Halvparten av bestandene som er klassifisert etter kvalitetsnormen havnet i kategorien dårlig eller svært dårlig kvalitet. Foto: Roar Lund

Mange laksebestander har for dårlig kvalitet

81 av de viktigste laksebestandene når ikke målet om minst god tilstand. Dette er resultatet etter at Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert de første 104 laksebestander etter kvalitetsnormen for villaks.

Kvalitetsnormen

Kvalitetsnormen for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) ble fastsatt ved kgl.res. 20. september 2013 med hjemmel i naturmangfoldlovens § 13.

Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal klargjøre hva som er god kvalitet for villaks og dermed gi de berørte myndighetene et felles og best mulig grunnlag for forvaltning av bestandene og faktorene som påvirker bestandene av atlantisk laks.

Klima og miljødepartementet har bestemt hvilke bestander som skal klassifiseres etter normen, og utpekt Vitenskapelig råd for lakseforvaltning som hovedleverandør og Norsk institutt for naturvitenskap og Havforskningsinstituttet som underleverandører.

VRL er et uavhengig råd, opprettet av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet), som har som hovedoppgaver å beskrive bestandsstatus for laks og gi råd om forvaltning av laks.

Villaksen har som foreløpig eneste art fått fastsatt en egen kvalitetsnorm etter naturmangfoldloven. Normen innebærer at det er satt en nasjonal standard for hvordan tilstanden til villaksbestandene våre bør være. Hvis en bestand ikke oppnår minst god tilstand etter normen, følger det av naturmangfoldloven at myndighetene bør klarlegge årsakene, og utarbeide en plan med tiltak som skal sørge for at kvaliteten likevel kan bli nådd.

Formålet med normen er å bidra til at ville laksebestander blir tatt vare på og bygd opp igjen til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfoldet innen arten og utnytter laksen sine produksjons- og høstingsmuligheter.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har nå på oppdrag fra Miljødirektoratet vurdert tilstanden til bestandene i 104 lakseelver. Det er første gang laksebestander har blitt klassifisert etter normen.

Nedslående resultater

Resultatene viser at 81 av de 104 bestandene ikke nådde målet om minst god kvalitet. Av disse hadde 29 bestander moderat kvalitet, mens 52 – altså halvparten av bestandene – havnet i kategorien dårlig eller svært dårlig kvalitet.

– At vi ikke når målet etter kvalitetsnormen i fire av fem bestander er nedslående. Vi har allerede bedt VRL om å analysere årsakene til at tilstanden ikke er god nok. Når vi mottar denne analysen senere i vår, vil vi i samråd med berørte sektormyndigheter ta initiativ til utarbeidelse av planer for hvordan vi kan bedre kvaliteten, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Av de klassifiserte bestandene inngår 46 av 52 nasjonale laksevassdrag. 37 av disse når ikke målet om god kvalitet etter kvalitetsnormen. I nasjonale laksevassdrag skal villaksen gis en spesiell beskyttelse.

Artikkelen fortsetter under bildet.

 

Mange laksebestander er genetisk endret

Bestandene er vurdert opp mot om det er nok gytefisk og et normalt høstbart overskudd, og om bestandene er påvirket genetisk, av for eksempel rømt oppdrettslaks. Genetiske påvirkninger fra andre arter og seleksjon er ikke vurdert i denne klassifiseringsrunden.

Blant de 81 bestandene som ikke oppnådde målet hadde 32 bestander dårlig eller svært dårlig kvalitet etter begge vurderingene. I 36 av bestandene som ikke nådde målet om minst god kvalitet var den dårlige kvaliteten styrt av genetisk påvirkning. I 13 bestander var den styrt av for lite gytefisk eller unaturlig lavt høstbart overskudd.

– Innsiget av laks har gått kraftig nedover de siste tiårene, og vi har sett at mange elver ikke har nådd potensialet de har for oppgang av laks. Analysen som kommer senere i år fra VRL vil gi oss bedre kunnskap om årsakene til dette, sier Hambro

Kunnskapen om genetisk påvirkning bygger på forskningsarbeid utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet.

– For første gang har vi nå fått dokumentert den genetiske tilstanden i mange av de viktigste laksebestandene på bakgrunn av genetikkdata. Det er nå enighet blant forskerne om at 68 bestander har så stor innblanding av oppdrettsgener at de klassifiseres til å ha moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand etter kvalitetsnormen, sier Hambro.

Fiskeutsettinger kan gi nedklassifisering

I en del vassdrag pålegger miljømyndighetene kraftregulanten å sette ut fisk for å avbøte negative konsekvenser av regulering av vassdraget.

I tilfeller hvor slik utsetting medfører risiko for negative effekter ved at en for at en stor andel av bestanden stammer fra et relativt lavt antall stamfisk vil bestanden få en lavere klassifisering etter kvalitetsnormen. Laksebestandene i seks vassdrag er nedklassifisert som følge av dette.

Miljødirektoratet kom i 2014 med nye retningslinjer for utsetting av laks, sjøørret og sjørøye som skal sikre at negative effekter på bestandene i størst mulig grad unngås.

– Arbeidet med å justere kultiveringspraksis i tråd med disse retningslinjene er allerede godt i gang, og det vil være naturlig med en gjennomgang av hvordan praksis også i disse vassdraga kan forbedres, sier Hambro

Relaterte lenker

Kontakt

seksjonsleder Raoul Bierach, fiskeseksjonen
telefon: 922 43 418

medierådgiver Dag Stian Husby, kommunikasjonsenheten
telefon: 984 75 911

Tema