Kvist og kvast og andre rester og avfall fra skogen kan bli en viktig biodrivstoffressurs. Foto: Bård Øyvind Bredesen/ Naturarkivet

Fakta om biodrivstoff

Biodrivstoff er framstilt av biologisk materiale, og kan brukes istedenfor bensin og diesel fra fossil olje. Biodrivstoff kan bidra til å redusere klimagassutslippene fra transport.

Indirekte arealbruksendringer (ILUC)

Bærekraftskriteriene som gjelder i dag tar ikke høyde for såkalte indirekte arealbruksendringer (ILUC ).

Med indirekte arealbruks-endringer menes at man flytter matproduksjon og rydder/dyrker opp nye arealer og isteden produsere råstoff til biodrivstoff på de "gamle" matarealene.

Dersom denne arealbruksendringen fører til avskoging eller drenering av myr vil dette øke klimagassutslippene.

Risikoen for indirekte arealbruksendringer er først og fremst knyttet til konvensjonelle råstoff som også kan brukes til mat og for. 

EU vedtok i 2015 et direktiv som begrenser bruken av de matbaserte, konvensjonelle biodrivstoffene, og fremmer en overgang til avanserte biodrivstoff basert på rester, avfall, lignocellulose og cellulose, som har lavere ILUC-risiko.

Direktivet inneholder blant annet krav til at maksimalt 7 prosent av 10 prosent fornybart-målet i transportsektoren i 2020 kan komme fra matbaserte biodrivstoff.

Ved bruk av biodrivstoff, vil utslippet av CO2 inngå i naturens naturlige kretsløp (fotosyntesen).  Gitt bærekraftig forvaltning av arealer vil CO2, som slippes ut ved høsting og forbrenning, tas opp i nye planter og trær som vokser opp.  

Utslipp fra fossil bensin og diesel tilfører nytt karbon i atmosfæren fordi det ikke inngår i det naturlige kretsløpet. Fossile utslipp øker CO2-innholdet i atmosfæren, og dette fører til global oppvarming.

Ulik type biodrivstoff kan ha ulik klimaeffekt, og det er mål om at klimaeffekten fra biodrivstoffet stadig skal forbedres. 

Konvensjonelt og avansert biodrivstoff

I omtalen av biodrivstoff snakker vi om konvensjonelle og avanserte biodrivstoff og skiller mellom disse i regelverket.

Felles for konvensjonelt (1. generasjon) biodrivstoff er at samme type råstoff kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr.

Avansert biodrivstoff (2.generasjon) kalles ofte "framtidens biodrivstoff", og kan blant annet framstilles av rester og avfall, fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk. Fra skogen kan det for eksempel benyttes greiner og topper (GROT) og lavere kvalitetstømmer.

Bioetanol: Framstilles av planter som inneholder sukker og stivelse, for eksempel mais, sukkerrør, korn, poteter, og blandes inn i vanlig bensin. E5 er den vanligste blandingsbensinen. Cirka 10 prosent av biodrivstoffet som brukes i Norge i dag er bioetanol. 

Biodiesel: Framstilles av plantefett eller oljer, for eksempel raps, soya, palmeolje, og blandes inn i vanlig diesel. FAME (fettsyre-metyl-ester) basert på raps er den mest brukte typen biodiesel som brukes i Europa og Norge i dag. Cirka 90 prosent av biodrivstoffet som brukes i Norge i dag er biodiesel.

HVO: (Hydrogenert Vegetabilsk Olje) er en type biodiesel som kan framstilles av en rekke råstoff. De samme oljevekstene som benyttes til å framstille FAME kan brukes til å framstille HVO, men i HVO benyttes det mer biprodukter, avfall og rester fra ulike produksjonsprosesser, for eksempel slakteavfall, tallolje fra treforedling, frityrolje fra matproduksjon, palmeoljerest fra palmeoljeproduksjon osv. HVO er et mer raffinert produkt som lettere kan blandes inn i større blandingsforhold i vanlig diesel (som HVO30) eller benyttes som et rent produkt (HVO100). 

Det er generelt ønskelig å fremme bruk av avanserte biodrivstoff fordi disse bidrar til større reduksjoner i klimagasser, sammenlignet med fossilt drivstoff, og blir ikke produsert på arealer som kunne vært brukt til mat- og fôrproduksjon. 

I dag benyttes husholdningsavfall og husdyrgjødsel til produksjon av biogass, som også er en form for avansert biodrivstoff. I framtiden tenker vi at vi også kan benytte marine ressurser som alger, tang og tare i produksjon av avansert biodrivstoff.

Bærekraftskriterier

Bærekraftskriteriene er en del av EUs fornybardirektiv og skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensel. Bærekraftskriteriene består av to deler:

Krav om reduksjon i klimagassutslipp
Det må dokumenteres at biodrivstoffet gjennom livsløpet reduserer de totale klimagassutslippene med minst 35 prosent, sammenliknet med utslippene fra bensin og diesel. Fra 1. januar 2018 øker kravet til 50 prosent. Nye produksjonsanlegg for biodrivstoff, må oppfylle et krav om 60 prosent reduksjon i klimagassutslippene. EU kommisjonen har foreslått å skjerpe kravet ytterligere etter 2020.

• Arealkrav
Arealkravene skal sikre at råstoffet til biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer som har høy biodiversitet eller et høyt karboninnhold. Man må altså kunne dokumentere, ved hjelp av flyfoto eller data fra offisielle databaser, at man for eksempel ikke har hogget regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen.

Biodrivstoff som er produsert av avfall eller rester fra produksjonsprosesser trenger ikke oppfylle arealkriteriene, men må oppfylle kravet til reduksjon av klimagasser.

