Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt er et svært samfunnsøkonomisk lønnsomt klimatiltak. Foto: Elisabet Molander/ Miljødirektoratet.

Fem rimelige eller lønnsomme klimatiltak i jordbruket

Klimagassutslippene fra jordbruket kan reduseres betydelig uten å påføre samfunnet vesentlige kostnader. Det er hovedkonklusjonen i en analyse av kostnadene for fem klimatiltak i jordbruket som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har gjort for Miljødirektoratet.

Tiltakene og utslippskutt

Potensialet for utslippskutt i perioden 2020-2050 for de analyserte tiltakene som er med i analysen.

Tiltak 1:
Potensielt utslippskutt er beregnet til vel 160 000 tonn CO2- ekvivalenter i gjennomsnitt over perioden 2020-2050. 

Tiltak 2:
Produksjonen av ammekyr reduseres med 60 prosent, til 1990-nivå, klimagass - utslippene i Norge reduseres med 520 000 tonn årlig, i gjennomsnitt i perioden, og med nær en million tonn CO2-ekvivalenter når tiltaket et fullt implementert i 2050.

Tiltak 3: 
Overlapper med tiltak 2

Tiltak 4:
Halvert matsvinn vil kunne kutte utslippene av klimagasser med 91 000 tonn, per år i gjennomsnitt.

Tiltak 5:
Utslippskuttet er beregnet til å kunne bli 93 000 tonn i året, i gjennomsnitt, i perioden.

Norge har som mål å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, sammenliknet med 2005-nivå, og er i dialog med EU om å gjennomføre målsettingen i felleskap.

Det gir stort behov for utslippskutt i sektorer som ikke er omfattet av EUs kvotesystem for klimagasser. Den markant største sektoren er transportsektoren mens jordbrukssektoren er den nest-størst sektoren i ikke-kvotepliktigsektor.

For å sikre effektiv oppnåelse av klimamålene er det viktig å ha kunnskap om hva ulike tiltak koster samfunnet. Som et ledd i det løpende arbeidet med oppdatering av kunnskapsgrunnlaget har Miljødirektoratet bedt NIBIO om å komme med oppdaterte kostnadstall for fem klimatiltak i jordbruket.

Fem tiltak kostnadsberegnet

Klimagassutslippene fra jordbruket var cirka 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2015, eller rundt åtte prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Det er først og fremst utslipp av metan fra husdyrenes fordøyelse, og metan og lystgass fra lagring og bruk av gjødsel som bidrar til klimagassutslippene i jordbruket.

Tiltakene som er kostnadsberegnet er:

  1. Økt utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon
  2. Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt – erstattes med frukt, grønt og fisk
  3. Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt – erstattes med svinekjøtt
  4. Redusert matsvinn
  5. Stans i nydyrking av myr 

Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader

Analyse av samfunnsøkonomiske tiltakskostnader identifiserer tiltakene som gir "mest for pengene", for samfunnet som helhet.

I rapporten "Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030" deler Miljødirektoratet klimatiltakene inn i tre kostnadskategorier der tiltak under 500 kroner per tonn klimagasser redusert, er den rimeligste kostnadskategorien. Alle tiltakene som er kostnadsberegnet av NIBIO, faller i denne kategorien.

Ifølge NIBIOs rapport kan tiltakene i jordbruket bidra til å redusere klimagassutslippene opp mot 900 000 tonn CO2-ekvivalenter, i gjennomsnitt per år fra 2020-2050. Av dette kan vel 700 000 tonn reduseres med svært lave eller sparte kostnader for samfunnet, mens resten av utslippene har en samfunnsøkonomisk kostnad opp til 430 kroner per tonn CO2-ekvivalent redusert.

Utslippsreduksjonene som følge av tiltakene skjer ikke bare i jordbruket. Av de 900 000 tonnene reduseres cirka 200 000 tonn i andre samfunnssektorer blant annet i transportsektoren, ifølge Miljødirektoratets beregninger.

Tiltak nummer tre, erstatte storfekjøtt med svinekjøtt, er et alternativ til tiltak to, og ikke inkludert i det samlede potensialet for utslippsreduksjon.

Biogass fra husdyrgjødsel

Av de fem tiltakene som er utredet har biogassproduksjon med husdyrgjødsel som råvare den høyeste kostnaden.

Tiltaket reduserer klimagassutslippene i jordbrukssektoren på grunn av mindre utslipp ved lagring og spredning av husdyrgjødsel, og i transportsektoren dersom biogassen blir benyttet til å erstatte fossilt drivstoff i for eksempel bybusser.

NIBIO har lagt til grunn at det investeres i både store sambehandlingsanlegg, der husdyrgjødsel blandes med våtorganiske avfall, og små gårdsanlegg slik at 20 prosent av husdyrgjødsla i 2030 blir brukt i biogassanlegg, og at biogassen blir benyttet i bybusser eller som varme på gården. 

Basert på disse forutsetningen er den årlige samfunnsøkonomiske tiltakskostnaden beregnet til å være cirka 430 kroner per tonn CO2-ekvivalenter redusert. Tiltaket ville dermed blitt plassert i den rimeligste av kostnadskategoriene i Miljødirektoratets rapport "Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030". 

Lønnsomme tiltak for samfunnet

Mindre produksjon og konsum av storfekjøtt er tiltaket som gir desidert størst reduksjon i klimagassutslipp, og for samfunnet er det svært lønnsomt. Besparelsen er beregnet til 9000 kroner for hvert tonn klimagasser redusert som følge av tiltaket. Besparelsen skyldes primært at et redusert kjøttforbruk også gir helsegevinster i befolkningen og dermed lavere kostnader for samfunnet. Beregningen er basert på Helsedirektoratets analyse av samfunnsgevinster av å følge kostholdsrådene.

I analysen fra NIBIO er det forutsatt at forbruksmønsteret endres tilsvarende slik at kjøttimporten ikke øker.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt er det også dersom vi lykkes i å halvere mengden mat vi kaster. Klimagassutslippene går ned, og for samfunnet gir det en årlig økonomisk gevinst på 22 000 kroner for hvert tonn CO2-ekvivalenter som reduseres.

Stans i nydyrking av myr

Dyrkede myrarealer er den største kilden til utslipp av lystgass og CO2 fra dyrka mark. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å stanse nydyrking av myr, er ifølge NIBIO sine beregninger 151 kroner per tonn klimagasser redusert. De reduserte CO2-utslippene bokføres i den sektoren som kalles skog- og andre landarealer (LULUCF), ikke i jordbrukssektoren.

Relaterte lenker

KONTAKT

I Miljødirektoratet:
fagdirektør Are Lindegaard
seksjon for utslippsregnskap og tiltaksanalyser
mobil: 92 028 784

sjefingeniør Maria Malene Kvalevåg, seksjon for klimakunnskap
mobil: 99 791 100

I NIBIO:
prosjektleder Ivar Pettersen,
mobil: 905 97 320 

Tema