Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Lars Andreas Lunde og Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet ved åpningen av fiskesperra. Foto: Audun Garberg, Miljødirektoratet

Norges største fiskesperre står ferdig i Driva

Fiskesperra i laksevassdraget Driva ble i dag åpnet av statssekretæren i Klima- og miljødepartementet, Lars Andreas Lunde. Den er Norges største fysiske sperre i kampen for å bli kvitt lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Driva og fra Norge. 

Fiskesperra

Sperrekonstruksjonen er utredet av selskapet Sweco, som også er faglig ansvarlig for byggeprosjektet. Lokale entreprenører har gjennomført selve byggingen, med Grytnes AS som hovedentreprenør.

Den er 100 meter lang, har et vannoverløp på ca 80 meter bredde, og damkrona er 6 meter høy over bunnen. Den er konstruert for å tåle 1000-årsflommen.

Sperra er plassert så langt nede i vassdraget som mulig slik at bekjempelsen av parasitten nedstrøms skal bli så enkel som mulig. Ettersom det er nødvendig med noen meters oppdemming, var det ikke mulig å plassere sperra nærmere sjøen.

Entreprenørene og alle som har vært involvert i prosjektet har gjort en svært god jobb, og fremdriften har vært etter planen.

Fiskesperra ble ferdig før lakseoppgangen i 2017. Etter noen ukers drift har det vist seg at gress og mose fester seg på rista. Det vil derfor bli foretatt nødvendige justeringer på rista.

Fiskesperra vil bli fjernet når Driva-regionen blir erklært parasittfri.  

Driva var tidligere en av landets beste laksevassdrag, før den ble infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris for over 40 år siden. Driva-regionen består av fire vassdrag, Driva, Litledalselva, Usma og Batnfjordselva. Driva-regionen er den nest siste regionen i landet hvor gyro ennå ikke er utryddet.

-         Fiskesperra er en milepæl i kampen for å bli kvitt lakseparasitten fra Driva og fra Norge. En kamp som har pågått i 35 år i 16 andre lakseregioner her i landet. Driva skal igjen få tilbake statusen som en av landets største og viktigste laksevassdrag, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro. 

Planleggingen av fiskesperra har pågått i mange år, og byggingen har blitt gjennomført i løpet av to vinterhalvår og kostet 70 millioner kroner.

Tar livet av lakseunger

Historisk har Driva produsert omtrent like mye laks som Gaula, som er et av Norges beste laksevassdrag. I Driva er produksjonen av laksunger på et svært lavt nivå på grunn av parasitten som tar livet av de aller fleste lakseungene før de blir store nok til å vandre ut i sjøen.

I andre parasittinfiserte elver og vassdrag har man bekjempet gyro med en kombinasjon av stenging av fisketrapper, bygging av sperrer og kjemisk behandling. I Driva er kjemisk behandling alene svært vanskelig fordi hovedelva er svært lang (98 km) og går gjennom vill og vanskelig tilgjengelig natur. En kjemisk behandling ville blitt svært komplisert med usikkert resultat.

I Driva er sperra bygd ved Snøvassmælan, og er den største i sitt slag i Norge. I mindre målestokk, er det bygd sperrer i blant annet Figga i Nord-Trøndelag og Leirelva i Nordland.    

Gyrodactylus salaris

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris tar livet av de aller fleste laksungene før de blir store nok til å vandre ut i sjøen. 

Lakseparasitten kan ikke eksistere uten at det er laks eller andre mottakelige arter til stede. 

17 regioner i Norge har vært smittet med gyro. Regjeringens handlingsplan er at den skal utryddes i alle vassdrag der dette anses som mulig. 

Av 50 infiserte elver er 43 ferdig behandlet. Ikke alle er friskmeldte enda.

Det skal gjennomføres overvåking i fem år etter ferdig behandling før Mattilsynet friskmelder vassdraget. 

Les mer på villaksportalen 

Laksestammen skal reetableres

Fiskesperra vil fysisk hindre laksen i å komme oppover i vassdraget for å gyte. Etter noen år vil området ovenfor fiskesperra være fritt for laks og dermed også parasitter som ikke kan leve uten laksunger som vert.

-         Den genuine Driva-laksen er tatt vare på i en levende genbank. Den skal gjenoppbygges i vassdraget så snart parasitten gyro er fjernet. Vi vil få en rask reetablering av laksestammen. Dette har vi gode erfaringer med fra lignende tiltak, blant annet i Rauma-regionen, sier statssekretær Lars Andreas Lunde. 

Kontakt

Prosjektleder Jarle Steinkjer
arts- og vannavdelingen
telefon 934 54 195 

Tema