Vern av skog innebærer å la skogen stå på skogsarealer der skogen ellers ville blitt hogd. Foto: John Yngvar Larsson NIBIO.

Vern eller bruk av skog som klimatiltak

Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har utredet vern eller bruk av skog som klimatiltak i Norge. Vår vurdering er at det er vanskelig å finne grunnlag for å si at vern av skog er bedre enn bærekraftig skogbruk som et tiltak for å motvirke klimaendringene. Forutsetningen er at biomassen fra skogen brukes i stedet for fossile produkter.

Det globale karbonkretsløpet

FNs klimapanel beskriver det globale karbonkretsløpet som en rekke lager av karbon, med en viss utveksling seg imellom.

En kan dele kretsløpet i to deler, en del med svært langsom omsetning (> 10 000 år) og en del med relativt rask omsetning av karbon.

Delen med langsom omsetning inkluderer karbon lagret i bergmasser og sedimenter, som olje, naturgass og kull.

Den raske delen omfatter karbon i atmosfæren, havet, og karbon i vegetasjon, jordsmonn og ferskvann. Fra naturens side er det lite utveksling mellom de to delene (WG1 avsn. 6.1.1.1).

Utslipp og opptak av karbon i skogen er en del av det raske kretsløpet.

FNs klimapanel viser at de totale klimagassutslippene fra nå av må begrenses til omtrent 1000 milliarder tonn CO2 for å holde den globale oppvarmingen under to grader.

For ikke å overstige dette globale karbonbudsjettet er det viktigst å redusere fossile utslipp og å forhindre avskoging, dvs å redusere utslipp som skjer i det langsomme kretsløpet og sikre en god forvaltning av det raske kretsløpet.

Rapporten «Vern eller bruk av skog som klimatiltak» er laget på oppdrag av Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD).

Oppdraget er en oppfølging av klimameldingen (Meld. St. 21, 2011-2012), hvor styrking av skogvern er nevnt som et klimatiltak.

- Det er mange gode miljømessige grunner til å verne skog, men i dette oppdraget er det utelukkende klimagevinsten ved vern eller bruk av skog som er vurdert, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Rapporten har ikke sett på skogvern knyttet til andre formål.

Klimaeffekt ved bruk og vern

Klimaeffekt av vern av skog er vurdert opp mot klimaeffekten av bærekraftig skogbruk hvor biomassen fra skogen brukes i stedet for materialer og energi som forårsaker klimagassutslipp.

Med klimaeffekt menes her utslipp og opptak av klimagasser ved bruk eller vern av skogen.

Vern av skog i denne sammenhengen innebærer å la skogen stå, altså vern av skogsarealer som ellers ville blitt hogd.

- Trevirke fra skogen kan brukes i produkter med lang levetid som bidrar til å forlenge lagringen av karbon – for eksempel i bygningsmaterialer. Det kan brukes i stedet for produkter som i dag bruker fossile råvarer, slik som stål, betong eller plast. Biomasse kan også brukes til å erstatte fossile brensler, sier Ellen Hambro. 

Når vi har vurdert klimaeffekten av varig vern versus skogbruk legger vi til grunn at skogbruket drives bærekraftig, i overenstemmelse med gjeldende lover, regler og frivillige sertifiseringsordninger.

Vi forutsetter blant annet at man ikke hogger skog på arealer hvor avvirkning vil gi varig forringelse av skogens produksjonsevne, og at plikten til å etablere ny skog overholdes.

FNs klimapanel og skogen

Ifølge FNs klimapanel er klimautfordringene i verden først og fremst forårsaket av utslipp av fossilt karbon fra forbrenning av kull, olje og gass. I tillegg er avskoging og forringelse av skog en kilde til utslipp.

For å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til under to grader, både fram til 2100 og innover i de neste hundreår, vil biomasse spille en viktig rolle, ifølge FNs klimapanel.

Klimapanelet viser til at det kan bli nødvendig med en vesentlig økt bruk av biomasse for å erstatte fossile produkter. Klimapanelet skriver at det å erstatte utslippsintensive materialer som for eksempel stål og betong med trevirke, og fossile brensler med biomasse, er noe som kan fortsette i det uendelige.

Vi har lagt dette langsiktige tidsperspektivet til grunn for vår vurdering. 

- Med bærekraftig forvaltning av skogen vil vi i et langt tidsperspektiv kunne høste biomasse fra skogen om igjen og om igjen, sier Ellen Hambro.

Derimot vil opptaket av karbon i vernet skog avta ettersom skogen blir eldre.

Bruk og vern i et langsiktig perspektiv

Når skogen hogges, og trevirket etter hvert brytes ned eller forbrennes, vil CO2 frigis til atmosfæren. Dette utslippet blir tatt opp igjen når skogen vokser til på nytt.

Tidsperioden mellom utslipp og opptak av karbon i boreal skog med lang omløpstid (som norsk barskog) er blitt framhevet som viktig i vurderingen av om bruk eller vern av skog er best for klimaet.

I et kortsiktig perspektiv kan vern av skog gi bedre klimaeffekt enn hogst, fordi karbonlagret i skogen da øker raskere enn det ville gjort ved hogst og nyplanting. Men i det lange løp vil det å bruke biomasse til å begrense fossile CO2-utslipp gi en bedre klimaeffekt enn varig vern av skogen.

Klimaeffekten er avhengig av hva biomassen fra skogen brukes til. Klimaeffekten blir best hvis så mye som mulig av biomassen brukes til materialer med lang levetid, og resten utnyttes i stedet for fossile ressurser, for eksempel til bioenergi.

Ved bærekraftig skogbruk, og når biomasse fra skogen brukes i stedet for materialer og energi som i dag forårsaker utslipp av fossile klimagasser, er vår vurdering at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak. 

Skogvern er viktig av mange hensyn, blant annet for bevaring av biologisk mangfold, friluftsliv, kulturlandskap og andre miljøaspekter. Konklusjonen i denne rapporten står ikke i motsetning til skogvern av disse hensynene. 

Relaterte lenker

KONTAKT

avdelingsdirektør
Audun Rosland klimaavdelingen,
telefon: 957 02 184

seksjonsleder Elin Økstad seksjon for utslippsregnskap og tiltaksanalyser,
telefon: 951 64 790

Tema