Kvist og kvast og andre rester og avfall fra skogen kan bli en viktig biodrivstoffressurs. Foto: Bård Øyvind Bredesen/ Naturarkivet

Fakta om biodrivstoff

Biodrivstoff er framstilt av biologisk materiale og kan brukes istedenfor bensin, diesel og naturgass fra fossile kilder. Biodrivstoff kan bidra til å redusere klimagassutslippene fra transport.

Indirekte arealbruksendringer (ILUC)

Bærekraftskriteriene som gjelder i dag tar ikke høyde for såkalte indirekte arealbruksendringer (ILUC ).

Med indirekte arealbruks-endringer menes at man flytter matproduksjon og rydder/dyrker opp nye arealer og isteden produserer råstoff til biodrivstoff på de tidligere matarealene.

Dersom denne arealbruksendringen fører til avskoging eller drenering av myr vil dette øke klimagassutslippene.

Risikoen for indirekte arealbruksendringer er først og fremst knyttet til konvensjonelle råstoff til råstoff til konvensjonelle biodrivstoff som også kan brukes til mat og fôr. 

EU vedtok i 2015 et direktiv som begrenser bruk av de matbaserte, konvensjonelle biodrivstoffene, og fremmer en overgang til avanserte biodrivstoff basert på rester, avfall, lignocellulose og cellulose, som har lavere ILUC-risiko.

Direktivet inneholder blant annet krav til at maksimalt 7 prosent av målet om 10 prosent fornybar energi i transportsektoren i 2020 kan komme fra matbaserte biodrivstoff.

Ved bruk av biodrivstoff vil utslippet av CO2 inngå i naturens naturlige kretsløp (fotosyntesen). Ved bærekraftig forvaltning av arealer vil CO2, som slippes ut ved høsting og forbrenning, tas opp i nye planter og trær som vokser opp.  

Utslipp fra fossil bensin og diesel tilfører nytt karbon i atmosfæren fordi det ikke inngår i det naturlige kretsløpet. Fossile utslipp øker CO2-innholdet i atmosfæren, og dette fører til global oppvarming.

Ulike type biodrivstoff kan ha ulik klimaeffekt ut i fra hvilket råstoff som benyttes for å produsere biodrivstoffet, og hvilken produksjonsteknologi som benyttes. Det er målsetting at klimaeffekten fra biodrivstoffet stadig skal forbedres. 

Konvensjonelt og avansert biodrivstoff

Det finnes ulike typer biodrivstoff, og vi skiller dem gjerne ut i fra om de er basert på konvensjonelle eller avanserte råstoff. I tillegg skilles det gjerne på hvilke typer biodrivstoff som kan blandes inn i henholdsvis bensin og diesel.

Konvensjonelle biodrivstoff (1. generasjon) fremstilles av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr (landbruksvekster). 

Avanserte biodrivstoff (2. generasjon) kalles ofte "framtidens biodrivstoff", og kan framstilles av rester og avfall, fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk. Fra skogen kan det for eksempel benyttes greiner og topper (GROT) og lavere kvalitetstømmer.

Bioetanol: Framstilles av planter som inneholder sukker og stivelse, for eksempel mais, sukkerrør, korn eller poteter, og blandes inn i vanlig bensin. E5 er den vanligste blandingen av bensin og bioetanol og inneholder 5 prosent bioetanol. Cirka 10 prosent av biodrivstoffet som brukes i Norge i dag er bioetanol og andre biodrivstoff som blandes inn i bensin. 

Biodiesel: Framstilles av plantefett eller oljer, for eksempel raps, soya eller palmeolje, og blandes inn i vanlig diesel. FAME (fettsyre-metyl-ester) basert på raps, soya og palme er den mest brukte typen biodiesel som brukes i Europa og Norge i dag. Cirka 90 prosent av biodrivstoffet som brukes i Norge i dag er biodiesel.