Omsetningskrav for biodrivstoff i Norge

Norge har et omsetningskrav for biodrivstoff til veitransport. Kravet innebærer at de som selger drivstoff må sørge for at sju prosent av drivstoffet de omsetter er biodrivstoff.

Hvis drivstoffet forhandlerne bruker for å oppfylle omsetningskravet stammer fra råstoff som er godkjent som avanserte, i henhold til EUs bærekraftskriterier, får forhandlerne "dobbeltelle" dette biodrivstoffet. Det vil si at en liter teller som to liter, altså kan de oppfylle omsetningskravet med mindre biodrivstoff enn det som ville vært nødvendig uten slik dobbeltelling.

Dobbelttellingen er ment som et insitament for å fremme bruken av avansert biodrivstoff. Biodrivstoff som gir dobbelttelling er produsert av avfall, rester, cellulose og lignocellulose.

Forhandlerne av biodrivstoff i Norge må hvert år dokumentere og rapportere til Miljødirektoratet på hva slags biodrivstoff de bruker for å oppfylle omsetningskravet.

Miljødirektoratet har også ansvar for å vurdere hvor vidt råstoff klassifiserer til dobbelttelling i henhold til EU-regelverket. 

Bare to prosent av biodrivstoffet som ble omsatt i 2015 var avansert biodrivstoff, som kvalifiserte for dobbelttelling.

Fra 2017 er det et innført et delkrav om at minimum 1,5 prosent av drivstoffet, som brukes til å oppfylle omsetningskravet, skal være avansert biodrivstoff, og minst fire prosent skal være bioetanol til bruk i bensin.

Biodrivstoff som selges utover omsettingskravet, omfattes ikke av veibruksavgift og må per i dag heller ikke dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene. Det gjør at prisforskjellen mellom biodrivstoff og drivstoff med fossilt opphav reduseres. 

Stortinget har varslet at de ønsker at kravet til omsetning av biodrivstoff skal trappes opp til 20 prosent i 2020.

Biodrivstoff en del av løsningen

Biodrivstoff kan spille en viktig rolle for å gjøre transportsektoren utslippsfri, men er fremstilt fra en begrenset ressurs og bør derfor brukes der det finnes få andre alternativer for å redusere klimagassutslippene.

Sammen med elektrifisering og hydrogen, er biodrivstoff en viktig del av løsningen for å få redusert utslippene i transportsektoren.

Slik teknologiutviklingen ser ut i dag kan personbiler, små varebiler og ferger elektrifiseres eller bruke annen nullutslippsteknologi i løpet av de nærmeste årene. Fram til da vil biodrivstoff bidra til å redusere utslippene også for slike transportmidler, mens det fortsatt vil være behov for biodrivstoff innen luftfart, sjøtransport og tunge kjøretøyer også på lengre sikt.

Det er likevel slik at råstoff til biodrivstoff er en begrenset ressurs. Derfor er det viktig å begrense veksten i det samlede transportbehovet av personer og varer. Dette tilsier at vi bør reise mer kollektivt, og at byer og tettsteder må planlegges slik at langt flere kan sykle eller gå til daglige gjøremål.

Videre vil transportomfanget kunne minimeres ved at mer godstransport flyttes fra vei over på bane og skip. Jo mer og raskere vi elektrifiserer og effektiviserer, jo mindre blir behovet for biodrivstoff i transport.

I forhandlingene om statsbudsjettet 2017 gikk flertallet inn for å øke andelen biodrivstoff i veitrafikken til 20 prosent innen 2020. Åtte prosent av totalen skal være avansert biodrivstoff.

Råstoff fra skog kan spille en viktig rolle framover

20 prosent omsetning av biodrivstoff kan bety en etterspørsel etter biodrivstoff på i størrelsesorden 600 millioner liter i 2020 (med en andel på åtte prosent dobbelttellende drivstoff).

Denne mengden kan importeres eller Norge kan produsere mer fra egne ressurser, slik som fra skogen. Drivstoff omsettes fritt i et globalt marked. 

I Norge hogges 10-12 millioner kubikkmeter skog årlig. De siste ti årene har vi gått fra å være netto importør til å være netto eksportør av tømmer og massevirke.

Hogstnivået kommer trolig til å øke framover fordi mer av den tilgjengelige skogen (nær vei) vil bli hogstmoden. Vi kan derfor også høste større mengder restprodukter (det som ikke kan gå til sagtømmer), og bruke det til produksjon av for eksempel biodrivstoff. 

Det som til syvende og sist avgjør om skogeier velger å ta ut hogstmoden skog er verdensmarkedsprisen på trelast. Prisen på trelast vil trolig være driveren for uttak av skog framover også, ikke minst fordi trevirke er et klimavennlig bygningmateriale som kan brukes i stedet for fossile råvarer (stål, betong, plast).

Bruk av skog gir klimagevinst

Skogen kan levere råstoff til produkter og energi uten å tilføre mer karbon til atmosfæren enn det som bindes opp gjennom fotosyntesen. Utslipp av fossilt karbon øker permanent konsentrasjonen i atmosfæren og den globale oppvarmingen.

Hvis skogproduktene brukes istedenfor produkter som er produsert av eller med olje, gass og kull vil det redusere klimagassutslipp. Forutsetningen er at skogbruket drives bærekraftig, at det blant annet ikke hogges skog på arealer hvor avvirkning vil gi varig forringelse av skogens produksjonsevne, og at det plantes ny skog etter hogst.

Dersom hele eller deler av biodrivstoffbehovet skal dekkes med norskprodusert biodrivstoff, vil det kreve at teknologien utvikles slik at produksjonen blir tilstrekkelig effektiv og også mer konkurransedyktig på pris.

Relaterte lenker

Tema