Oljeplattformen Njord hadde stans i produksjonen på grunn av vedlikehold i fjor. Det er en av årsakene til at klimagassutslippene fra olje- og gass går ned i 2016. Foto: Anders Molander Skavlan.

Klimagassutslippene fra kvotebedriftene går ned

Etter to år med oppgang gikk klimagassutslippene fra de norske virksomhetene i EUs klimakvotesystem ned i 2016. Nedgangen skyldes reduserte utslipp fra olje og gassproduksjon, oljeraffineri og kunstgjødselproduksjonen.

Foreløpige utslippstall

Virksomhetene må, innen 1.april, hvert år rapportere sine klimagassutslipp til Miljødirektoratet.

Rapportene er verifisert av en uavhengig tredjepart, men blir også godkjent av Miljødirektoratet.

Noen av rapportene er fremdeles under godkjenning hos oss. Tallene kan derfor endre seg noe fram til alle rapportene er endelig godkjent.

Det viser den foreløpige oversikten over klimagassutslipp i 2016 fra norske klimakvotebedrifter.

De kvotepliktige utslippene gikk ned med 500 000 tonn, eller 2 prosent, fra 2015 til 2016. Cirka 50 prosent av norske klimagassutslipp er omfattet av systemet med klimakvoter. 

– Nedgangen i klimagassutslipp i kvotepliktig sektor i 2016 skyldes først og fremst endringer i drift og markedsforhold., sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Klimagassutslippene fra de norske virksomhetene i EUs kvotesystemet var totalt 25,15 millioner tonn i fjor. 137 norske virksomheter innen industri, og olje og gass var omfattet av systemet i 2016. 

Klimagassutslippene fra disse virksomhetene økte fra 2013 til 2015, men gikk altså ned med to prosent i fjor slik at de nå ligger på samme nivå som i 2014.

Grafen viser utvikling i totale kvotepliktige klimagassutslipp fra 2013 til 2016. Kilde: Miljødirektoratet. 

Reduserte utslipp fra olje og gassproduksjon

Klimagassutslippene fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel var cirka 12,5 millioner tonn i 2016. Dette er cirka 168 000 tonn, (drøyt 1 prosent) lavere enn i 2015. I 2015 lå klimagassutslippene fra olje- og gass på sitt høyeste siden 2008. 

Nedgangen i fjor skyldes i hovedsak ulike driftsmessige forhold på enkelte felt. På noen felt gikk klimagassutslippene ned, for eksempel fra olje og gassfeltet Knarr vest for Florø som gikk fra oppstartsfase, med en del fakling av gass i 2015, til ordinær drift i fjor. Njord hadde stans i produksjonen på grunn av vedlikehold og har derfor bare produsert i et drøyt halvår. 

Samtidig økte utslippene fra felt i oppstartsfase.

–Vi ser en økning i utslipp fra blant annet feltene Goliat og Edvard Grieg. Dette er nye felt, og en del ekstra fakling er forventet før oljeselskapene klarer å stabiliserer prosessen, sier Ellen Hambro.

Nedgang i utslipp fra Yara og raffinerier

Kvotesystemet strammes inn

Hensikten med EUs kvotesystem er å redusere utslippene av klimagasser.

Systemet setter et felles europeisk tak på antall tonn klimagasser bedriftene samlet kan slippe ut.

Alle virksomhetene må hvert år levere inn en klimakvote for hvert tonn CO2-ekvivalenter de slipper ut.

Årlig reduseres den tilgjengelige kvotemengden med 1,74 prosent. Det europeiske kvotetaket vil i 2020 være 21 prosent lavere enn utslippene i 2005.

I 2015 økte Yara sin ammoniakkproduksjon og reduserte importen av ammoniakk fra land utenfor EU.

I 2016 har de igjen gått tilbake til å importere ammoniakk. Utslipp fra import blir belastet produksjonslandene, ikke Norge.

Yaras klimagassutslipp er tilbake på 2014-nivå. Klimagassutslippene fra Yara ble dermed noe over 166 000 tonn (14 prosent) lavere i 2016, sammenliknet med året før. 

Oljeraffineriene har samlet redusert sine klimagassutslipp med cirka 200 000 tonn i 2016 sammenlignet med 2015. Både Mongstad og Slagentangen rapporterer om flere perioder med driftsstans i fjor.

Økte utslipp fra aluminium og ferrolegering

Klimagassutslippene fra aluminiumsindustrien gikk motsatt vei i fjor og økte med 4 prosent, sammenliknet med året før. Utviklingen i utslipp varierer fra produsent til produsent. 

Alcoa Aluminium Mosjøen har den største økningen med cirka 50 000 tonn CO2-ekvivalenter (13 prosent). Dette skyldes økt produksjon sammenlignet med året før.

Hydro Aluminium Årdal Metall har en økning på cirka 40 000 tonn CO2-ekvivalenter (11 prosent) blant annet grunnet driftsproblemer som har gitt økte utslipp av klimagassen PFK.

Ferrolegeringsindustrien er den nest største bransjen i Norge, etter olje- og gass. Både Eramet og Elkem har økte utslipp av klimagasser i 2016 sammenlignet med året før.

Samlet økte klimagassutslippene i ferrolegeringsindustrien med 3 prosent. Årsakene til økningen varierer. Noen selskaper har økt produksjonen, andre har endret den.

Lavere utslipp fra luftfart

I tillegg til industri og offshore er luftfartsoperatører som flyr innenfor EU/EØS omfattet av EUs klimakvotesystem.  

Seks luftfartsoperatører rapporterer sine klimagassutslipp til Miljødirektoratet. Av disse er Norwegian den klart største. SAS rapporterer til svenske miljømyndigheter. De kvotepliktige klimagassutslippene fra luftfart som blir rapportert til Norge gikk ned med 650 000 tonn fra 2015 til 2016. 

Norwegian, Widerøe og de to store helikopterselskapene som flyr offshore har alle hatt en nedgang i rapporterte utslipp i 2016 sammenliknet med året før.

Nedgangen i utslipp hos Norwegian, som utgjør mesteparten av reduksjonen, skyldes trolig at de har kuttet flyruter internt i EU/EØS-området. 

Nedgang i EU

Foreløpige tall viser at klimagassutslippene, i kvotepliktig sektor i EU, samla går ned 2,8 prosent (eksklusive luftfart) i 2016.Mesteparten av nedgangen skyldes utfasing av kullkraftverk.

Klimagassutslippene fra luftfart i EU går imidlertid opp 7-8 prosent i 2016. Hvis luftfartutslippene inkluderes reduseres nedgangen i de totale kvoteutslippene til 2,5 prosent.  

KONTAKT

seksjonsleder André Aasrud klimakvoteseksjonen, telefon: 413 79 740

overingeniør Henrik Norgaard klimakvoteseksjonen, telefon: 920 29 049

Tema