Bergen er en av byene som hadde bedre luftkvalitet i 2017 enn året før. Foto: Willy Haraldsen / Scanpix

Bedre luftkvalitet i 2017 enn året før

Målinger av luftforurensning i Norge viser lavere nivåer i fjor enn året før. Bortsett fra ved én målestasjon i Oslo var det ingen brudd på minimumskravene til utendørs luft i Norge i 2017. I 2016 var det seks steder som hadde høyere luftforurensning enn minimumskravene.

Mål om trygg luft

Minimumskravene til utendørs luft eller grenseverdiene som omtales her er juridisk bindende.

I tillegg har Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeidet kriterier for hvilke nivåer av luftforurensning som er trygge for de aller fleste, kalt luftkvalitetskriteriene. Disse er strengere enn grenseverdiene og er nivåer vi må etterstrebe å oppnå framover. Det er et nasjonalt mål at lufta i Norge skal være trygg, det vil si at nivåene er under luftkvalitetskriteriene.

Ansvar for lokal luftkvalitet

Kommunen er forurensningsmyndighet og skal sørge for å utrede tiltak hvis luftkvaliteten er nær grenseverdiene. Tiltakene skal iverksettes for å unngå overskridelser både på kort og lang sikt.

Kommunene skal også sørge for at lufta måles der det er krav om dette. Innbyggerne i kommunen skal bli informert om luftkvaliteten.

Forurenser, eksempelvis Statens vegvesen som er ansvarlig for statlige veier, har et selvstendig ansvar for å redusere utslippene.

Miljødirektoratet kan stille krav til hvordan kommunene kartlegger luftkvaliteten og utreder tiltak.

Det viser en foreløpig oppsummering av den lokale luftkvaliteten i Norge i 2017.

Måledataene fra 2017 er kvalitetssikret av kommunene, men skal også gjennomgås på nasjonalt nivå før de rapporteres til det europeiske miljøbyrået EEA. 

– Oppmerksomheten om helsefarene som følge av lokal luftforurensning har økt de siste årene. Mange kommuner gjør mye for å redusere problemet, og de har fått nye virkemidler fra staten som kan bidra til å bedre den lokale lufta, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet. 

Tall fra Folkehelseinstituttet for 2015 viser at Norges befolkning tapte over 17 000 friske leveår og over 1400 mennesker døde for tidlig som følge av lokal luftforurensning.

Veitrafikk 

I Norge er det først og fremst nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (grove og fine partikler PM10, og PM 2,5) som forringer den lokale luftkvaliteten.

Hovedkilden til utslipp av NO2 er veitrafikk, og minimumskravet eller grenseverdien for nivået av NO2, er et årsgjennomsnitt på 40 mikrogram per kubikkmeter luft.

For å finne ut hvordan kommunene ligger an sammenlignet med grenseverdiene, ser man på den målestasjonen som viser den høyeste verdien hvert år. Målestasjonene er plassert i henhold til et europeisk kvalitetssystem, og måler luftkvaliteten der folk går og oppholder seg, for eksempel langs veier med mye trafikk eller lengre unna trafikken (bakgrunnsstasjoner).

Laveste måling av NO2 på over 10 år

I 2016 hadde Oslo fire målestasjoner som målte nivåer av NO2 over grenseverdien, og det høyeste årsgjennomsnittet var da på 55 mikrogram per kubikkmeter luft. I 2017 var det til sammenlikning bare målestasjonen i Bygdøy allé som viste et for høyt årsgjennomsnitt i forhold til grensen.

Årsgjennomsnittet her var på 41 mikrogram per kubikkmeter luft og var det laveste målt i hovedstaden på over ti år. 

Også Bergen brøt grenseverdiene for NO2 i 2016, men ikke i fjor. I likhet med Oslo hadde Bergen det laveste målte årsgjennomsnittet av NO2 på over 10 år. Høyeste måling i 2017 viste 35 mikrogram pr kubikkmeter luft i årsgjennomsnitt.

 

Mindre svevestøv

Veitrafikk er også den viktigste kilden til dannelse av grovt svevestøv og skyldes slitasje av dekk og asfalt. Spesielt fører bruk av piggdekk til dannelse av svevestøv.

Myndighetene har satt en grense på 30 døgn i året hvor man kan ha en gjennomsnittlig konsentrasjon av svevestøv over 50 mikrogram per kubikkmeter luft. 

De foreløpige tallene for 2017 viser ingen slike overskridelser for svevestøv. I 2016 var Narvik og Tromsø over grenseverdien for PM10 (døgnmiddel).

 

Variasjoner fra år til år

Den lokale luftkvaliteten varierer fra år til år. Mange variable faktorer påvirker den lokale luftkvaliteten, blant annet variasjon i lokale utslipp, langtransport luftforurensing, hvilke tiltak som iverksettes av kommunene fra år til år og meteorologi. Det er derfor nødvendig å se på nivåene over tid for å kunne si noe om utviklingen går i riktig retning.

—Selv om 2017 ser ut til å ha vært et godt år for den lokale luftkvaliteten i Norge er det fortsatt flere kommuner som står fare for å overskride minimumskravene til god luftkvalitet i framtiden, sier Ellen Hambro. 

Vær og vind er med å bestemme hvilke nivåer av luftforurensning som oppstår. På kalde vinterdager med lite vind kan kald luft bli liggende stille ved bakken, mens varmere luft legger seg over som et lokk (inversjon). Når luften står stille kan konsentrasjonen av luftforurensning, spesielt NO2 fra trafikk og svevestøv (PM2.5) fra vedfyring, bli høy. 

På tørre dager med lite nedbør, fra høstens fremspring til vårens slutt, kan oppvirvling av veistøv føre til høye konsentrasjoner av svevestøv (PM10) i områder med mye trafikk.

Langsiktige tiltak

Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Er det fare for overskridelse må kommunen utarbeide en tiltaksutredning som inneholder en faglig utredning av luftkvaliteten og en politisk forankret handlingsplan for hva kommunen skal gjøre for å bedre luftkvaliteten. Forbedring av luftkvaliteten krever tiltak både på kort og lang sikt.

– Det er mest effektivt, og minst kostbart å iverksette langsiktige tiltak som holder luftforurensingen på lave nivåer over tid, sier Ellen Hambro. 

Langsiktige tiltak reduserer også antall hendelser der det blir nødvendig å iverksette strakstiltak.

Relaterte lenker

KONTAKT

seksjonsleder Anna von Streng Velken seksjon for transport og luftkvalitet,  telefon: 900 78 927

rådgiver Line Merete Karlsøen seksjon for transport og luftkvalitet, telefon: 452 58 220

Tema