Selv om perioden for Nasjonalt program er over betyr det ikke at jobben er ferdig, eller at kartleggingsaktiviteten reduseres.

I 2015 vedtok Stortinget at det skulle gjennomføres et «kunnskapsløft for naturen». Dette innebar økt satsning på naturkartlegging basert på systemet «Naturtyper i Norge» (NiN) utviklet av Artsdatabanken og all offentlig kartlegging skal nå benytte seg av NiN-systemet. Dette åpner for en bred utnyttelse av dataene, og gode synergier mellom kartleggingsprogram fra ulike sektorer.

– Med den nye, vitenskapelige metodikken og de ekstra bevilgningene til kartlegging skal vi opparbeide oss enda bedre og mer systematisk kunnskap om norsk natur. Dette vil gjøre oss bedre i stand til å forvalte naturverdiene våre, sier Hambro.

Relaterte lenker

Kontakt

Tema