HVO: (Hydrogenert Vegetabilsk Olje) er en type biodiesel som kan framstilles av flere typer råstoff. De samme oljevekstene som benyttes til å framstille FAME kan brukes til å framstille HVO, men i HVO benyttes det mer biprodukter, avfall og rester fra ulike produksjonsprosesser, som slakteavfall, tallolje fra treforedling, frityrolje fra matproduksjon, palmeoljerest fra palmeoljeproduksjon osv. HVO er et mer raffinert produkt som lettere kan blandes inn i større mengder i vanlig diesel (som HVO30) eller benyttes som et rent produkt (HVO100). 

Biogass: Kan framstilles fra flere ulike råstoff, både oljevekster og halm, husdyrgjødsel, treavfall og matavfall. I Norge benyttes ulike avfallsfraksjoner for å produsere biogass, blant annet husholdningsavfall, avløpsslam og husdyrgjødsel.

Denne biogassen er dermed å anse som avansert biodrivstoff. Ved oppgradering til drivstoffkvalitet (metan), kan biogassen benyttes i gassdrevne kjøretøy uten restriksjoner. I dag benytter flere bybusser og renovasjonsbiler biogass. 

Det er ønskelig å fremme bruk av avanserte biodrivstoff fordi disse bidrar til større reduksjoner i klimagassutslipp, sammenlignet med fossilt drivstoff, og ikke blir produsert på arealer som kunne vært brukt til mat- og fôrproduksjon. I framtiden kan trolig marine ressurser som alger, tang og tare benyttes i produksjon av avansert biodrivstoff.

Bærekraftskriterier

Bærekraftskriteriene er en del av EUs fornybardirektiv og skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensel. Bærekraftskriteriene består av to deler:

Krav om reduksjon i klimagassutslipp
Det må dokumenteres at biodrivstoffet gjennom livsløpet reduserer de totale klimagassutslippene med minst 50 prosent, sammenliknet med utslippene fra bensin og diesel.

Nye produksjonsanlegg for biodrivstoff må oppfylle et krav om 60 prosent reduksjon i klimagassutslippene. EU-kommisjonen har foreslått å skjerpe kravet ytterligere etter 2020.

• Arealkrav
Arealkravene skal sikre at råstoffet til biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer som har høy biodiversitet eller et høyt karboninnhold.

Man må kunne dokumentere, ved hjelp av flyfoto eller data fra offisielle databaser, at man ikke har hogget regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen.

Biodrivstoff som er produsert av avfall eller rester fra produksjonsprosesser trenger ikke oppfylle arealkriteriene, men må oppfylle kravet til reduksjon av klimagassutslipp.

Omsetningskrav for biodrivstoff i Norge

Norge har et omsetningskrav for biodrivstoff til veitransport. Kravet innebærer at de som selger drivstoff må sørge for at 10 prosent av drivstoffet de omsetter er biodrivstoff. Fra og med 2017 er det kun flytende biodrivstoff som kan benyttes for å oppfylle kravet, det vil si at biogass ikke teller med.

Hvis drivstoffet omsetterne bruker for å oppfylle omsetningskravet kommer fra råstoff som i henhold til EUs bærekraftskriterier er godkjent som avanserte, får omsetterne telle dette biodrivstoffet dobbelt. Det vil si at en liter teller som to liter, altså kan de oppfylle omsetningskravet med mindre biodrivstoff enn det som ville vært nødvendig uten slik dobbelttelling.

Dobbelttellingen er ment som et insitament for å fremme bruk av avansert biodrivstoff. Biodrivstoff som gir dobbelttelling er produsert av avfall, rester, cellulose og lignocellulose.

Omsetterne av biodrivstoff i Norge må hvert år dokumentere og rapportere til Miljødirektoratet hva slags biodrivstoff de bruker for å oppfylle omsetningskravet. Miljødirektoratet har også ansvar for å vurdere hvor vidt råstoff klassifiserer til dobbelttelling i henhold til EU-regelverket.

Fire prosent av biodrivstoffet som ble omsatt i 2016 var avansert biodrivstoff som kvalifiserte for dobbelttelling. 

Fra 2017 er det et innført delkrav om at minimum 1,5 prosent av drivstoffet, som brukes til å oppfylle omsetningskravet, skal være avansert biodrivstoff, og minst fire prosent skal være biodrivstoff til bruk i bensin. Delkravet for avansert biodrivstoff økte til 3,5 prosent for 2018. 

