Økologisk grunnkart for landet i utvikling

Økologisk grunnkart for landet i utvikling

I sommer og høst har nærmere 90 naturkartleggere kartlagt natur med nettbrett i hånda, på oppdrag for Miljødirektoratet. Arbeidet er en del av en langsiktig satsning hvor hovedmålet er å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for arealforvaltningen i Norge.

Naturtyper

  • En ensartet type natur, for eksempel en slåtteeng, eller en spesiell naturforekomst, for eksempel et ferskvannsdelta
  • Omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der.
  • Noen naturtyper kan være spesielt verdifulle for eksempel fordi de er truede eller er levested for truede arter.
  • Miljødirektoratet har ansvar for å framskaffe kunnskap og lage systemer som gjør at Norge kan forvalte slike naturtyper og arter i norsk natur på en god måte.
  • Miljødirektoratet kartlegger naturtyper på land, i ferskvann og i havet.

Økte bevilgninger over statsbudsjettet de to siste årene har medført en storsatsing på kartlegging av natur i felt. Hensikten er få best mulig oversikt over hvor naturverdiene finnes.

– Jo mer vi vet om hvor den verdifulle naturen er, jo lettere er det å ta hensyn til den og jo mer forutsigbare planprosesser blir det. Gode kart med god miljøinformasjon er effektivisrende for samfunnet, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

I sommer og høst har vi kartlagt natur i utvalgte områder i de fleste av landets fylker. 450 000 mål er kartlagt.  Dette er områder hvor vi forventer å finne verdifull natur som er utsatt for press – for eksempel i form av utbygging. Områdene er valgt ut av Miljødirektoratet i samarbeid med andre sektorer, Fylkesmannen og gjennom en åpen høring.

 På oppdrag fra Miljødirektoratet har 90 faglig kompetente naturkartleggere kartlagt naturen i disse områdene og registrert funnene gjennom en nettbrett-applikasjon vi har utviklet. Applikasjonen gjør at datene kan digitaliseres av kartleggerne mens de er ute i felt, og sendes rett inn i Miljødirektoratets database for godkjenning og publisering. Dermed blir de raskt tilgjengelig for kommuner, sektormyndigheterog andre som trenger denne informasjonen i sitt arbeid.

 Norge har satt nasjonale mål for å ta vare på naturmangfoldet. Arealendringer og arealinngrep er i dag den største negative påvirkningen på naturmangfoldet. Plan- og bygningsloven og andre lovverk inneholder bestemmelser om å ta hensyn til naturen ved inngrep. Naturtypekartleggingen gir oss et godt kunnskapsgrunnlag for å sikre effektive planprosesser med fornuftig miljøforvaltning.

Natur i Norge (NiN)

  • Artsdatabankens system for inndeling og systematisering av naturen, laget for å gi alle som jobber med natur et felles begrepsapparat for å beskrive naturvariasjonen og et verktøy for å kartlegge naturtyper.
  • Våren 2015 lanserte Artsdatabanken en sterkt forbedret versjon av systemet, Natur i Norge 2.0, som beskriver alle naturtyper, fra de store landskapene og ned til det minste livsmiljø.

Satt i nytt system

I kartleggingen av naturtyper har Miljødirektoratet tatt i bruk Artsdatabankens typeinndeling og beskrivelsessystem for natur, Natur i Norge (NiN,se faktaboks). Stortinget har vedtatt at NiN skal ligge til grunn for all offentlig finansiert kartlegging.

Et viktig ledd i et langsiktig løp

All naturtypekartlegging på land, i ferskvann og i marine systemer skal på sikt foregå etter denne nye metodikken. At all kartlegging foregår etter et felles system vil bidra til at kunnskap som innhentes av ulike sektorer vil være gjort på samme måte og i  samme format, og vil kunne deles og synliggjøres i felles karttjenester.

– Når vi får all kartlegging inn i ett felles system vil vi få et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for arealforvaltning – et økologisk grunnkart, sier Ellen Hambro.

Relaterte lenker

Kontakt

rådgiver Idunn Elisabeth Borgen Skjetne, seksjon for miljøovervåking og kartlegging
telefon: 907 93 984

Tema