Havet og kysten tilføres store mengder menneskeskapt avfall. Gjenstander av plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker. Foto: iStock.

Slik reduserer vi marin forsøpling

Miljødirektoratet foreslår sju prioriterte tiltak for å få bukt med forsøplingen av kysten og havet vårt. 

MARIN FORSØPLING

Hvert år havner åtte millioner tonn plastavfall i verdenshavene. Det antas at mengdene vil doble seg i 2030 og firedoble seg i 2050. Ifølge nye studier står ti land i Asia og Afrika for 70 prosent av verdens marine plastavfall.

Marint avfall tar livet av mer enn en million sjøfugl, hundretusenvis av marine pattedyr og et ukjent antall fisk over hele verden. Omfanget ser ut til å øke med forbruket. Plast er spesielt problematisk fordi det brytes svært sakte ned, og kan fragmenteres til mikroplast. Det kan forårsake alvorlige skader på dyr som svelger plast, kveles, skader seg, eller får i seg miljøgifter.

Les mer på Miljøstatus

DETTE GJØR MILJØ-DIREKTORATET I DAG:
Arbeider med en vurdering og anbefaling av ulike tiltak mot mikroplast.
Publiserte tre store utredninger om mikroplast i 2015 og en utredning om tiltak i 2016. I løpet av 2016 foreslår vi virkemidler til Klima- og miljødepartementet.
Satte i gang prøveprosjektet «Fishing-for-litter» i år.
Statens naturoppsyn (SNO), som er en del av Miljødirektoratet, har i mange år arbeidet med å holde marine verneområder fri for søppel.
Medlem i konvensjonen OSPAR som utvikler en handlingsplan med en rekke tiltak som vil bli innført i Norge og andre europeiske land.
Overvåker sju strender langs norskekysten for å få en oversikt over omfanget og utviklingen av problemet. Dette rapporteres også inn til OSPAR.
Norge deltar aktivt inn i Nordisk ministerråd som har finansiert flere prosjekter rettet mot marint avfall de siste årene.

Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet vurdere de mest effektive nasjonale tiltakene mot et stadig større problem.

Les Miljødirektoratets tiltaksanalyse

Les også: Overordnet vurdering av kilder og tiltak

Havet og kysten tilføres store mengder menneskeskapt avfall som er et estetisk problem og kan skade dyr og mennesker.

Blir værende i miljøet

Plast utgjør den største andelen av alt marint avfall og kan bli værende i miljøet i hundrevis av år.

I Norge er plastavfall fra fiskerisektoren og forbrukere de viktigste kildene.

– Som med all annen forurensing er det viktigst å begrense at marin forsøpling oppstår. Likevel er det også nødvendig å rydde noe av den marine forsøplingen som allerede finnes, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Miljødirektoratet har listet opp de sju nasjonale tiltakene vi mener vil være mest effektive for å forebygge marin forsøpling fra Norge.

1. Produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsnæringen: Miljødirektoratet foreslår å utrede og innføre en ordning der produsenter og importører av utstyr som brukes i fiskeri- og oppdrettsnæringen får et ansvar for produktene gjennom hele livsløpet, også når de har blitt avfall. Det vil eksempelvis si at selgere av fiskegarn plikter å ta imot garnet når det kasseres.

– Vi har gode erfaringer med produsentansvarsordninger i Norge. Et av målene er at dette får produsentene til å lage utstyret på en måte som hindrer at det mistes eller kommer på avveie, sier Ellen Hambro.

2. Gratis levering av marint avfall for fiskere: Miljødirektoratet foreslår å utrede muligheten for at fiskere og andre kan levere marint avfall i havn uten merkostnad.

– Fiskefartøy betaler ikke havnegebyr i dag, derfor må de betale for å levere avfall de fisker opp fra havet. For å hindre at avfallet kastes tilbake til havet, bør vi ha en ordning der det ikke koster noe ekstra å levere det i havn, sier Hambro.

Les også: Fiskere i gang med å rydde søppel til havs

3. Utvidet produsentansvaret for emballasje: Produsenter og importører får medansvar for å finansiere opprydding av forsøpling av emballasje og hindre at det oppstår.

4. Videreføre tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling.

Les mer om ordningen: Disse får ryddestøtte

5. Styrke samarbeidet mellom Miljødirektoratet og andre myndigheter på marin forsøpling. Kystverket, Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet har alle en rolle i arbeidet, og andre offentlige etater kan også være aktuelle.

6. La kommunene vedta bot i forsøplingssaker: Miljødirektoratet har foreslått en endring av forurensningsloven som gjør det mulig å ilegge overtredelsesgebyr.

– Et sånt gebyr kan være et effektivt virkemiddel for kommunene for å følge opp ulovlig forsøpling, sier Ellen Hambro.

7. Styrke forskning og overvåking på marin forsøpling for få bedre kunnskap om kilder, omfang og effekter av marin forsøpling og for å finne gode løsninger.

Les Miljødirektoratets anbefaling her

– Samtidig er det viktig å få fram at marin forsøpling er et globalt problem og at mange tiltak og virkemidler bør utformes på internasjonalt plan for å gi effekt. Internasjonalt samarbeid er svært viktig for å få løst problemet, sier Ellen Hambro.

Tiltak mot mikroplast er ikke vurdert i denne omgang, fordi Miljødirektoratet skal svare på et eget oppdrag om dette i løpet av året. Noen av de tiltakene vi foreslår vil likevel føre til en reduksjon av både marin forsøpling og mikroplast.

Relaterte lenker

KONTAKT

seksjonsleder Thomas Hartnik
seksjon for avfall og grunnforurensning
telefon: 926 94 021

Tema