Stillehavsøsters i Hvaler er blitt plukket for hånd for å få den fjernet. Foto: Statens Naturoppsyn

Pilotprosjekt for å fjerne stillehavsøsters

Statens naturoppsyn har testet ulike metoder for fjerning av stillehavsøsters i naturvernområder i Hvaler på Østfoldkysten.  Snorkling med plukking for hånd har vært den beste og mest skånsomme måten. Totalt 750 kilo stillehavsøsters har blitt fjernet fra skjærgården og levert til avfallsmottak.

Fakta om stillehavsøsters

-         Arten hører naturlig hjemme i områdene i Stillehavet ved Japan, og ble på 60-tallet flyttet til Europa og andre deler i verden som oppdrettsart.

-         Siden har den spredt seg, og den endrer kystlandskapet i mange land.

-         På Artsdatabankens svarteliste er arten plassert i høyeste kategori – svært høy risiko

-         Den kan etablere seg på badestrender og kan skjære dype sår i bare føtter, og kan gjøre strendene uframkommelige på sikt

-         Arten er spiselig, men det kan innebære helserisiko å spise den, sjekk Matportalen.no for informasjon. 

Fem ulike verneområder i Hvaler ble valgt ut for å teste hvordan man kan fjerne den fremmede arten fra både bløtbunnsområder og i områder der den har festet seg på berg- og steinbunn. Det var også et mål å se hva som kreves av arbeidsinnsats og ressurser under fjerning.

Skånsom og effektiv plukking

SNO-ansatte har plukket levende stillehavsøsters for hånd etter først å ha kartlagt hvor de var etablert. De som var festet på svaberg og steiner, måtte knuses med spett. 

- Vi har nå fått de første erfaringene med hvordan vi kan sette inn tiltak for å bekjempe stillehavsøstersen.  Uttestingen på Hvaler viser at det er fullt mulig å gjøre dette på en skånsom og effektiv måte på mindre områder, mens det på andre områder kan være svært arbeidskrevende, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Oppdager ikke alle

Rydding av stillehavsøsters er utfordrende. Tidligere lå skjellene hovedsakelig løst på bløtbunn. Etter hvert som tilgjengelig areal har minsket, kan det se ut til at flere og flere fester seg til hardbunn, som steiner og svaberg.

I områder der stillehavsøsters har etablert seg på hardbunn under tangbeltet, har det vært vanskelig å oppdage alle. Det har også vist seg nødvendig å gå over samme område flere ganger for å sikre at alle individer blir plukket.

I Hvaler-prosjektet inngår også kontrollområder der man følger utviklingen uten tiltak.  Prosjektet går over 2 år, og etter feltsesong i 2017 vil man se om nylig ryddede områder får en reetablering av stillehavsøsters. Dette vil gi bedre oversikt over ressursbehov og hvilke områder som bør prioriteres for rydding. 

Fremmed og invaderende art

Stillehavsøsters etablerer seg først og fremst på grunt vann både på bløt- og hardbunn og på steder som har god vanngjennomstrømming.  Siden 2007 har vi hatt en sterk økning i stillehavsøsters særlig fra Østfold til Agder, men den er funnet helt opp til Møre- og Romsdal.

Handlingsplan for å bekjempe den

Miljødirektoratet har på oppdrag for Klima- og miljødepartementet utarbeidet en handlingsplan for å bekjempe arten.

I løpet av 2017 forventes det nye prosjekter i regi av en del fylkesmenn, blant annet skal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder fortsette det vellykkete prosjektet i området ved Raet Nasjonalpark. Her har frivillige lag og organisasjoner vært med og ryddet i utvalgte områder. 

-         Det er viktig at vi klarer å hindre stillehavsøstersen i å spre seg til stadig nye områder og øke i omfang. Vi klarer ikke å fjerne den helt, så vi må prioritere å bekjempe den i områder hvor det er natur- og friluftsverdier av betydning, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro. 

 

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Egil Postmyr
industri- og havavdelingen
telefon 997 853 83

Tema