Antibiotikaresistente bakterier er et av de mest alvorlige og raskest voksende helseproblemene i verden. Foto: FDA photo, Michael J. Ermarth

Undersøker antibiotikaresistens i miljøet

Som del av regjeringens strategi mot antibiotikaresistens setter Miljødirektoratet i gang flere studier av miljøfaktorer som kan bidra til resistensutvikling.

Antibiotikaresistente bakterier er et av de mest alvorlige og raskest voksende helseproblemene i verden. Den økte bruken av antibiotika er hovedårsaken til resistensutvikling, men kan ikke alene forklare den voldsomme utviklingen.

Det er kjent at miljøfaktorer kan bidra til utvikling av resistens, men vi mangler god kunnskap om disse faktorene.

– Antibiotikaresistens er også et miljøspørsmål. Resistente bakterier i dyr og naturmiljø kan bidra til utvikling av resistens hos bakterier som gir sykdom hos dyr og mennesker. Tungmetaller som kobber, sink og kadmium kan også ha betydning for utvikling av resistens mot antibiotika, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Internasjonal oppmerksomhet

Regjeringens strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020 bygger på rapporten Antibiotikaresistens – kunnskapshull og aktuelle tiltak (2014),utarbeidet av en ekspertgruppe hvor blant andre Miljødirektoratet deltok.

– Resistensproblemet er sammensatt og det mangler kunnskap for å få en helhetlig forståelse av hva som hindrer eller fremmer resistensutviklingen. Studiene vi nå iverksetter er del av arbeidet for å skaffe oss denne forståelsen, sier Hambro.

Det er en økende internasjonal oppmerksomhet rundt miljøets betydning i forbindelse med utvikling av antibiotikaresistens. FNs miljøprogram UNEP har annonsert at antibiotikaresistens ikke er et helseproblem alene, men også en miljøutfordring.

– Norge er tidlig ute med å skaffe kunnskap om antibiotikaresistens som miljøutfordring. Kunnskapen vi nå får vil være viktige bidrag i den internasjonale fagdebatten. Dette problemet må løses globalt og på tvers av fagmiljø.

Setter i gang nye studier

På bakgrunn av føringer og bevilgninger fra Klima- og miljødepartementet setter Miljødirektoratet nå i gang flere nye studier av miljø og antibiotikaresistens. Det er gitt midler til NIFES (Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning) for å kartlegge resistens i blåskjell og sette det i sammenheng med eventuelle tungmetaller i området, mens Veterinærinstituttet (VI) skal undersøke resistens hos hjortevilt fra flere steder i landet.

Resistens hos viltlevende arter

Som del av regjeringens strategi har Klima- og miljødepartementet bevilget midler til å øke kunnskapen om antibiotikaresistens. I fjor igangsatte Miljødirektoratet kartlegging av antibiotikaresistens hos rødrev og i prøver fra slam samlet inn ved renseanlegg. Studiene av rødrev viste at forekomsten av antibiotikaresistens er lav, men at det er sammenhenger mellom høy befolkningstetthet og forekomst av resistens. Les rapporten her. Det er et stort behov for kunnskap om antibiotikaresistens i norsk natur og vi ønsker nå å få kartlagt resistens hos flere viltlevende arter.

Tungmetaller og resistensutvikling

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har på oppdrag fra Miljødirektoratet vurdert betydningen av kjemiske forbindelser og tungmetaller for spredning av antibiotikaresistens. I sin rapport konkludere VKM med at særlig tungmetallene kobber, sink og kadmium kan bidra til økt resistensutvikling. Det er aktuelt å se denne informasjonen i sammenheng med ny kartlegging.  

Antibiotikaresistens i genmodifiserte organismer

På oppdrag fra Miljødirektoratet ble såkalte antibiotikareistensmarkørgen (ARMG) i jord kartlagt. ARMG er satt inn i noen genmodifiserte organismer og gir resistens mot antibiotika. Om ARMG ikke finnes i naturen, kan utsetting av genmodifiserte organismer med ARMG bidra til økt resistensutvikling. Det ble ikke påvist ARMG i jordprøvene. Vi ønsker nå å kartlegge forekomst av ARMG i viltlevende organismerog har gitt midler til GenØk og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) for å gjennomføre feltstudier i år. . 

Kontakt

seniorrådgiver Janne Øvrebø Bohnhorst, artsseksjonen
telefon: 932 62 722

Tema