Isfritt Polhav skjer raskere enn tidligere klimamodeller har beregnet. Foto: Sebastian Gerland, Norsk Polarinstitutt

Vinteren i Arktis kan bli 6-12 grader varmere

Nye miljørapporter advarer om store miljø- og klimaendringer i Arktis.  Oppvarmingen skjer mer enn dobbelt så raskt som i resten av verden.  Den globale oppvarmingen har allerede kommet så langt at den vil få store konsekvenser for mennesker og natur i nordområdene de nærmeste tiårene.

Om AMAP

Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) er en arbeidsgruppe under Arktis Råd som ble etablert i 1991.

AMAP dokumenterer status, utvikling og effekter for klima, miljø og samfunn i Arktis, og publiserer resultatene i vitenskapelige rapporter.

De siste rapportene legges fram på en internasjonal konferanse i Washington denne uken, og blir presentert for Ministermøtet i Arktisk Råd i Fairbanks, Alaska 11. mai.

Medlemslandene i Arktisk råd og AMAP er USA, Canada, Russland, Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge. Arktiske urfolk er også representert.

Miljødirektoratet koordinerer det norske arbeidet i AMAP.

Sammen med norske forskningsmiljøer skal vi blant annet bidra til å framskaffe og formidle kunnskap om felles arktiske utfordringer, omsette kunnskapen til råd til forvaltningen, og legge til rette for at arbeidet blir integrert i forvaltning og i samfunnet.

Norge, representert ved Miljødirektoratet, vil i mai 2017 overta formannskapet i AMAP fra Finland.

Det sentrale polhavet kan bli isfritt i sommerhalvåret allerede mot slutten av 2030-tallet, raskere enn tidligere klimamodeller har kommet fram til. I følge rapportene er Barentshavet det første området som blir isfritt året rundt.

Rapportene, som sammenstiller ny forskning, er laget av forskere for miljøovervåkningsprogrammet AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme). To av dem handler om klima, den tredje om nye miljøgifter. Rapportene presenteres under en internasjonal konferanse i Washington, USA 25. april.

Hvor raskt verden kan redusere utslippene av klimagasser har stor betydning for utviklingen i Arktis, særlig i siste halvdel av dette århundret. 

Mellom 6 og 12 grader varmere 

Selv med full etterlevelse av klimaavtalen Parisavtalen, vil Arktis i følge rapporten få fundamentale endringer i temperatur, snødekke, isdekke og permafrost framover mot 2050. Hvor store endringene vil bli etter 2050, avhenger av hvor mye verden greier å redusere klimagassutslippene.

Rapportene fra AMAP viser at dersom de globale klimagassutslippene fortsetter i tråd med det høyeste utslippsscenarioet til FNs klimapanel, det såkalte "business as usual-scenarioet", kan vintrene i Arktis bli 12 grader varmere i 2100 enn de var for 20-30 år siden. Dersom utslippene kuttes raskt og betydelig, kan oppvarmingen begrenses til rundt 6 grader.  

Mange påvirkninger 

AMAP-rapportene viser at den raske oppvarmingen påvirker livet i havet og på land, inkludert fiskebestander. Is og snø som forsvinner, bidrar til ytterligere oppvarming fordi en mørk hav- og jordoverflate tar opp mer varme.

Permafrost tiner og forårsaker skader på veier, bygg og annen infrastruktur. Tiningen fører også til økte karbon- og metanutslipp, som igjen kan forsterke oppvarmingen. Oppvarming i Arktis forventes å ha konsekvenser for resten av verden, fordi den fører til havnivåstigning og endring i globale værsystemer.

Temperatur og snøforhold påvirker plante-og dyrelivet i Arktis. For eksempel får svalbardrein og svalbardrypa dårligere beitegrunnlag. Foto: Nicolas Lecomte, Norsk Polarinstitutt.

Nye miljøgifter

Forskerne har sammenstilt resultater av miljøovervåking og forskning i Arktis og funnet at både nye miljøgifter og mikroplast er en utfordring i nordområdene. Flere av miljøgiftene er ikke regulert i internasjonale avtaler i dag, selv om Norge er en av pådriverne for å få på plass slike reguleringer. AMAP er særlig bekymret for nye kjemikalier som tas i bruk uten at det finnes tilstrekkelig kunnskap om hvordan de påvirker miljø og mennesker.

Råd til beslutningstakere

Rapportene gir også råd om hvordan man skal møte de fremtidige endringene i Arktis. I tillegg til å redusere klimagassutslipp er et utstrakt samarbeid mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer, urbefolkning og forvaltning nødvendig for å forebygge, tilpasse og unngå skadevirkninger.

Rapportene gir også råd om hvordan man skal møte de fremtidige endringene i Arktis. I tillegg til å redusere klimagassutslipp er et utstrakt samarbeid mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer, urbefolkning og forvaltning nødvendig for å forebygge, tilpasse og unngå skadevirkninger.

Les mer om rapportene

Seminar om rapportene 15. juni

Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt arrangerer 15. juni et seminar om klima og Arktis, basert på AMAP-rapportene. Her vil flere av forskerne som har bidratt til rapportene, komme for å diskutere problemstillingene. Seminaret vil bli strømmet via internett.

Les mer: Seminar 15. juni: Arktis slik vi kjenner det – en saga blott

Kontakt

sjefingeniør Marianne Kroglund
miljøgiftavdelingen
telefon 480 05 055

Tema