Biodrivstoff som selges utover omsettingskravet, omfattes ikke av veibruksavgift og må per i dag heller ikke dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene. Dette gjør at prisforskjellen mellom biodrivstoff og drivstoff av fossil opprinnelse reduseres.

Biodrivstoff en del av løsningen

Biodrivstoff kan spille en viktig rolle for å gjøre transportsektoren utslippsfri, men er fremstilt fra en begrenset ressurs og bør derfor brukes der det finnes få andre alternativer for å redusere klimagassutslippene.

Sammen med elektrifisering og hydrogen, er biodrivstoff en viktig del av løsningen for å få redusert utslippene i transportsektoren.

Slik teknologiutviklingen ser ut i dag kan personbiler, små varebiler og ferger elektrifiseres eller bruke annen nullutslippsteknologi i løpet av de nærmeste årene. Fram til da vil biodrivstoff bidra til å redusere utslippene også for slike transportmidler. Det vil fortsatt være behov for biodrivstoff innen luftfart, sjøtransport og tunge kjøretøyer også på lengre sikt.

Råstoff til biodrivstoff er en begrenset ressurs og det er viktig å begrense veksten i det samlede transportbehovet av personer og varer. Dette tilsier at vi bør reise mer kollektivt, og at byer og tettsteder må planlegges slik at langt flere kan sykle eller gå til daglige gjøremål.

Videre vil transportomfanget kunne minimeres ved at mer godstransport flyttes fra vei over på bane og skip. Jo mer og raskere vi elektrifiserer og effektiviserer, jo mindre blir behovet for biodrivstoff i transport.

I forhandlingene om statsbudsjettet 2017 gikk Stortingsflertallet flertallet inn for å øke andelen biodrivstoff i veitrafikken til 20 prosent innen 2020. Åtte prosent av dette skal være avansert biodrivstoff.

Råstoff fra skog kan spille en viktig rolle framover

20 prosent omsetning av biodrivstoff kan bety en etterspørsel etter biodrivstoff på i størrelsesorden 600 millioner liter i 2020 (med en andel på åtte prosent dobbelttellende drivstoff).

Denne mengden kan importeres eller Norge kan produsere mer fra egne ressurser, slik som fra skogen. Drivstoff omsettes fritt i et globalt marked. 

I Norge hogges 10-12 millioner kubikkmeter skog årlig. De siste ti årene har vi gått fra å være netto importør til å være netto eksportør av tømmer og massevirke.

Hogstnivået kommer trolig til å øke framover fordi mer av den tilgjengelige skogen (nær vei) vil bli hogstmoden. Vi kan derfor også høste større mengder restprodukter (det som ikke kan gå til sagtømmer), og bruke det til produksjon av for eksempel biodrivstoff. 

Det som til syvende og sist avgjør om skogeier velger å ta ut hogstmoden skog er markedsprisen på trelast. Prisen på trelast vil trolig være driveren for uttak av skog framover også, ikke minst fordi trevirke er et klimavennlig bygningmateriale som kan brukes i stedet for fossile råvarer (stål, betong, plast).

Bruk av skog gir klimagevinst

Skogen kan levere råstoff til produkter og energi uten å tilføre mer karbon til atmosfæren enn det som bindes opp gjennom fotosyntesen. Utslipp av fossilt karbon derimot, øker permanent konsentrasjonen i atmosfæren og den globale oppvarmingen.

Hvis skogprodukter brukes istedenfor produkter som er produsert av eller med olje, gass og kull vil det redusere klimagassutslippene. Forutsetningen er at skogbruket drives bærekraftig, at det blant annet ikke hogges skog på arealer hvor avvirkning vil gi varig forringelse av skogens produksjonsevne, og at det plantes ny skog etter hogst.

Dersom hele eller deler av biodrivstoffbehovet skal dekkes med norskprodusert biodrivstoff, vil det kreve at teknologien utvikles slik at produksjonen blir tilstrekkelig effektiv og også mer konkurransedyktig på pris.

Relaterte lenker

Tema