Den nye verstingkandidaten PFHXS er blant anna funnen i ringsel i Arktis. Foto: NOAA Seal Survey/Wikipedia

Nye verstingkandidatar

Miljødirektoratet meiner fleire stoff og stoffgrupper bør leggjast til den nasjonale verstinglista for miljøgifter.

VERSTINGLISTA FOR MILJØGIFTAR

Det er ei nasjonal målsetjing at utslepp og bruk av stoff som utgjer ein alvorleg trussel mot helse og miljø, skal reduserast kontinuerleg med mål om stans innan 2020.

Prioritetslista melder over 30 stoff og stoffgrupper som blir omfatta av dette målet. Kriteria som eit stoff skal oppfylle for å hamne på lista, er meldt i Stortingsmeldinga Saman for eit giftfritt miljø:

1. Lite nedbrytbare stoff som hopar seg opp i levande organismar, og som
a. har alvorlege langtidsverknader for helse, eller
b. er svært giftige i miljøet.

2. Svært lite nedbrytbare stoff som svært lett hopar seg opp i levande organismar (utan krav til kjende giftverknader).

3. Stoff som vert funne att i næringskjeda i nivå som gir tilsvarande grunn til uro.

4. Andre stoff, slik som hormonforstyrrande stoff og tungmetall, som gir tilsvarande grunn til uro.

Prioritetslista gir myndigheitene fleire verkemiddel til å avgrense bruken av stoffa og å minimere utslepp gjennom tiltak som forbod, avgrensingar og strengje krav til kva som er tillaten å sleppe ut og til avfallsbehandling.

Eit stoff som hamnar på prioritetslista, er så farleg at den såkalla substitusjonsplikta inntreff. Det betyr at verksemder som bruker stoffet, er lovpålagde å finne alternativ dersom det kan skje utan urimeleg kostnad eller ulempe.

Les meir på Miljøstatus

UV-stoff som høyrer til stoffgruppa benzotriazolar, blir brukt for å verne materialar mot stråling frå sola.

Stoffa er svært lite nedbrytbare og vanskelege å bli kvitt når dei fyrst har kome ut i miljøet.

– Dei kan vere giftige og hopar seg opp i dyr. Dei er funne i morsmjølk og vi finn dei stadig fleire stader i naturen. Miljødirektoratets overvaking har påvist benzotriazolar i torskelever og reker i Oslofjorden og i botnprøvar frå Mjøsa. Der skal dei ikkje vere. Derfor ønskjer vi desse stoffa på prioritetslista, seier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

Trussel mot helse og miljø

Når eit stoff hamnar på den nasjonale prioritetslista for miljøgifter, populært kalla verstinglista, blir det rekna som ein alvorleg trussel mot helse og miljø (sjå eigen faktaboks). 

Lista tel i dag over 30 stoff og stoffgrupper. Målet er at utsleppa skal reduserast kontinuerleg med mål om stans innan 2020.

Miljødirektoratet foreslår også å føre opp fleire organiske tinnsamanbindingar på lista: Dibutyltinnforbindelsar (DBT), og dioktyltinnforbindelsar (DOT). Bak dei vanskelege namna skjuler det seg ei rekkje verstingstoff.

Giftig

DBT og DOT er samlesekker for ein type forbindelsar som blant anna blir brukt i lim, måling og plastprodukt.

Stoffa har liknande helse- og miljøskadelege effektar som den meir kjende søsterstoffgruppa TBT, som allereie er ført opp på verstinglista. TBT blei tidlegare brukt i botnstoff på skip og i treimpregneringsmidlar, men er no forboden.

– DBT og DOT kan skade immunforsvaret hos menneske og dyr, stoffa kan vere hormonforstyrrande og skadelege for reproduksjonen, og dei lèt seg ikkje bryte lett ned. Dei kan vere giftige for vasslevande organismar, og vi har blant anna funne dei i blåskjel, purpursnigel og strandsnigel. Det er altså ingen tvil om at vi ønskjer å bli kvitt dei, seier Hambro.

Kan føre til åtferdsendringar

Den siste verstingkandidaten i denne omgangen er nok ein tungekrøllar.

Perfluorheksansulfonsyrer (PFHXS) er brukte i brannskum, måling, teppe, tekstilar, impregneringsmidlar, elektronikk og slippbelegg på kokekar.

PFHXS er funne i miljøet i ei rekkje artar som polartorsk, polarmåse, ringsel og isbjørn. Stoffa blir mistenkte for å forstyrre hormonbalansen, og dyreforsøk har vist at dei kan føre til åtferdsendringar.

PFHXS er i likskap med PFOS - eit anna perfluorert stoff på verstinglista - svært vanskeleg å bli kvitt i miljøet.

– I tillegg viser studiar på menneske at PFHXS er svært vanskeleg å blir kvitt når vi fyrst har fått stoffet inn i kroppen. Halveringstida er på heile åtte år. Det er også funne i morsmjølk og kan overførast til fosteret. Alt dette meiner vi kvalifiserer til ein soleklar plass på verstinglista, seier Hambro.

– Vi meiner desse tre stoffgruppene er så skadelege at vi ber Klima- og miljødepartementet (KLD) om å ta dei inn på prioritetslista, avsluttar miljødirektøren.

KONTAKT

seksjonsleder Heidi Morka
kjemikalieseksjonen
telefon: 959 61 349

Tema