Norge er en av få nasjoner som fortsatt har en livskraftig bestand av edelkreps. Den er blant annet truet av krepsepest. Foto: Kim Abel Naturarkivet

Unngå smitte av krepsepest

Fisket etter edelkreps i Norge åpner 6. august klokka 18. Edelkrepsen er truet av krepsepest, og derfor er det avgjørende at de som krepser, bidrar til at sykdommen ikke spres.

Edelkreps

Edelkreps (Astacus astacus) lever i ferskvann.

Det er registrert totalt ca. 600 lokaliteter med edelkreps i Norge.

Steinsfjorden i Buskerud er Norges viktigste krepselokalitet, og fangstene her utgjør nær 30 prosent av total avkasting av kreps i landet.

Edelkrepsen er listet under Bern-konvensjonen, i internasjonal og nasjonal rødliste. Den er listet som sterkt truet i Norsk rødliste for arter 2015.

Retten til krepsefisket tilhører grunneier. Den som krepser må ha egen rettighet, eller tillatelse fra grunneier.

Barns frie fiske etter innlandsfisk gjelder ikke for edelkreps.

Krepsefisket varer fram til og med 14. september. I enkelte fylker og vassdrag kan det være regionale og lokale reguleringer av fisketiden, åtebruk og maskevidde. Sjekk derfor reglene for krepsing i det aktuelle vassdraget hos den aktuelle fylkesmannen før du starter. 

Minstemålet for krepsen er 9,5 cm fra spissen av pannehornet til enden av halen. Kreps under minstemålet skal settes ut igjen i vannet straks den er tatt opp, og må verken oppbevares, gis bort, selges, kjøpes, mottas eller avlives. Miljødirektoratets feltorgan, Statens naturoppsyn, vil kontrollere at reglene blir overholdt.

Krepsepest truer edelkreps

Edelkrepsen er mest utbredt i Oppland, Hedmark, Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold, men det finnes også noen få bestander på Vestlandet og i Trøndelag. Mengden av edelkreps er blitt sterkt redusert fra toppårene på midten av 1960-tallet. I 1966 ble det fanget hele 40 tonn edelkreps i Norge mot 10-12 tonn årlig nå. 

Den største trusselen mot bestandene av edelkreps, er spredning av den nordamerikanske arten signalkreps. Denne fremmede arten bærer sykdommen krepsepest, som den selv er immun mot. Hvis signalkreps med krepsepest etablerer seg i et vassdrag, vil også krepsepesten forbli i vassdraget for godt. Edelkreps, og andre krepsearter som naturlig forekommer i Europa, er helt forsvarsløse mot sykdommen. 

Mennesker sprer pesten

– Krepsepest sprer seg hovedsakelig gjennom menneskelig aktivitet. Det kan være utsetting av signalkreps, spredning av syk kreps, fangst med infisert utstyr eller elvepadling, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

For å hindre at krepsepest sprer seg, skal krepseutstyr enten være helt tørt eller desinfisert før det blir brukt i et nytt vassdrag. Krepseåte (fisk) skal ha opphav fra samme vassdrag. 

Det er forbudt å

- sette ut eller flytte kreps til andre vassdrag eller lokaliteter

- kaste syk eller død kreps ut i vassdrag

- tømme vann fra ett vassdrag til et annet

Relaterte lenker

Kontakt

Seniorrådgiver Jørund Braa, artsseksjonen
telefon: 959 65 349

Tema