NOAHs behandlingsanlegg for farlig avfall på Langøya i Re kommune i Vestfold kan være fylt opp i 2022. Foto: NOAH

Miljødirektoratets anbefaling om farlig avfall-deponi

Dalen gruver i Brevik framstår som best egnet for et framtidig deponi for uorganisk farlig avfall. Dagbruddet i Rekefjord kan også være aktuelt.

Farlig avfall

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Farlig avfall på avveie kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen.

Spredningen kan skje gjennom forurenset sigevann fra deponier eller gjennom utslipp av forurenset røykgass, slagg eller aske fra forbrenningsanlegg. Hvis vi tømmer farlig avfall i avløpet, kan det medføre spredning av miljøgifter i naturen.

Når farlig avfall samles inn og behandles forsvarlig unngår vi at miljøfarlige stoffer spres i naturen.

Les mer på Miljøstatus

– Farlig avfall er en nødvendig konsekvens av et moderne samfunn og noe vi er forpliktet til å håndtere, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Etter Langøya

I dag behandles avfallet i et nordisk marked. Norge eksporterer i hovedsak organisk farlig avfall, og importerer flyveaske fra andre nordiske land. De siste årene har vi eksportert mer enn vi har importert.

Les også: Mer farlig avfall til godkjent behandling

– Dette fungerer godt og sikrer at vi har tilgang på behandlingskapasitet for alle typer farlig avfall, sier Hambro.

Avfallsselskapet NOAHs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand tar hånd om de største mengdene i Norge. Det største volumet er norsk og importert flyveaske og syreholdig avfall, som blir behandlet og nøytralisert, og deretter deponert.

Men deponiet er i ferd med å fylles opp, og innen 2022 må vi ha på plass en eller flere nye behandlingsløsninger.

– Dette tar det lang tid å etablere, så det begynner å haste, sier miljødirektør Hambro.

Norge har nasjonale mål om å ta hånd om farlig avfall på en forsvarlig måte. I tillegg er vi forpliktet internasjonalt til å ha en egen behandlingskapasitet.

Fire lokaliteter

Klima- og miljødepartementet (KLD) har derfor bedt Miljødirektoratet vurdere hvilke steder i Norge som egner seg best til å ta imot farlig avfallsmengder på størrelse med det som i dag sendes til Langøya.

Les Miljødirektoratets anbefaling til Klima- og miljødepartementet (KLD) her

Last ned øvrige dokumenter og rapporter nederst i artikkelen

Med bistand fra Direktoratet for mineralforvaltning, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og konsulenter har Miljødirektoratet vurdert tolv gruver og steinbrudd som er nedlagt eller i ferd med å avsluttes, i tillegg til fjellhaller som er tenkt etablert.

Fire av lokalitetene kan være egnet for etablering av et nytt deponi:
** Dalen gruver i Brevik i Porsgrunn
** Dagbrudd i Rekefjord i Sokndal
** Planlagt fjellhall i Lervika i Kvinesdal
** Planlagt fjellhall i Raudsand i Nesset kommune

Last ned konsulentrapportene om de ulike lokalitetene her og her 

– Med faktagrunnlaget vi har skaffet oss i dag, framstår Dalen gruver i Brevik som den beste kandidaten. Både Dalen og Rekefjord har en geologi og hydrogeologi som gjør at deponeringen kan skje på en miljømessig forsvarlig måte, noe som er helt grunnleggende, men Dalen har et dobbelt så stort deponivolum som Rekefjord, sier Hambro.

Det er usikkert hvilke mengder uorganisk farlig avfall som vil oppstå i framtiden.

– Miljødirektoratet ønsker at mest mulig avfall går til gjenvinning. Vi må likevel forvente at det vil være behov for denne typen deponikapasitet fremover. Derfor ønsker vi at et nytt deponi skal ha en lengst mulig levetid, sier Hambro.

Konkurranse er bra

Dalen gruver ligger også relativt nært Kronos Titan i Fredrikstad, hvor en betydelig del av avfallet oppstår. I tillegg har det aktuelle driftsselskapet NOAH, som i dag driver deponiet på Langøya, dokumentert svært god kompetanse på behandling av farlig avfall.

– At vi peker på Dalen gruver som det beste alternativet, betyr ikke at vi utelukker Rekefjord. Konkurranse i markedet er bra, og virksomheten i Rekefjord i Sokndal kommune kan uavhengig av vår anbefaling til departementet, lage planprogram og konsekvensutredning og starte en prosess med å få på plass et anlegg i dagbruddet, sier Hambro.

Miljødirektoratet er kjent med at det er lokal motstand mot deponiplaner både i Brevik og i Rekefjord.

– På begge stedene har vi vurdert at et deponi for uorganisk farlig avfall ikke vil føre til en vesentlig økning i belastningen på nærmiljøet ut fra dagens nivå, sier Hambro.

Usikkerhet

De to fjellhallene eksisterer ikke ennå, men de kan også vise seg å være egnet hvis virksomhetene velger å gå videre med prosjektene.

– Men per dags dato vurderer vi at usikkerheten er så stor at det er vanskelig å anbefale dem nå, forteller Hambro.

Det hindrer verken dem eller andre vi ikke har vurdert, i å etablere seg i markedet for farlig avfall. Da må de utarbeide planprogram og konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven, og søke Miljødirektoratet om utslippstillatelse.

Konklusjon vår er at Dalen i Brevik utpeker seg særlig fordi gruvene har et betydelig større volum og dermed lengre levetid og ligger nærmere der avfallet oppstår. Det aktuelle driftsselskapet i Brevik har i tillegg dokumentert nødvendig kompetanse, kommet langt i sitt arbeid og vist at de vil foreta de nødvendige investeringene. Det gir større trygghet for at et deponi blir etablert i tide, sier Hambro.

Relaterte lenker

KONTAKT

medierådgiver Stian Fjelldal
kommunikasjonsenheten
telefon: 915 43 760

Tema