Overflatebøyen kalt Poarbuoy ligger midt i Norskehavet. Her måles surhetsgraden i vann og CO2 og temperatur. Nye målinger avdekker at forsuringen i de dype vannmassene skjer raskere her, enn hva som er målt tidligere. Foto: Helge Bryhni, UiB.

Havforsuringen i Norskehavet skjer raskere

Nye resultater fra overvåkingsprogrammet om havforsuring viser at forsuringen i deler av Norskehavet skjer raskere enn tidligere målinger har vist.  Årets rapport fra Miljødirektoratet viser også for første gang en svak forsuringstrend i Skagerrak.

Havforsuring

Det trengs ofte mange år med målinger før en kan gi et sikkert svar på hvor fort havforsuringen skjer.

Om våren når sollyset blir sterkere, øker mengden av planteplankton i havoverflaten kraftig. Dette fører til at pH-verdien (surhetsgraden) i vannet stiger. Om høsten når planktonet dør og brytes ned, synker pH- verdien igjen. Det er derfor naturlig at pH- verdien i havoverflaten varierer.

Samtidig fører også den menneskeskapte økningen av CO2 i lufta til at pH- nivået synker. På grunn av at flere faktorer påvirker pH nivået, er det vanskelig å skille ut hvilke pH-endringer som skyldes økt opptak av CO2 fra atmosfæren, og hva som bare er naturlig variasjon.

Det er enklere å følge med på den langsiktige utvikling i dypet, hvor det er lite naturlig variasjon i pH.

Siden Norskehavet er svært dypt, er det derfor her vi har den beste oversikten over langtidstrender. Skagerrak og Barentshavet er grunnere, og det har til nå vært vanskelig å se en langtidstrend i disse områdene. 

Les mer om havforsuringen på miljøstatus

Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Uni Research har siden 2010 overvåket havforsuring i alle norske havområder, på oppdrag for Miljødirektoratet.

I 2014 ble det gjort beregninger som viste hvor fort forsuringen skjer i deler av Norskehavet. Årets rapport viser at forsuringen går enda raskere i dypvannet ved målestasjonen i Norskehavet. 

Rapporten viser også for første gang en svak forsuringstrend i Skagerrak.  Dette betyr ikke nødvendigvis at forsuring ikke har pågått der før, men at forsuring er vanskeligere å oppdage her. (Se faktaboks om hvorfor).

Kalde hav mer utsatt

Havforsuring skyldes at økt mengde CO2 tas opp av havet fordi CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har økt. De menneskeskapte årlige, globale CO2-utslippene var cirka 40 milliarder tonn i 2015, og har aldri vært høyere enn de er i dag.

 Norske havområder er spesielt sårbare for havforsuring og da særlig havområdene lengst i nord.  Kaldere hav har evne til å ta opp mer CO2 enn varmere vann.   Klimaendringene som gir økt nedbør, mer issmelting og økt avrenning fra elver, vil i tillegg svekke havets evne til å nøytralisere forsuringen.

Kaldtvannskoraller spesielt sårbare

 CO2 opptaket bidrar til at pH-verdien i havet synker, noe som gir surere hav. Dette påvirker livsbetingelsene for flere dyr og organismer i havområdene.  Når havet blir surere, blir det mindre karbonat, som er en viktig byggekloss for mange marine dyr og alger som bygger kalkhus.

 Kaldtvannskoraller er særlig sårbare når havet blir surere og kan i verste fall dø ut eller bli utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre.

 Langs norskekysten finnes det rike forekomster av rev dannet av kaldtvannskoraller.  Hvis den nederste delen av revstrukturen løses opp på grunn av surt hav, vil hele revet stå i fare for å kollapse.

-          Vi følger nøye med på hva som skjer med korallene og hvordan havforsuringen kan påvirke disse. Det gjennomføres derfor flere undersøkelser av koraller i år, i et område i Hardangerfjorden, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

Surt hav kan endre marint liv

Konsekvensene av havforsuringen er svært alvorlige på sikt.  Forskere har beregnet at forsuringen kan bli mangedoblet i løpet av dette århundret.  De største endringene forventes i Barentshavet, i områdene rundt Svalbard og i Polhavet.

-          Det er viktig at vi har god kunnskap om havforsuringen i norske havområder og følger med på utviklingen over tid, slik at vi er i stand til å oppdage endringer og eventuelle effekter i de marine økosystemene,  sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

- Nå har vi overvåket tilstanden over flere år, og det gjør at vi kan være sikre på at havforsuringen skyldes ytre påvirkninger og ikke bare er en del av naturlig variasjon, sier Hambro.

Det er ikke funnet direkte økologiske effekter som følge av havforsuring i norske havområder, men det er heller ikke foretatt systematisk overvåking av mulige biologiske effekter. Bakgrunnen for dette er at det gjenstår noe mer forskning  for å bestemme hvilke arter som bør overvåkes for å oppdage effekter av havforsuring, og hvilken overvåkingsmetode som kan brukes.

Miljødirektoratet og Bjerknessenteret arrangerer fagdag i Miljødirektoratet 14.september om havforsuring, hvor resultatene fra siste overvåkingsrapport også blir lagt fram. Fagdagen strømmes direkte. 

 

 

Relaterte lenker

Kontakt

seksjonsleder Kari Holden
industri-og havavdelingen
telefon 920 89 832

Tema