Perfluorerte stoffer brukes blant annet til å gjøre klær og andre produkter vann- og smussavstøtende. Foto: iStock.

Skadelig fluorstoff blir forbudt i Europa

Etter mange års innsats, ledet an fra miljømyndighetene i Norge og Tyskland, forbyr EU det helse- og miljøskadelige stoffet PFOA. Mange produkter, som for eksempel allværsjakker, skismøring og impregneringsmidler, vil nå bli PFOA-frie.

Forbudet vil tre i kraft i 2020, og omfatter PFOA og et hundretalls andre stoffer som kan brytes ned til PFOA. Norge har hatt et nasjonalt forbud mot stoffet siden 2013. EU-forbudet som Norge har gått i bresjen for er enda strengere og mer omfattende.EU-kommisjonen jobber også for et globalt forbud mot stoffet.

– Det er fantastisk at EU både vil forby stoffet og foreslå et globalt forbud. Det vil bety mye for mennesker og miljø over hele verden, sier miljødirektør Ellen Hambro.  

Overføres fra mor til barn

Det er viktig å regulere PFOA strengt fordi:

·         Stoffet ikke brytes ned. Vi finner det overalt i miljøet og i blodprøver fra vanlige folk.

·         Det hoper seg opp i mennesker og miljø. Norske forskere har vist at stoffet hoper seg opp over tid i mennesket, og at kvinner overfører stoffet til barna sine via navlestrengsblod og morsmelk.

·         Det er giftig. Forårsaker blant annet leverskade ved gjentatt eksponering i rotte.

·         Det kan gi redusert fødselsvekt hos barn. Dyrestudier har vist at mus som utsettes for PFOA har lavere fødselsvekt enn mus som ikke er utsatt for miljøgiften. Resultater fra befolkningsstudier i Norge, Danmark, England og USA viser samme tendensen; det er en sammenheng mellom PFOA nivåene og redusert fødselsvekt.

·         Det kan øke kolesterolnivået hos mennesker. Større befolkningsstudier viser at det er en sammenheng mellom PFOA nivåer og kolesterolnivåer blant arbeidere. Når PFOA nivåene gikk ned, sank også kolesterolnivåene.

 

·         I tillegg er man bekymret for om stoffet kan gi testikkel og nyrekreft, overvekt og tarmsykdom.

PFOA er et såkalt perfluorert stoff. Forskningsresultater fra Folkehelseinstituttet viser at PFOA overføres fra mor til barn via navlestrengsblod og morsmelk. Stoffet forblir veldig lenge i miljøet, hoper seg opp i næringskjeden og er giftig.

Brukes i mange produkter

PFOA brukes til impregnering av tekstiler, i matemballasje, i slipp-belegg i stekepanner og kokekar og i skismøring fordi de kan gi produktene vann- og smussavstøtende egenskaper. Det finnes ikke fabrikker som produserer PFOA i Norge, men vi får stoffet inn i landet via produktene vi kjøper, og via hav- og luftstrømmer.

Omfattende forbud

Når forbudet trer i kraft i begynnelsen av 2020 vil det ikke lenger være lov å produsere, importere og omsette kjemikalier eller produkter som inneholder mer enn 0.0000025 prosent PFOA.  i hele EU, med noen tidsbegrensede unntak.

Langvarig innsats

Miljødirektoratet har jobbet for et slikt forbud i mange år, og har sammen med tyske myndigheter laget et omfattende faglig grunnlag for forbudet.

– Resultatet har blitt det strengeste og mest omfattende forbudet vi har sett så langt under EUs kjemikalieregelverk, REACH. Så vi er stolte av dette, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Globalt forbud neste

Neste skritt er å få på plass et verdensomspennende forbud. EU-kommisjonen har derfor foreslått et globalt forbud mot PFOA gjennom FN-avtalen Stockholmkonvensjonen som regulerer tungt nedbrytbare organiske miljøgifter. Stockholmkonvensjonen forventes imidlertid først å vedta et globalt forbud tidligst neste år.

To norske miljøgiftseiere på kort tid

PFOA tilhører gruppen perfluorerte stoffer som alle har betenkelige helse- og miljømessige egenskaper. Sammen med andre stoffgrupper, som bromerte flammehemmere, er de av stoffene norske myndigheter har stor fokus på å få regulert bruken av. I tillegg til forbudet som nå innføres mot PFOA, gikk EU inn for forbud mot miljøgiften dekaBDE i oktober. Norge har også være en av pådriverne for forbudet mot deka-BDE.

­– Miljødirektoratet legger ned mye arbeid i å styrke det felles europeiske kjemikalieregelverket. Nå har innsatsen gitt to viktige seiere i miljøgiftarbeidet på kort tid, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

 

Relaterte lenker

KONTAKT:

Seksjonssjef Heidi Morka, kjemikalieseksjonen, mobil 959 61 349

Avdelingsdirektør Marit Kjeldby, miljøgiftavdelingen, mobil 900 92 324

Tema